/ Foto: Rolf M. Aagaard
Tranene har ødelagt min søkehistorie fullstendig.
Språk er to-vendig teknologi.
Siles gjennom mennesker.
Eget avtrykk er virus.
Slam.
Produktrester.
Flass.
Retninger er oppskrytt.
Stedet er her, tiden er nå.
Det er ganske random.
Likevel helt unikt.
Tilfeldigvis spørsmål om perspektiv.
Kunst finnes på en skala.
Skala er latin og betyr stige.
Kall det optikk.
Spinoza ble blind av å støpe linser.
Det brant han ikke for.
Kan du tenke deg noe mer gjennomsiktig støv enn glasstøv?
Øynene vokste ut av hodet.
Historisk sett.
Popp.
Eller, det sa PLOPP da øynene falt uti verden.
Vi har gitt oss hen til teknologien.
Petersplassen er sikkert full av folk nå.
Om to hundre år var kroppene våre oppløst.
Ikke engang ting.
Det kunne, egentlig, vært til vårt beste, å være del av noe større.
Antigone antigone kalte Linné tranen.
Menn og trær mister håret fra toppen først.
Trær sprer seg med vinden.
De skal alltid være så dramatiske.
Fuglene på landet er minst to kapitel.
Ett kilo meitemark, slyngende i tarmsystemet.
Tranen er i slekt med storken.
Å være barnløs er ingen skjebne.
Barn er fysisk forankret i oseanfølelsen.
Kunst er å mestre sine assosiasjoner.
Mestring er å gi seg hen.
Er det fest?
Næh, traneskrik.
Og siden blafrer.
Stillhet, hva er det?
Vinden streifer i trekroner i treverksveggene.
Klukkende i brønnen.
Surkling lengst nedi lungene
Et nedlagt sagverk i de svenske skogene.
Vannfall på en drøy meter.
Forsärla reder under fossen.
Eneste fugl med så høy sang at den høres over fossefallsbruset.
Gul og hvit som citronfjärild.
Som gåsungene.
Et kantet badekar ligger tomt for fôr på tunet.
Dyrene er kjørt bort.
Heller ikke de døde naturlige døder.
Over i jorden den der hvite knoken.
Den der surklende neven.
Marg er vi.
Sola kaster opp alle himmelretninger.
Barn leker med lysbrytere.
Nøden lurer rundt hjørnet.
Når man har fått sine egne barn vil man høre hva de gamle sa.
Hva sa du?
Oteren er tilbake.
Slafser og glor.
Schlafsa sjafse.
Hva sa du?
Schlafsa sjafse.
Jeg kjente den først ikke igjen.
Siden så jeg jeg hadde sett en oter i en tv-reklame.
Ansiktene er lysere innenfra.
Liksom gåsungene spankulerer på seg fjær.
Smykker seg med aldring.
Gränsleggingsprotokollene interesserer nok et mindretall.
Grenselegging er vår tids – dette årets – heteste sak.
Skogen er et kulturmuseum.
Viser fram gran fra kongler.
Tømmer dem for frø, ekornaktig.
Sår frøene i jord, drivhus.
Setter ut plantene etter avvirkningen.
Stammene skal til sagen.
Hest og kjerre eller fløtet i elva.
Slipes sønder til grøt.
Kokes opp, vaskes til, blandes med lokalprodusert svovelsyre.
Papirmassen tørker sakte innfor rammene.
Avisene leses fort.
Det gamle europa synker under Øresundsbroa.
Vi patter på oksygenstilførselen.
I det norske akvariet.
Gjennomsiktig som glasstøv
For tretti år siden stoppet ikke en gang tranene.
Numera, här.
//
Vi takker Morten Langeland for diktet som ble skrevet til Klimaaksjonen på Månefestivalen.
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 