Joanna Rzadkowska: Flo og fjære / video

Av Joanna Rzadkowska

 

Sommeren angriper sansene,

for varmt, for kaldt, en bølge av salt vann

skyller over håndkleet, håret blir stivt,

avrevne seil flagrer, en bustete måke skanner vannet,

sulten på lunsj.

 

Støvet ligger over fortauene som et laken.

De brutalistiske bygningene utenfor Ring 3

vokter byen.

 

Stormene herjer

mens vi sitter i parkene,

drikker øl, kysser, skreller av nylig solbrent hud.

 

Og byen sender støv i vår retning

lag på lag,

pudrer ned ansiktet.

 

Det er høst og folk hamstrer ullklær.

Det er vinter og folk fyller skiløyper og solarium.

 

Det er vår og det blir vår igjen og igjen og igjen,

og vi har glemt alt vi lovet oss selv på videregående,

da vi var med i Natur og Ungdom og arrangerte demo mot Irak-krigen.

 

Syndeflommen er på vei, og vi har glemt eksistensialismen,

de svarte pologenserne, Sartre, Beauvoir og le choix.

 

Det er valgår og jeg er sint hele tiden.

 

Støv er døde hudflak, ifølge en venninne,

og grunnen til at jeg er kronisk tørst

uansett hvor mye jeg drikker.

 

La oss dra på charterferie mens teknokratene

administrerer

landet.

 

Uskylden som mennesker aldri mister

forsvinner i flom og elektriske gnister.

 

I Hellas er det 48 grader, en sandbølge fra Sahara

har dekket alle bilene. I Egypt ble to turister etterlatt

ved Sinai-fjellet av falske reiseledere.

 

Brakkvannet har feitet opp Oslofjorden. Det er oversvømmelse i kjellerne

på Grünerløkka, i Dronning Eufemias gate arrangerer krabbene

drikkelag. Tre tusen blåstål og grønngylt har flyttet inn i en svart

Volvo V70, tidligere eid av Kåre P.

 

Heten er fremtiden vår.

Varmen og vannet.

 

 

Video: Marius Kolbenstvedt

 

/

Joanna Rzadkowska (f. 1986) er psykolog, poet og oversetter. Hun debuterte med Gjentagelsestvang i 2012, og i 2016 utkom hennes andre bok Luftmensch.

Dette diktet ble bestilt av FKA og fremført under diktaksjonen «Poeter, trommer og trompeter» i Gamlebyen, Fredrikstad, 22. juli 2017.