auch ihr müßt verschwinden, eher sogar
als wir – wenngleich nicht früher als der freund,
von dem ich abschied nahm am busbahnhof,
und dem die krankheit kopf und nacken tief
zur brust hinunter schob, so daß er dastand
wie ihr. wie ihr, im kargen südpolar-
licht, das sein eigelb über federkleid
und latz verteilt, im frack, der von der leere
sich abhebt, all dem weiß, dem schelf- und packeis,
und jeder einsamer als ein pik-as;
wie komiker aus der stummfilmära
der schöpfung, harold oder hapag lloyd,
die dort, wo nichts mehr sein wird, weitertrotten –
kein eisberg, hell wie ein countertenor
singend in seinem kristall, keine kolonien,
kein lärm, nur junges meer, skyline um skyline
monströser schiffe, tausender container
auf schnellsten, bislang unbekannten routen
von hafen eins zu hafen zwei.
harrt aus, derweil die weibchen noch nach krill
und tintenfisch jagen; drängt euch zusammen
zu ganzen staatsbegräbnissen im jammern
von sturm und dunkel; wärmt wie einen gral
auf eurem fuß das eine, heile ei.
Tale til keiserpingvinene
også dere må forsvinne, tidligere sågar
enn oss – om ikke så snart som vennen
jeg tok avskjed med på busstasjonen,
han som fikk trykket hodet og nakken
ned mot brystet av sykdom, slik at han sto igjen
som dere. som dere, i det karrige sydpolar-
lyset som gnir sin eggeplomme utover fjærdrakt
og smekke, i snippkjolen som lar seg avtegne
mot tomheten og alt det hvite, shelf- og pakkis,
og hver av dere ensommere enn et sparess;
lik stumfilmæraens komikere
i skikkelsen til harold eller hapag lloyd,
som rusler videre der ingenting blir spart –
ingen isfjell, lyse som kontratenorens
sang i krystallet sitt, ingen kolonier,
ingen larm, bare ungt hav, skyliner på skyliner
av monstrøse skip, tusener av kontaineres
hurtige, hittil ukjente rutefart
fra den ene havnen til den neste.
hold ut, for ennå jager hunndyr etter krill
og blekksprut; treng dere sammen
til denne jamrende statsbegravelsen
av storm og mørke; varmer som en gral
ved foten deres det ene, hele egget.
/
Photo: Alberto Novelli – Villa Massimo.
//
Jan Wagner was born 1971 in Hamburg and has been living in Berlin since 1995. Poet, essayist, translator of Anglo-American poetry (Charles Simic, James Tate, Simon Armitage, Jo Shapcott, Sujata Bhatt, Matthew Sweeney, Robin Robertson and many others), he has published seven poetry collections since 2001, most recently Die Live Butterfly Show (2018). Regentonnenvariationen (“Rain Barrel Variations”), his sixth collection, won the Award of the Leipzig Bookfair in 2015; a Selected Poems 2001-2015 was published by Hanser Verlag in Spring 2016. Wagner’s poetry has been translated into forty languages. A selection in English (Self-Portrait With a Swarm of Bees. Selected Poems, translated by Iain Galbraith) was published in 2015 by Arc, UK; another English selection, translated by David Keplinger, came out in 2017 with Milkweed Editions, USA, under the title The Art of Topiary. Selected Poems. Wagner has received various scholarships and awards, among them the Anna-Seghers-Award (2004), the Friedrich-Hölderlin-Award (2011), the Zhongkun International Poetry Prize (China, 2017), the Georg-Büchner-Prize (2017), the Prix Max Jacob (France, 2020) and the PONT international literary prize for intercultural cooperation (Slovenia, 2021). He is a member of the German Academy of Language and Literature.
///
Vielen Dank an den Autor und seinen Übersetzer!
Asbjørn Stenmark har gjendiktet et fyldig utvalg av Wagners dikt til norsk under tittelen «Selvportrett med bisverm» (Solum Bokvennen, 2019). Denne gjendiktningen er på oppdrag fra Forfatternes klimaaksjon.