I en tid hvor debatten om islam og muslimer altfor ofte handler om vold, terror og krig, kan det være nyttig å se på noen andre sider ved religionen.
Min egen inngang til naturtemaet ble inspirert av en agnostisk jødisk forsker og forfatter, Leslie Hazleton, som snakker om Koranens bilde av paradiset. I Koranens paradis finnes hager med sildrende bekker, litt ulikt det enkelte antimuslimer (og noen muslimer) synes å mene. Hazleton nevner også Koranens fokus på menneskets forvalteransvar og en miljøbevissthet hun ikke finner i andre hellige tekster. Jeg har alltid vært opptatt av miljø- og klimaspørsmål, og samtidig interessert meg for religion og religiøse problemstillinger. Jeg hadde bare ikke koblet disse to feltene tidligere, selv om jeg vokste opp med en forståelse av at vi alle har et ansvar for annet liv, og at det å plage eller drepe dyr for sin egen fornøyelses skyld er feil. Hazleton vekket en nysgjerrighet både i den religiøse og klimabevisste delen av meg, om forbindelser mellom tro og miljøbevissthet, og om hvorvidt miljøengasjement kan funderes i Koranen.
Enhver tekst kan leses og forstås på en rekke ulike måter. En levende tekst må også leses med hensyn til tiden og hendelsene som ligger til grunn for den, men også tiden og de hendelsene den leses inn i. Så også Koranen. Muslimer vil ofte hevde at Koranen bare er Koranen når den leses på originalspråket, arabisk. Også for meg er dette et viktig poeng. Det handler ganske enkelt om at enhver oversettelse bringer inn et element av tolkning.
Likevel: Vi må bruke oversettelser. I denne artikkelen har jeg valgt å bruke Einar Bergs oversettelse, fordi den er lett tilgjengelig på nett (Islam.no) og holder et høyt språklig nivå. Noen av Bergs tolkninger er omstridte, men oversettelsen fungerer greit for vårt formål.
VÅRT EGET ANSVAR
Et eksempel på tolkningsspørsmålet ser vi av følgende vers:
Fordervelse og ødeleggelse er å se på land og hav, ved det menneskene ved sine henders verk har oppnådd, så Han kan gi dem å smake litt av det de har stelt i stand, så de må vende om! (30:41)
I tillegg kan vi lese i et annet vers:
Men strev, midt i alt som Gud har gitt deg, etter den evige bolig. Dog, glem ikke din andel i denne verden, og gjør godt, som Gud har gjort godt mot deg. Søk ikke å stifte ufred på jorden. Gud holder ikke av dem som stifter ufred og elendighet. (28:77)
Det er flere ting som kan utledes fra disse skriftstedene. De handler om muligheten og kraften mennesket har til å spre ødeleggelse.
I vår kontekst kan versene lett tolkes som forurensing og de miljø- og klimautfordringer som vi står overfor grunnet menneskeskapte klimaendringer (andre har tolket linjene til å handle om å spre ufred og bruker dem blant annet til å fordømme terror – tolknings- mulighetene er mange). Det første verset tar for seg hvordan mennesket rammes av den samme skade som det selv forvolder naturen – menneskets eget ansvar. Mennesket etableres her som en del av naturen. Det finnes et element av håp og en advarsel om å snu når man ser de skadene vår atferd fører til. I det andre verset fremheves viktigheten av både dette livet, og det som kommer etter. Mennesket bes om å gjøre godt igjen det Gud har gjort godt mot oss, og får klar beskjed om ikke å spre ufred på jorden.
VERDIEN AV DYR, PLANTER OG INSEKTER
Koranen viser også til dyrene – og at de former samfunn på lik linje med menneskene. Dette kan og bør være et utgangspunkt for en langt mer human tilnærming til dyr, jamfør følgende vers:
Det finnes ikke dyr på jorden eller fugl på vingen uten at de utgjør samfunn, som dere. Vi har ikke oversett noe i Boken. Og så samles de hos sin Herre. (6:38)
Hver skapning har sin rolle å forvalte i et økosystem, og fjerning av disse kan skape uforutsette problemer, til ettertanke for oss alle. I tillegg påminnes vi i et annet vers om at hele skapelsen priser den samme Herre som vi gjør, noe som bør få oss til å reflektere over våre forpliktelser ikke bare overfor andre mennesker, men også våre andre medskapninger. Dette kommer klart frem her:
De syv himler og jorden og alle som i dem er, priser Ham. Det finnes intet som ikke lovpriser Ham, men dere oppfatter ikke deres lovprisning. Han er mild, tilgivende. (17:44)
Du har vel sett hvordan alt i himlene og på jord, sol og måne, stjerner og fjell, trær og dyr, og mange mennesker, bøyer seg i ærefrykt for Gud. Men mange rammes av straffen. Og den Gud fornedrer, kan ingen gjenreise i ære. Gud handler slik Han bestemmer. (22:18)
Dette kommer enda tydeligere frem når disse andre levende vesenene også blir til tegn fra Gud, noe med et høyere formål. Koranen sier:
Av Hans tegn er skapelsen av himlene og jorden, og alt Han har spredt utover i dem av levende kryp. Og Han har makt til å samle dem når Han vil. (42:29)
Mennesket påminnes i Koranen også om at skapelsen er større enn mennesket, noe vi vel ofte overser. Dyrene er ikke bare menneskets tjenere – de har selvstendig verdi. Her kan det være greit også å ta inn over seg at Koranen ikke ser seg selv som et budskap til muslimer, men til menneskeheten. Koranen sier:
Sannelig, skapelsen av himlene og jorden er større verk enn skapelsen av menneskene. Men folk flest vet det ikke. (40:57)
KLIMAKAMP OG MATERIALISME
Miljø- og klimautviklingen er noe vi alle bør være bekymret over. Livet i seg selv er hellig, ifølge islam. Det samme kan sies om alt i naturen: «Hele jorden er en moské», som profeten skal ha sagt. Mange vers i Koranen handler om naturen, jorden og dens ressurser. Mennesket presenteres som en forvalter på vegne av Gud, med det ansvaret man skal være seg bevisst som følge av dette. Dette innebærer, slik jeg og mange andre forstår det, ikke bare et ansvar overfor andre mennesker, men hele skaperverket, om å behandle dette med respekt og ansvarlighet. Koranen fokuserer i veldig stor grad på naturen som et bevis på Guds eksistens og advarer mot å forpurre balansen i naturen:
Himmelen har Han hevet opp. Han har satt Vekten (likevekten), så kluss ikke dere med vekten, men gi rett vekt, og snyt ikke på vekten! Jorden har han lagt på plass for alle skapninger. (55:7–10)
Mennesket er ikke herre over naturen, men forvalter den, og med det følger et ansvar man må svare for på dommens dag. Den materialismen vi ser råde i dag, «eie-mest-mentaliteten», som Koranen kaller den, fordømmes kraftig:
Eie-mest-mentaliteten opptar dere, til dere går til gravene! (102:1–2)
Og så, på den dag, skal dere visselig få svare for velstanden. (102:8)
Koranen peker også på overforbruk som et problem. Mennesket skal høste av naturen, men ikke misbruke og ødelegge den.
Det er Han som har latt vokse frem haver med og uten vintrær på rekker, palmer og vekster med forskjellige slags frukter, oliven og granatepler, likt og ulikt. Spis av deres frukter når de bærer frukt, og gi det som tilbørlig er på innhøstingsdagen, men sløs ikke! Han liker ikke sløsere! (6:141)
Det finnes fortellinger om hvordan profeten Muhammed skapte fristeder og naturreservater for planter og dyr, på arabisk kalt hima, et ord som bokstavelig kan oversettes til «beskyttet område». Han oppmuntret til å behandle naturen med respekt og ansvarlighet og skal ha sagt noe slikt som at enhver som plantet et tre, ville få Herrens gunst så lenge levende vesener fikk nytte av det. For muslimer er det derfor en god gjerning å plante trær. Profeten oppfordret også sterkt til å dele, spesielt hvis det gjaldt å dekke grunnleggende behov. Dette prinsippet går det an å slutte seg til, enten man er troende eller ikke.
RELIGIONENS ROLLE UNDER KLIMAKRISEN
Religion er en kraft, en sterk kraft, og – til en viss grad, i alle fall – en voksende kraft.
En kraft jeg mener kan rettes mot de store utfordringene vi står overfor. Utfordringen til de ulike religiøse lederne er å greie å mobilisere til klimakamp. De må finne religiøst baserte budskap som inspirerer til klimatiltak, på et personlig plan så vel som på et samfunnsmessig. Dette er ikke en diskusjon om hvorvidt den ene eller den andre religionen er rett. Vi muslimer bør dermed kappes om å gjøre gode gjerninger med andre, som Koranen uttrykker det.
Om Gud hadde villet, kunne Han gjort dere til et samlet trossamfunn, men Han ønsket å stille dere på prøve ved det Han har gitt dere.
Så kappes i å gjøre det gode! Til Gud skal dere alle vende tilbake. Han vil redegjøre for det dere var uenige om. (5:48)
Avslutningsvis vil jeg ta opp en siste oppfordring til oss alle fra Koranen, noe som er verdt å ta inn over seg uansett om vi tror på Gud eller ikke:
Den Barmhjertiges tjenere er de som vandrer ydmykt på jorden, som når de uvitende tiltaler dem, svarer: «Fred!» (25:63)
Vi har sett at det er mye materiale i Koranen og muslimske tradisjoner for den som vil møte klimatrusselen. Utfordringen for hver og en av oss er faktisk å ta tak – på personlig så vel som samfunnsmessig nivå – slik at vi kommer oss gjennom denne krisen og skaper en bedre fremtid for kommende generasjoner.
- Video fra TEDx talk, besøkt 20.01.17 https:// youtube.com/ watch?v=3Y2Or0LlO6g&t=11s
- Hima as ‘Living Sanctuaries’: An Approach to Wetlands Conser- vation from the Perspective of Shari’a Law Procedia – Social and Behavioral Sciences Volume 105, 3 December 2013, Pages 476–483, AicE-Bs 2013 London (Asia Pacific International Conference on Environment-Behaviour Studies), 4–6 September 2013
SHOAIB SULTAN er politiker i Miljøpartiet De Grønne og medlem i Oslo bystyre. Han er tidligere sekretær i Islamsk Råd og jobber nå som rådgiver for Antirasistisk Senter. Vi takker forfatteren og Samtiden for tilltatelsen til å publisere artikkelen!
Klikk på bildet for mer informasjon om dette nummeret av Samtiden /
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 