Nær Alamogordo, New Mexico, 16. juli 1945, klokken 05.30, detonerte den første atombomben. En mer avgjørende hendelse enn vi egentlig helt skjønner, og som har gått inn i historien som «Trinityprøvesprengningen». Startskuddet for en ivrig og overentusiastisk aktivitet som fortsatt foregår. Det skal vi ha, ingen annen art på planeten har vært i nærheten av å komme opp med tilsvarende, og der ligger vel også noe av grunnen til at så pass mange tullinger mener menneskets overlegenhet er bekreftet.
Ikke at det skulle være nødvendig. De aller fleste som besitter noen form for maktposisjon er tross alt psykopater, siden de utgjør den gruppen som har størst interesse av makt. Og psykopater trenger sjelden å få sin overlegenhet bekreftet – den er på en måte gitt. Trangen til bekreftelse tilfaller heller narsissistene – ikke helt uinteresserte i makt de heller, men av andre grunner. Det renner meg ellers i hu at noen en gang regnet ut hvor stor flate menneskeheten ville dekke hvis alle la seg på rygg inntil hverandre. Dette er så pass lenge siden at vi var et par milliarder færre i denne allerede perfekte verden, men den gang ville vi altså ha dekket Gotland. Dette er selvsagt noe jeg i første rekke husker i forbindelse med at gamlelandet nettopp søkte medlemskap i NATO sammen med Finland, og fordi Gotland er dritinteressant hvis man skal leke verdenskrig. Og jeg husker forbløffelsen over at det ikke var snakk om større plass enn som så. Hva hvis absolutt alle dro til Gotland og la seg ned et par timer? Jeg er helt sikker på at det ville fikset en god del av det vi sliter med her.
4–5 timers kjøretur fra Alamagordo, forbi Albuquerque og Santa Fe, ligger Taos – et tettsted på størrelse med Hommelvik, hvor det tidlig på 1990-tallet ble rapportert om en lavmeldt brumming som ikke lot seg lokalisere. Et fenomen som først ble registrert i Bristol, England i 1973, og som ser ut til å bare bli oppfattet av 2–4% av befolkningen. Lett å skulle bortforklare i en virkelighet hvor bakgrunnsstøy som oftest ikke er til å lure seg unna – men som gjerne vedvarer lenge etter at stålverket har lagt ned og strømmen er tatt. En slags konstant drone, like mye en vibrasjon som en lyd. Som alt annet av interesse lar den seg ikke måle. Som alt annet av interesse blir tanken avvist som oppspinn. Men, av hundre mennesker blir denne monotone brummingen fornemmet av tre, fire personer. Det ville vært lett å avfeie dem som de samme folka som er blitt bortført av aliens, men det er noe som virker riktig med tanken om at planeten også lager sin egen lyd.
Usikker på om jeg selv har erfart den frekvensen av vibrerende, knapt merkbar, men vedvarende monoton lyd, og hvis jeg lytter til kroppen så har jeg nok det. Det er overhodet noe besnærende med lyd. Det registreres mye rart på et lydopptak, og det er en grunn til hvorfor alle disse youtube-hipsterne driver og roter i kjelleren på forlatte institusjoner nattestid i håp om å snuble over et spøkelse. Eller så er det arv og miljø som spøker; det å besøke faren min på jobb på fabrikken som barn var å eksponeres for en djevelsk kakofoni. En vegg av industriell støy som druknet alt man eventuelt hadde å si. Jeg vil tro det har hatt noe å si for det jævla bråket som spinner på platespilleren min, men det interessante med det, sånn i retrospekt, er at jeg allerede da kunne høre rytmer, melodier og korsang inni denne ristende lydveggen.
Lyd er noe av det vi orienterer oss mest etter, sammen med lukt –der er andre arter av nødvendighet langt mer utviklet – så det oppstår fort en desorientering når noe med denne sansen ikke stemmer. En god venn mente å ha hørt Gud si navnet hans med streng og sint stemme da han i styrtregn kavet seg alene over en større parkeringsplass i Tønsberg for mange år siden. En skarp insisterende stemme som fortsatt resonerer i kjøttet, vil jeg tro. Men, poenget er, at hvis det er dønn stille – noe det jo aldri egentlig er noe sted – vil man selvsagt fornemme de mindre lydene bedre, og det burde vel sånn sett være ute i ørkenen forholdene ligger mest til rette for eventuelt å få med seg planetens egen motorlyd.
Ikke for å dra det for langt, men det er også en teori om at stemmene til de døde surfer inn i sfæren vår via andre lyder. At magnetfeltet forårsaker diverse lydfenomener. At større landområder til enhver tid er i en løsrivelsesprosess siden adskillige årtusen tilbake. Jeg skulle ønske jeg kunne sagt noe om den generelle akustikken på Gotland, men må med skam innrømme at jeg aldri har vært der. Men jeg har vært på en og annen øy, og alle som har vært det vet at det er annerledes, liksom lydbildet i Vest-Berlin ikke hadde alt for mange berøringspunkter med Øst-Berlin, og 33 år etter gjenforeningen er begge deler uansett noe helt annet igjen.
En av de aller mest radikale miljøaktivistene verden sett, muligens bare utfordret av Ted Kaczynski, er den langt mer myteomspunne og nå avdøde Charles Manson, som med sitt økologiske prosjekt ATWA (Air, Trees, Water, Animals) i flere tiår drev og formulerte en alt mer ugjennomtrengelig ideologi, på kanten til naturreligion, fra livstidscellen sin. Nå ville det muligens ikke i seg selv vært så alt for forstyrrende, men alle tilhengere sitter ikke i fengsel, og om du kontakter dem, skal du ikke se bort fra muligheten at de kommer hjem til deg og bor hos deg.
De to mest kjente, og også mest aktive, har sittet frihetsberøvet lengst. Sandra Good (15 år for å ha sendt drapstrusler til diverse internasjonale konglomerat som hadde gjort seg skyldig i forurensning), og Lynette «Squeky» Fromme (34 år for mordforsøk på daværende president Gerald Ford i 1975). Som alt annet i denne konteksten, var disse aksjonene motivert av et krav om respekt for alt levende, uforurenset luft, og rent vann.
Manson var heller ikke fremmed for lyder fra jordens indre, og skal ved en anledning ha klart å avdekke en underjordisk flod ute i Death Valley – noe som kom til å spille en rolle i den apokalyptiske kosmologi offentligheten fikk servert i forbindelse med rettssaken for denne serien med mord som, når sant skal sies, er den eneste grunnen til at vi vet om fyren i det hele tatt. Sant, jeg er over middels opptatt av saken, og har vært det helt siden jeg ble utsatt for slamringen på pappas jobb, men det gir ikke særlig mening å sitte i Trondheim og egentlig mene noe om det som i over 50 år har vært aktiv mytebygging fra begge sider av skranken.
Det er en trasig historie, men ATWA (som alternativt kan leses som All The Way Alive) ser fortsatt ut til å være til stede og har en relativt regelmessig aktivitet i sosiale medier. Like nådeløse i tonen som alltid, siden du enten er med dem i kampen for alt levende eller så er du på lag med døden – et utsagn som i hvert fall høres litt ut som noe en tidligere president en gang deklarerte i forbindelse med en langt mer skadelig manøver. I den merkelige dynamikk som oppsto mellom det faktiske og det fiktive, fikk Manson – en hillbilly og småtyv – først rolle som djevelen selv, så manipulativ og karismatisk guru, og så ikon og avatar for litt av hvert ute i den mørkeste marginen, men altså i første rekke en, skal vi si, «kontroversiell» miljøaktivist. Hvordan man enn velger å forholde seg – eller ikke – til den forhistorien som enten var et mareritt av diabolske proporsjoner eller en i utgangspunktet banal drug deal gone very very wrong, er det uomtvistelig sånn at fyren fikk ganske mye oppmerksomhet som konsekvens, og derfor også en plattform i offentligheten. Det er et understatement av et understatement. Det er også tilfelle at han opprettholdt en korrespondanse med den til enhver tid sittende presidenten fra cellen sin i fem tiår, men han overlevde ikke hele perioden til Donald Trump og det er usikkert om han gadd å skrive til ham.
Hvor kommer lyden fra ved en atomeksplosjon? Hvor går den? Og hva bærer den med seg?
Så går jeg langt ut i skogen og legger meg ned ved siden av den opptrampede stien og presser øret mot marken. Hvem er det som hører den grunntonen? De samme som mener jorden er firkantet og at den jødisk-negroide homosex-konspirasjonen eier det her stedet? Jeg vet, det ville vært enkelt å skylde alt på konspirasjonsteorier, men jeg vil i den forbindelse minne om at det bare trengs to personer for å etablere en konspirasjon. Går hjem, sjekker facebooksiden til ATWA. De mener utbruddet med apekopper er planlagt på forhånd. De er, kanskje ikke overraskende, svært skeptiske til all slags vaksinering. Det er greit, jeg er det og, selv om jeg er like skeptisk til motargumentene. Men at noe i teksturen rundt oss røyk i forbindelse med at vi begynte å kløyve atomer virker ikke usannsynlig, og at planeten brummer monotont for dem som kan høre det forekommer jo bare logisk. Vi lager ganske mye støy da. Det kan være det kollektivt underbevisste som klamrer seg til den tynne tråd livene våre henger i.
Det verste er ikke å dø. Det får vi tross alt ikke gjort noe særlig med, det er en del av dealen og prisen for å ha levd. Nei, det virkelig skumle er den åpenbare muligheten for før eller siden å oppnå det å aldri ha fantes. På den andre siden; det vil ikke være et problem for noen å reflektere noe særlig over, hvis ingen er til stede for å gjøre det, og den mørke surringen fra planetens indre vil fornemmes på den samme måten som det treet som faller i skogen, uten at en mann er der, og sier noe som fortsatt vil være feil, selv om det ikke er en kvinne der for å konstatere det. Vet dere, jeg ville foretrukket det, hvis alle bare kunne skjerpet seg, dratt en tur til Gotland og lagt seg nedpå litt for et stakkers øyeblikk. Både vi og planeten ville hatt godt av det.
/
Tommy Olsson er billedkunstner og fast kunstkritiker i Klassekampen.
//
Vi takker Fritt Ord for støtten!
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 