Nickole Brown: Mercy / audio

Photograph by Kristin Shelly /

NWCC is so happy to introduce Nickole Brown to our readers, also because she is a new member of our Editorial Board.

After studying literature at Oxford University Brown became the editorial assistant for the late Hunter S. Thompson. She worked at the independent literary press Sarabande Books for ten years. Her first collection, Sister, a novel-in-poems, was first published in 2007 by Red Hen Press and a new edition will be reissued by Sibling Rivalry Press in 2018. Her second book, a biography-in-poems called Fanny Says, came out from BOA Editions in 2015, and the audio book of that collection is now available. She was an Assistant Professor at the University of Arkansas at Little Rock for four years until she gave up her beloved time in the classroom in hope of writing full time. Currently, she is the Editor for the Marie Alexander Poetry Series and teaches periodically at a number of venues, including the Sewanee School of Letters MFA Program, the Great Smokies Writing Program at UNCA, and the Hindman Settlement School. She lives with her wife, poet Jessica Jacobs, in Asheville, NC, where she volunteers at a four different animal sanctuaries. Currently, she’s at work on a bestiary of sorts about these animals.

NWCC says thank you for the poem! /

 

Les mer «Nickole Brown: Mercy / audio»

A People´s Archive of Sinking and Melting / Billedlig talt

/ Klikk på tittelen for bedre lesbarhet

 

Folk som bor på steder der klimaendringer medfører enten nåværende eller fremtidige forsvinninger, inviteres til å sende inn bidrag til et Folkearkiv.

Arkivet er en voksende samling av gjenstander. Disse er bidrag fra folk på slike steder som enten kan forsvinne eller som allerede har blitt ubeboelige – på grunn av de fysiske, politiske, og økonomiske følgene av klimaendring, f.eks. smeltende isbreer, stigende havnivå, kyst-erosjon og forørkning.

Organisert som «felles, men differensierte» samlinger utgjør de innsendte bidragene en nedtegnelse av vitnesbyrd som er samlet inn i fellesskap, samt et arkiv av det fremtidige – det som vil ha vært.

Fra 2016 inneholder arkivet bidrag fra Anversøya (Antarktis), Kapp Verde, Grønland, Kivalina (Alaska), Nepal, New Orleans, New York City, Panama, Peru, Senegal og Tuvalu.

Les mer «A People´s Archive of Sinking and Melting / Billedlig talt»

SE PÅ KONGLENE / Monica Isakstuen

Foto: Paal Audestad

 

Du må love å ikke fortelle dette videre. Saken er den at jeg har store problemer med å huske hvilket søppelspann som er ment til hva. Og hvis jeg selv svikter på detaljnivå, hvordan skal jeg da gjøre barna mine til ansvarlige mennesker med blikk for globale sammenhenger? Jeg vet jo for eksempel at det ikke heter søppelspann lenger, ettersom søppel strengt tatt ikke er søppel men avfall, og siden avfallet skal sorteres i kategorier som plast, metall, papir, våtorganisk, og dessuten er spann noe som små barn i en eller annen Prøysen-sang plukket blåbær i. Det heter avfallsbeholder. Uansett. Følgende episode utspiller seg til stadighet: at jeg blir stående i villrede foran et åpent skap under kjøkkenvasken hos moren min eller broren min eller venner jeg besøker, noen av dem har ikke skap engang, men skuff. Kjøkken til forveksling lik en gigantisk kommode: Glass- og koppskuff, bestikkskuff, redskapsskuff, tallerkenskuff, matskuff, kjøleskuff og til sist; kildesorteringsskuffen ­– full av beholdere til avfall.

Les mer «SE PÅ KONGLENE / Monica Isakstuen»

Torgeir Rebolledo Pedersen: Hvem har heist sin flaggspett opp / video

Av Torgeir Rebolledo Pedersen

 

Hvem har heist

sin flaggspett opp

igjen i dagen

vakre hviledagen Gud

og Hvermanns hviledag

hvem er det

som vil minne meg på

hva jeg har slått rot i

selve livet?

Les mer «Torgeir Rebolledo Pedersen: Hvem har heist sin flaggspett opp / video»

Signe Gjessing: Med let rystende hænder

Fotograf: Robin Skjoldborg, 2013

 

Med let rystende hænder udhuler jeg solen og skriger grå hede ind i den, pladsens hede, hvor duerne er, deres største suk hidtil, som et nedtrådt hav, er en plads i solen, en åben plads, såret åbnes som et ubestøvet formiddagsblad

Les mer «Signe Gjessing: Med let rystende hænder»

Helene Hovden Hareide: Vekkarklokker for bjørnar

Passbilde

I

 

            og så er det nokon som dreg

dyna av dei og skrik

 

Les mer «Helene Hovden Hareide: Vekkarklokker for bjørnar»

Sivilisasjon og evighetsspill: Kritisk taoisme for det tredje årtusen

        / Essay av Anders Dunker
I vår tid, der menneskenes livsmaskinerier trekker jordens klimasystemer ut av deres allerede ustø balanse, innser vi at sivilisasjonen dypest sett ikke er naturens motsetning, men dens lærling.
  1. Å beherske er å adlyde

Kanskje er en dyptgripende historisk endring på vei når det vi løselig omtaler som et «samspill med naturen», virkelig begynner å forstås som et spill – eller en lang rekke spill-lignende praksiser – der vi bare langsomt lærer spillereglene. I århundrer har kultursystemet vi kaller «Vesten» levd etter Francis Bacons berømte doktrine, der «kunnskap er makt», og fremfor alt makt over naturen. En ny æra melder sin ankomst når vår «vestlige» kultur langsomt begynner å ta inn over seg Bacons mindre berømte og mer «østlige» ettertanke: «Den som vil beherske naturen, må lære å adlyde den».[i]

Les mer «Sivilisasjon og evighetsspill: Kritisk taoisme for det tredje årtusen»

Liv Mevang Bjerkensjø: Kjærlighetens lys / video

 

Mellom hjerteslagene

minnet om det som var

Kjærlighetens lys

mellom barnets fingre

Kjærlighetens lys

i dådyrets morgenpust

Kjærlighetens lys

gjennom sjøfuglenes vinger

 

Les mer «Liv Mevang Bjerkensjø: Kjærlighetens lys / video»

KARL OVE KNAUSGÅRD: «Fienden er følelsen av maktesløshet» / Appell, Oslo 2017

/ Foto: Eivind Oskarson

 

Verden er enkel og forutsigbar. Kaster du en ball opp i luften, faller den ned på bakken. Graver du ned en frø i jorda, vokser det opp en blomst. Åpner du en paraply i vinden, vrenges den. Kjører du for fort i en isete sving, glir bilen av veien. Slepper du ut CO2 i atmosfæren, blir lufta varmere. Blir lufta varmere, smelter isen. Smelter isen, stiger vannet. Stiger vannet og blir varmere, oppstår det flere orkaner, oppstår det flere flommer, oppstår det mere tørke. Når det skjer, vil tilgangen på mat bli mindre og dyrearter dø ut.

Verden er enkel og forutsigbar. Gjør vi det ene, skjer det andre.

Les mer «KARL OVE KNAUSGÅRD: «Fienden er følelsen av maktesløshet» / Appell, Oslo 2017″

THE POSSIBLE ABSENCE OF A FUTURE / The Rumpus Interview with Jorie Graham

By Erin Lyndal Martin / Photo: Natalie Gibbs

What is left of us? Why does the trace have power? How far do we want to stray from what we still know to be the human? How far? Really, how far? Are we prepared for what we are encountering?

 

I saw Jorie Graham give a reading once in spring 2008. It was at the Brookline Booksmith in the Boston area, and she was reading from her then-new collection Sea Change. Though I’d loved her work for years, I wasn’t sure what to expect at her reading and feared that in person she might not conjure the meticulous passion that’s informed her work throughout her career.

But when Graham stepped up to the microphone, she didn’t do the usual cursory introductory banter poets usually do before quickly diving into their poems. Instead, she spoke at length about all of the different environmental crises we were undergoing. She talked of melting ice caps, the disappearing of bats, a number of terrifying crises, all with the same exigency. By the time she began to read her poems, we all knew what was at stake, in her book and on our planet.

Les mer «THE POSSIBLE ABSENCE OF A FUTURE / The Rumpus Interview with Jorie Graham»

Magne Rudjord / Fredrikstad i 450 år

/Foto: Fartein Rudjord

En eik kan bruke fem hundre år på å vokse seg stor. Så kan den stå der og ruve i fem hundre år. Den kan bruke nye fem hundre år på å dø. For andre enn eika kan dødsprosessen være det mest interessante, da kan eika gi ly og næring til mange små dyr og organismer.

Fredrikstad er fremdeles i vekstfasen. Står på leireføtter og skjelver, avstivet av utallige trestammer av eik og furu dunket ned i mudderet byen er bygget på. Nå har de gått over til å spunte med stålplater. Vi får se om de er like holdbare som eik.

Byen har visse voksesmerter. Klemt inne mellom forskjellige grener av Glomma begynner det å skorte på arealer, og der man ikke kan bygge mer i bredden eller lengden må man bygge i høyden. Stålarmert betong overtar den gamle plankebyen som sjelden gikk over et par etasjer. Nå krever investorene seks, sju og åtte etasjer for å få råd til å gå rundt. De er nok ikke så opptatt av å bruke fem hundre år på å dø, å skape hulrom og friplass for alskens små kryp.

Les mer «Magne Rudjord / Fredrikstad i 450 år»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑