Packeis / Klaus Böldl / gjendiktet av Arild Vange

Ich saß auf einem Stein und schaute auf das dicht an dicht mit Eisschollen belegte Meer hinaus. Durchsetzt war das Packeis mit Eisbergen: einer ganz in der Nähe, ein nur wenige Meter hohes, aber mehrere hundert Quadratmeter umfassendes Plateau von matt türkisfarben erscheinendem Eis, das unendlich langsam, aber doch wahrnehmbar nach Süden trieb. Weiter weg aber war das Eismeer, über dem ein niedriger, in der frühen Nachmittagssonne glitzernder und funkelnder Kristallnebel zu stehen schien, von gewaltigen, an Alpenberge erinnernden Kolossen durchwoben, deren Steilwände in nachtblauen Schatten lagen, und in den porzellanweiß leuchtenden Himmel über dem Horizont zeichneten sich in graublauen Fernfarben bald Kathedralen von monströser Filigranität, bald die Skyline von Manhattan ab; Pagoden, Kühltürme, Pyramiden waren da auf einmal über die Meereslinie gehaucht, um sich im nächsten Moment, durch eine winzige, dem Auge gar nicht nachvollziehbare Veränderung der Linienführung in Moscheen, Raumbasen oder Bohrinseln zu verwandeln: als ob all die Umrisse und Formationen, die zu erinnern und hervorzurufen im Menschen angelegt ist, hier im Spiel von Licht und Eis immer schon tausendfach ausgesponnen und für Momente in Szene gesetzt worden seien.

Jeg satt på en stein og så utover havet hvor isflakene lå tett i tett. Pakkisen var full av isfjell: et av dem rett ved, bare noen få meter høyt, men med et flere hundre kvadratmeter stort platå av matt turkisfarget is som kom til syne og beveget seg sørover, uendelig langsomt, men likevel merkbart. Men lenger borte var ishavet, hvor det så ut som om det lå en lav, glitrende og funklende krystalltåke i den tidlige ettermiddagssolen, gjennomvevet av kolosser som minnet om veldige alpefjell, med stupbratte vegger som lå i nattblå skygger, og på himmelen som lyste porselenshvitt over horisonten avtegnet det seg først katedraler av monstrøs filigranitet i de gråblå fargene i det fjerne, deretter Manhattans skyline; pagoder, kjøletårn og pyramider ble med ett beveget bortover havflaten, for så å bli forvandlet til moskeer, rombaser eller boreøyer gjennom en ørliten forandring i linjeføringen, som ikke var mulig å få med seg med det blotte øyet: som om alle omrissene og formasjonene som det faller oss mennesker naturlig å minnes og vekke til live, utallige ganger var blitt spunnet videre i et spill av lys og is, iscenesatt i korte øyeblikk.

/

Aus «Die fernen Inseln», Fischer Verlag, 2005.

Kurzbio: Klaus Böldl debütierte 1997 mit dem Roman Studie in Kristallbildung. Der Roman Der Atem der Vögel wurde 2020 von Arild Vange ins Norwegische übersetzt. Böldl lehrt seit 2007 an der Universität Kiel Literatur- und Kulturgeschichte des skandinavischen Mittelalters.

Foto: Privat

//

Arild Vange (f. 1955) er forfatter og oversetter/gjendikter. Han debuterte i 1990 med en roman og har senere utgitt 7 diktbøker og to tekst/billedbøker med billedkunstneren Per Formo. I 2019 mottok han NTNUs litteraturpris for den sjangeroverskridende prosaboken Livet i luftene. Vange har dessuten gjendiktet og oversatt en rekke tyskspråklige forfattere til norsk, derunder Franz Kafka, Yoko Tawada, Georg Trakl, Anja Utler og Peter Waterhouse. Siste utgivelse: Crossworks (BeijingTrondheim 2022), et samarbeid med den tyske fotografen Klaus Fröhlich.

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑