GroDahle
Foto: Alf Øystein Støtvig

 

Vi drar ut båten igjen.

Du på den ene siden,

Jeg på den andre.

Det er tyngst i starten.

Vekten av oppgaven, ulysten.

Bare det å tenke det, bare det å begynne,

komme oss dit, komme i gang, finne gripetak.

Vi velter den rundt, vender den,

snur den i riktig retning.

Bare det

er en altfor stor oppgave,

for tungt, for mye, for langt.

Den skal helt ut til havet

ett trekk om gangen.

Ikke tenke for langt, bare begynne.

 

Vi teller til tre og trekker,

teller til tre og drar, skyver, sparker i fra.

Båten sklir tungt gjennom gresset.

Du sier

at vi ikke kommer til å klare det,

Du sier

at det er en håpløs oppgave.

At det er umulig.

Du sier at vi ville kanskje ha klart det,

om vi hadde vært flere.

Da ville det vært enklere.

 

Vi kan ikke gi opp, vi kan ikke la være,

vi må bare ta ett skritt om gangen

og ett skritt om gangen,

drar framtida mellom oss,

skyver håpet framover,

du på den ene siden,

jeg på den andre

og viljen mellom oss.

 

Plutselig

er det flere

med oss, bak oss, rundt oss,

på alle sider, på alle kanter,

skyver sammen, trekker,

og  vi klarer det, vi klarer det,

det går lettere,

vi er på vei,

båten på vei ut.

 

 

 

Video: Marius Kolbenstvedt

 

/

GRO DAHLE (f. 1962) er poet, forfatter og skrivepedagog. Hun debuterte med diktsamlingen Audiens i 1987, og har i tillegg til voksenbøker i forskjellige sjangre gitt ut flere prisbelønte billedbøker.

Dette diktet ble bestilt av FKA og fremført under diktaksjonen «Poeter, trommer og trompeter» i Gamlebyen, Fredrikstad, 22. juli 2017.