måtte du fare vill / Nils-Øivind Haagensen

måtte du fare vill

du som forsøker å forandre liv, du som våkner på magen i senga og snur deg, et postkort i gresset, stiv muskulatur, abstraherte følelser som legerte vannfarger, rommet fullt av svermende hammerhai, vid åpne øyne, symfonisk støvstorm, å huske andre ganger, å etterligne din egen flukt, operahuset, lyskryssene, krangelen med et vannglass, samtaler med et tre, forelesningene til Howard Zinn, forskjellen på fjern og nær

ti på ni lørdag morgen åpent vindu
tjue pluss
måtte du fare vill
med himmelen helt inntil

i hva slags kor synger medlemmene hver for seg?
hver sine sanger og hver for seg?

det er ikke historiene vi forteller, det er historiene som blir fortalt om oss, en gang sluppet fri, vektløs, snøfiller i paradis, det er ikke sivil ulydighet som dreper og trykker under og kaster mennesker på flukt, det er sivil lydighet, åtti hostekuler, femti slagsverd, panteren på sengekanten, Niels Bohr i pyjamas, sannheten er det mest utenkelige du kan tenke deg  

hva betyr krig mot terror
når krig er terror?
hva betyr vilje til makt
når vilje er makt?

da jeg var ni, kanskje ti
og med i min første gatekrig
fløy også jeg
over en mur
under en klessnor
bak søppelkassene
og ble
hysj
en flyktning
hysj
i det lille livet mitt
hysj
en katastrofal
glødetråd
å, hvem vil
vite av meg
nå?

hvem som ikke har rømt, gjenkjenner rømlinger?
hvem som ikke har lykter, hjelper barn å flykte?

jeg må få sagt til den alderen at jeg tenker på den alltid og jeg må få sagt til da alt begynte og jeg må få sagt til da alt tar slutt som alltid er på vei at jeg hele tiden tenker på deg, stille, mildt, lengesittende, svevende utover, som skyer, som sølv i skyene, som en buss i kveldsmørket, et språk fullt av andre reisende, jeg blir så lei meg når du går av, du vet ikke at jeg vet hvem du er og at jeg blir lei meg hver gang du reiser deg fra setet ditt, som en tom container, og vil av, hvorfor går vi ikke av samtidig? hvorfor står vi ikke side om side midt i

vogna?

hvem sa at staten er praktisk og amoralsk? hvem sa staten er best når den er nesten usynlig? og hvem sa staten er aller best når den er helt usynlig? og hvem sa legg deg i vannkanten, og hvem sa et selvisk menneskes kjærlighet er ingenting? og hvem sa legg deg på i sanda på stranda i vannkanten, og hvem sa «I wasted time and now doth time waste me», og hvem er det som ligger der og lar bølgene omfavne seg, menneske, verktøy, liv

det hardeste arbeidet er å tenke
hvem sa det?
og faren min jobba
på samme sted
hele livet
hvor lett var det?
en vei fram
en tilbake
en fugl i hånden
regndråper på taket

hva er det vi gjør når vi frigjør?
hva er det vi tror vi er når vi tror?
hvem snakker om bladene i lovverket?
hvem snakker om et rettferdig tre?
hvem stammer fra hvem? og hvor?
skogen lukker porten
lyset sprer seg
som om også
det var
drevet
på flukt
sola
et brudd
på lovene

jeg glemmer alt hele tiden
men jeg kommer på det igjen

hvorfor står vi ikke midt i
vogna?

Oslo
siste junidag
2021
en halv million innbyggere
en halv million åpne vindu

måtte vi alle fare vill
med himmelen helt inntil

…

…

…

/

Nils-Øivind Haagensen debuterte med diktsamlingen Hender og hukommelse i 1998. Siden har han skrevet mange bøker i flere sjangere. I 2004 ble han tildelt Sult-prisen for sitt forfatterskap, og i 2013 ble diktsamlingen God morgen og god natt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. I år ble han utnevnt til festivalpoet under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Ved siden av diktningen har Haagensen jobbet som journalist, og for tiden er han forlagssjef i Flamme forlag. 

Herværende dikt ble bestilt av Poesi i Grenseland som samarbeider med Forfatternes klimaaksjon om både arrangementer og publiseringer.

Foto: Baard Henriksen