Ostap Slyvynsky / Donbas coal industry: between a difficult past and an unknown future

Photo: Valentyn Kuzan

Russia’s aggression against Ukraine, which has been ongoing since 2014 and took the form of an open armed invasion in 2022, was from the very beginning centered around the region called Donbas. In Russian (and often also in foreign pro-Russian) media, this region is considered as “having the right to self-determination”, “debatable” or – in line with Putin’s pseudo-history – even “historically Russian”. Russian ideological and political manipulation around Donbas is often compared with the situation around the Georgian regions of Abkhazia and South Ossetia, which also gained pseudo-independence due to military support of the Russian Federation and have remained in their status of unrecognized states under Russian political and military control to the present day. However, the independence aspirations of the peoples of Abkhazia and Ossetia were based on the obvious ethnic identity, cultural and linguistic specificity, which determined the distinctiveness of these groups against the background of the cultural landscape of the region. We cannot see anything like that in Donbas.

Les mer «Ostap Slyvynsky / Donbas coal industry: between a difficult past and an unknown future»

Rundt Lemströms kanal / Jo Eggen

Rundt Lemströms kanal

Wikipedia påstår at tsaren

brukte finske fanger

for å grave ut kanalen

Les mer «Rundt Lemströms kanal / Jo Eggen»

Angèle Paoli / De la colère à l’espoir, un cheminement / Oversatt til norsk av Naїd Mubalegh:

Couleur-colère / Colère-couleur. Qu’est-ce qui, dans ton esprit, relie la colère à la couleur du temps ? Le temps est au sirocco. Un temps d’été et de désert. Une vision d’ergs et de sable qui obscurcit le ciel. Souffle retenu sous une chape de plomb. Tu es colère aujourd’hui. Et nous ne sommes qu’au début du mois de mars. Le ciel est à la course des nuages gris. La mer est forte, d’un tout autre gris. Un gris acier. Un gris coupant. Et déjà, avec cette tiédeur inhabituelle de l’air, le spectre de la sécheresse s’avance. Il fait chaud et marcher d’un bon pas sur la route ne sera bientôt plus possible. Il a pourtant plu ces jours-ci. Une pluie fine et bienfaisante, qui a mis le maquis au vert. Après des semaines d’une chaleur précoce, le froid s’est à nouveau abattu, couvrant de neige les cimes les plus proches. Torrents et cascades déboulent le long des pentes. L’eau coule à gros bouillons. D’où vient-elle ? On dit qu’elle vient du continent, par vases communicants sous la mer. Incrédule, tu n’imagines rien d’autre qu’une descente spontanée partie des sommets enneigés.

Les mer «Angèle Paoli / De la colère à l’espoir, un cheminement / Oversatt til norsk av Naїd Mubalegh:»

Andrei Kurkov / Ukraine. Ecological Apocalypse now

I now know exactly what the Apocalypse looks like.  Raging torrents of murky water that sweep everything living and dead before them into the abyss, killing thousands of deer and roe deer, cows and goats, tens of thousands of hedgehogs, hundreds of people.

These torrents sweep away the top layer of soil from the land and flood the cemeteries disturbing the graves of Ukrainian soldiers and civilians killed by Russian missiles and drones. On the flooded land, the water becomes deoxygenated and fish die in their thousands of tons. Then wells are flooded with this poisonous water, wells that only yesterday supplied the life source of the local population.

Les mer «Andrei Kurkov / Ukraine. Ecological Apocalypse now»

Svanhild Telnes / Himmelen græt for døyande dyr

Svanhild Amdal Telnes (f.1994) er psykolog og forfattar. I 2018 debuterte ho med diktsamlinga Om nettene brukar mor dråpeteljar som vart nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Ho fylgde opp med diktsamlinga Å jage ein hjort i døden (2021) og fekk i 2022 Bokhandlerforeningens forfattarstipend for bøkene sine.

Les mer «Svanhild Telnes / Himmelen græt for døyande dyr»

Erling og Jonas Kittelsen/ Om krigen midt i et mislykket oljeeventyr

Jonas Kittelsen: Jeg tror ikke de voksne helt forstår sorgen over å bli fratatt sin samtid. Men jeg skylder ikke på deg eller din generasjon, det er kulturen og systemene våre vi må endre. I går kom jeg over en forskningsrapport fra Stockholm Peace Institute som viser at verden brukte like mye penger på våpen i 2022 som den anslåtte prislappen for å løse klima- og naturkrisen; 2300 milliarder dollar.[1] Er det ikke noe alvorlig galt med kulturen vår når vi bruker så enorme summer på våpen med den største selvfølge, mens samme prislapp anses for høy til å sikre grunnleggende livsvilkår for alt framtidig liv?

Erling Kittelsen (Pappa): Det har lenge vært en politisk konsentrasjon rundt maktbalanse. Forestillingen er feil helt ned i rota. Balanse er det mest ømfintlige av alt, og hva er det vi måler mot hverandre, jo, våpen, andre motstandsformer måles ikke. Det skal bare et vipp til så er vi i ubalanse. Når vi så sementerer den balansen, er det ikke balanse heller, men mani. Følgen er for eksempel angrepskrigere som raver rusa rundt med ødeleggelsesvåpen og gjerne blir lurt trill rundt av den lokale gerilja. En konstruerer en ide om to angrepsmakter som skal avskrekke hverandre. I stedet for å sørge for mer fleksibilitet i verden som et hele. Det er etablert i oss å kjempe for vårt demokrati og vår frihet med økte bevilgninger til ødeleggelsesvåpen, angsten er vårt mest fredsbevarende våpen. Derfor ble også NATOS statutter uten videre debatt dreid mot å tillate angrepskrig etter Kosovokrigen.

Les mer «Erling og Jonas Kittelsen/ Om krigen midt i et mislykket oljeeventyr»

BLOKER KATASTROFEN! / CARSTEN JENSEN

Da jeg i maj sidste år tilbragte otte timer på Bellahøj Politistation efter at være blevet arresteret som klima-demonstrant, gjorde jeg en forbløffende opdagelse. Politiet er tilsyneladende uvidende om en af Grundlovens meste elementære regler.

Det er ikke politiet, der skriver lovene. Det gør Folketinget, og det er heller ikke politiet, der bestemmer, hvor stor en straf en anholdt skal have. Det er domstolene, der afgør en anklagets skyld eller uskyld. Det kaldes også magtens tredeling.

Det ved de ikke noget om på Bellahøjs Politistation. Det første, en overordnet betjent sagde til mig, da jeg blev fremstillet for ham, var, at jeg stod til halvandet års fængsel. Så tilføjede han med et triumferende grin: “Jeg går ud fra, at du havde lavet en cost-benefit analyse, før du lod dig anholde.”

Les mer «BLOKER KATASTROFEN! / CARSTEN JENSEN»

Turismens herskap og tjenere

India 2020: En vestlig turist fotograferer en hellig mann under Shiva-festivalen i Varanasi. Fra utstillingen «Under en svart sol». Foto: Rune Eraker

I det globale overflodssamfunnet utgjør feriereiser kanskje den største industrien. Samtidig viderefører de kolonialismen i det globale sør.

// Av Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved UiO

Turismen utgjør en av verdens største økonomiske virksomheter, med stort og smått kanskje den største. Det har vært anslått at 10 prosent av verdensøkonomien inngår i turismens apparat. Det omfatter jo ikke bare om hoteller, flyselskaper, guider og restauranter, men også en underskog av tjenesteytere – fra taxisjåfører til solbrilleselgere – som er økonomisk avhengige av pengesterke besøkende.

Les mer «Turismens herskap og tjenere»

Iryna Shuvalova / triptyk om det store vannet / great water triptych / Translated by ariel rosé & Uilleam Blacker

Photo: Olga Zakrevska

You can read the Norwegian and English translations below:

Оригінали віршів українською — нижче на цій сторінці.

Les mer «Iryna Shuvalova / triptyk om det store vannet / great water triptych / Translated by ariel rosé & Uilleam Blacker»

Klimaaksjonens første tiår / Av Freddy Fjellheim

«Forfattere må stille de radikale spørsmålene som rokker ved språkets makt og maktens språk.»

Miljøkriser verden rundt forsterker hverandre. Når det blir målt rekordhøye 37 C i Andesfjellene og temperaturen samtidig øker i lavlandet, er det et forvarsel om ufattelige konsekvenser for helse, drikkevannsforsyning og matproduksjon på et helt kontinent. Hvor skal flyktningene reise når klimaomveltningene også rammer de rike landene i full skala? Hvem skal komme dem til unnsetning? De rike landene er påholdne med flyktninger; de fattige landene mer sjenerøse. Når polene smelter vil havnivået stige over hele verden. Hvor skal mennesker flykte? Flommen og jordskredene i vårt eget land er bare en første påminnelse om lidelsene mennesker og natur blir utsatt for. Kan nordmenn snart endre velgeratferd?

Les mer «Klimaaksjonens første tiår / Av Freddy Fjellheim»

Tore Stubberud / Gleden i beitene

I nesten tredve år har livet mitt med økologiske ammekuer vært en beskjeftigelse, ved siden av bøkene. Ammekua beiter opptil 7 måneder i året, kalven får all melken, og lever med moren. Er det vått, går de inn; men i snø og hardfrost elsker de å bli foret ute, ruller seg uten at noen har lært dem det. Er det grønt, beiter de, går på sine fire ben, og forvandler med sine fire mager helt lokalt gress, urter, bladverk til kjøtt. Ammekuer har gamle, kloke øyne, og har aldri hørt om Gro Harlem Brundtland, få har de hørt om; de er i bare deler av din verden, og i en annen verden. Sin egen.

Les mer «Tore Stubberud / Gleden i beitene»

Freddy Fjellheim / «Ung må verden ennu være». Eros, stillhet og aksjon:

Hvis vi skal redde demokratiet ved å temme naturkreftene, må vi våge å stille uortodokse spørsmål og tenke uhørte tanker.

Unge folk er i krise, gjentas det ofte, mens andre stedig hevder at det går de unge «forbausende bra». At pandemien forårsaket psykososiale utfordringer for en hel generasjon, er likevel hevet over tvil. Hva om kriser tross smerte og lidelse i dag er et sunnere tegn enn en viss tilfredshet ville være?

Les mer «Freddy Fjellheim / «Ung må verden ennu være». Eros, stillhet og aksjon:»

David Zimmerman / Tänger

Foto: Agnes Herbert Jagrelius

/ David Zimmerman (f 1993) är poet, kritiker och redaktör för poesitidskriften Lyrikvännen. Han har givit ur poesiböckerna Mal (2017) och Ljus och strålning (2019). Bor med sin familj i Malmö. 

Les mer «David Zimmerman / Tänger»

Skjønnhetens økologi / Erland Kiøsterud

Lynet slår ned, og et tre tar fyr. Insektene føler varmen og prøver å fjerne seg. Fuglene sanser røyken og legger seg på vingene. Apekattene hører fuglenes skrik og setter etter. Villsvinet sanser fuglenes og apekattenes flukt gjennom skogen og følger på. Et menneskedyr ser ilden og ringer brannvesenet. Sirenene og de blinkende lysene fra de røde bilene i full fart ut av byen får sykler og fotgjengere, busser og biler til å vike til side. Den som ikke tolker signalene rundt seg riktig, er i fare.[i]

Les mer «Skjønnhetens økologi / Erland Kiøsterud»

Lyuba Yakimchuk / Da det var over / When the War Was Over / Translated by ariel rosé & Oksana Maksymchuk

Photo: Alina Ruda, The Ukrainians

You can read the Norwegian and English translations below:

Оригінали віршів українською — нижче на цій сторінці.

Les mer «Lyuba Yakimchuk / Da det var over / When the War Was Over / Translated by ariel rosé & Oksana Maksymchuk»

Arrival to Valencia / Chegada a Valência / Maria João Cantinho

I stepped on the ground of Valencia and wept like a child
Perhaps I had glanced to the sky, once more,
While tears burnt my skin.

This is me, the black of ulcerated flesh
This is my wound
What is left of a man
A sick animal, kneeling
In the wreckage of his memory.

I stepped on the ground of Valencia and wept like a child
Left my dead behind
Behind my tongue
And my dreams,
My soul, dying
By the blows of its executioners.

Les mer «Arrival to Valencia / Chegada a Valência / Maria João Cantinho»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑