Alt er far:
etter tunge isskreier, dei hòlka
lendet ut, runda det, slipte
Vi går i ein kvelv, eit avtrykk:
den store gjennomsiktige kuldens
negativbilete
Ennå i mjuke sommarkveldar
kan du ane
ein glasial pust
På botnen finst det tolmodige livet
lavets kodemelding
ei skrift på steintavler
som lyset les av
eller fingertuppane dine
Eit mønster av tid
Eit stjernebilete under handa
Lavet: sopp og alge
dei bur i kvarandre
Utan kvarandre
ville dei døy
Det er ei langsam kjærleiksakt
under oss, over alt
Reinmosens små blåseinstrument
tonar kvelden inn
For å høyre det
må du bøye kne
//