BAHASA INDONESIA / Kathleen Rani Hagen

BAHASA INDONESIA

I

surrende mellom templer
tussmørket allerede har begynt å suge inn
i skogdypet
har barnet ennå ikke lært å snakke, er
barnet prisgitt sin mor
hun kjenner språket hans

hver dag protesterer vi inne i skogen, i pinneparadiset
er vi mennesker av skogen
orang hutan
vi klatrer og hviler på moser
mens vann siger gjennom Atlantis’ veinett

II


jeg basker i visjoner
helt til jeg er mitt ulegerte selv igjen
mens byen synker, og selv om skuffelsen
nesten ikke er til å holde ut
må jeg innrømme at det er akkurat
de tingene jeg ikke kan få
som holder meg i live

III

hvem teller de søtten tusen eller flere omliggende øyer
hvor skogsfolkene bor
i landet hvor menneskene har to ord for vi

rommer vi alle?

eller
utelukker vi
den som blir snakket til?

IV

jeg er hans orang tua
hans
gamle menneske

V

grunnvannet forsvinner
fra ti millioner mennesker
og deres infrastruktur

becak, bajaj, angkot, ojek, oplet
mopeder, personbiler
ønsker personer til leie!

VI

jeg har ennå ikke oppdaget
hva morsmålet mitt er
dessverre tror jeg uansett
at det ikke lar seg skrive ned

jeg tror det må bli hvor det er
et eksternt anliggende
i det tropevarme mørket
mellom mine organer

/

Kathleen Rani Hagen er en litterær løsarbeider fra Kristiansand. Hun debuterte med romanen Grunnleggende plantediversitet i 2018. Hagen har utdannelse fra både litteraturvitenskap og biologi, sistnevnte med hovedvekt på økologi, evolusjon og biologisk mangfold. Hun har jobbet som litteraturkritiker i en årrekke, og hatt flere tillitsverv i miljøvernorganisasjoner. Bak seg har hun en rekke essays om blant annet litteratur, økologi og natur. Hun har bidratt til flere antologier av ulik sjanger, både på norsk og engelsk. I 2019 bidro hun med en prosatekst i cli-fi-samlingen An Invite to Eternity.

Hagen har vært redaksjonssekretær i Forfatternes klimaaksjon siden 2019.

Herværende dikt ble bestilt av Poesi i Grenseland som samarbeider med Forfatternes klimaaksjon om både arrangementer og publiseringer.

Foto: Pernille Marie Walvik

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑