To dikt / Vibeke Rosenberg

I

Ved Lågen i mai

Møterommet stilner, forhandlerne er slitne,

lufta gammel. En flomstor elv åpner døra

deltakerne siver ut og går i oppløsning

over et jorde der traner omstendelig gir

våren sin velsignelse. Kameraene slukkes.

En vind som bare vil godt. Kroppen innleder

sin samtale med sannheten. 

II

hvordan haren utstår sin uanseelighet

til forskjell fra andre dyr

skal harer først og fremst avstå fra nøysomhet

det gjelder særlig reproduksjonen

dernest skal den flittig minne seg om 

det flyktiges verdi: virvlende løv er også vakkert,

en dråpe blir en dråpe når den faller,

osv.,

osv. 

som de lærer på skolen: legg nøye merke til

hvem som har et hjem

eller en hule

en hare skal holde seg ren i hjertet

og avstå fra å ha et hjem, slik

tørker den all verdens tårer med filla si*

når jakta er over i februar

og skaren passe myk

kan loven leses i spor

over hele åsen

du er hare 

du er ren av hjertet 

bli flere

*Denne linjen er hentet, men ikke ordrett sitert, fra side 21 og side 23 i Tua Forsströms Sånger,

Söderströms & Brutus Östlings Bokförlag Symposion AB, 2006.

//

Vibeke Rosenberg debuterte i 2021 med diktsamlingen «den som bor ved et juv» (Tiden forlag). Diktene her er hentet fra denne samlingen.

Foto: Tommy Ødegård

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑