Agnar Lirhus: Geirfugl og Atlantis / video

Lirhus-Agnar

Av Agnar Lirhus / Foto: Finn Stål Felberg

 

Geirfugl (upubl.)

       

På Pingvinøya vrimlet de som biller

da seilskipene kom sigende bak hvite filler.

En granitt-tallerken på åpne havet

ble navet

i ekspansjonskravet!

Vi klubbet dem ned som bowlingkjegler

og spiste dem sammen med kokte snegler.

Én etter én, tok vi dem,

helt til det ikke var flere igjen.

Så forandret vi navn til Funkøya

like greit som båtsmannen bytter trøya.

Moralen er:

Kanskje var det tre islendinger især

som drepte den siste geirfuglen her:

Men husk at det samme har skjedd tusen steder.

Å slå og drepe er våre største gleder,

å fortrenge og utnytte

og sulte ut, forgifte og ubytte.

Det hjelper ikke, samme hvor mye dere freder.

 

 

Atlantis (upubl).

 

En vårkveld i armkroken til pappa,

dukker de inn i TV-skjermens plasma.

To kropper synker gjennom havets fantasma.

 

Bak duvende tang ser de litt av et skue.

Synet snur alt Otto vet om på hue.

Blinkende kupler og glitrende glass:

En metropol som ble trukket rett ned i dass!

 

Et rådhus, en kirke, et slott, en bolig.

Her tok menneskene det en gang rolig.

Rakk de å rømme før bølgen kom?

Er det tvert imot døden som bruser sånn?

 

Søyler av grønt skjærer opp dypet.

En vannkatedral i det hellige lyset.

Otto tenker på alt det som var,

mens pappa forteller om alt de har:

Byer større enn den største tsar,

hvor demningene lekker som brodne kar.

 

Så sier pappa, så typisk ham:

”Atlantis er ikke noe du ser på TV.

Atlantis er resultatet av vår måte å leve.”

 

Dét er noe Otto alltid har visst:

Pappa er full av svar,

men svarene er det eneste han har:

Han tror han redder verden med kaffe fra Max Havelaar!

 

Nei, svarene til pappa hjelper ingen til sist.

Menneskene vet jo at de har en frist.

Bryter de den må de forvandle seg til …

 

Du forstår nok hva jeg mener, du?

Bob, bob, dædi, dædi, bob, bob, su.

 

 

 

Videoer: Marius Kolbenstvedt

 

/

Disse diktene ble bestilt av FKA og fremført under diktaksjonen «Poeter, trommer og trompeter» i Gamlebyen, Fredrikstad, 22. juli 2017.

//

Agnar Lirhus (f. 1978) debuterte i 2005 med romanen Skogen er grønn, som ble nominert til P2-lytternes romanpris. Siden har han skrevet fem romaner og diktsamlingene Oss og Hva var det hun sa? Siste utgivelse sammen med Rune Markus: Gutten og det glødende treet (2017).

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑