Protosjel / Maria Dorothea Schrattenholz

I.

du hakker toppen av egget, drar kniven

gjennom smøret, biter hull

i tomatskinnet, frømasse velter ut

du har et arr tvers gjennom øyenbrynet

fordi ingen har lov til å være perfekt

under huden din vaker det blålige

mørke spekkhoggere, tumormarkører

trombocyttene klumper seg, skyene

er bare vann

blandet med luft

og trykk

en klinge mot pannen

det blir regn

jeg strekker meg etter vindushaspen

ser skogen bøye nakken, ser alt jeg tror

jeg kjenner, vedskjulet trenger maling

når jeg lukker det ene øyet

og åpner det andre

flytter fjellet seg

II.

hva vi velger å observere

skaper og forandrer

det som observeres

øynene dine er ikke brune, men blå

selv om brynene er svarte, og håret

du har sett mer av huden min

enn jeg har, arealer

jeg aldri kan eie med mitt eget blikk

det gjelder å innsnevre synsfeltet

studere jorden under neglene dine

skyggen smulen kaster

på kinnet, en katedral på en slette

la alle smuler

bli katedraler, alle ritualene

et menneske trenger

ennå uten å vite hvilken smerte

kroppen er i stand til å fremstille

III.

det er alltid noe som må brennes

du styrer dine egne muskler

når du hugger ved, styrer

tyngden, kraften, den skarpe eggen

kubben kløyves, huggestabben står uberørt

men de er begge av tre

plasmacellene gror i brystbeinet

kragebeinet, ryggraden, bekkenet

og i enden av de lange knoklene

i armer og lår

sarkomer trekker huden nærmere

du krymper foran øynene mine

når øksen faller til jorden

gir jorden etter

/

Maria Dorothea Schrattenholz har studert kreativ skriving ved Forfatterstudiet i Tromsø, Skrivekunstakademiet i Bergen og universitetet i Cape Town, Sør-Afrika. Hun har gitt ut diktsamlingene Atlaspunkt (2015) og Protosjel (2021) på Forlaget Oktober, samt er medredaktør på en antologi med ny, norsk science fiction som utgis på Solum Bokvennen i 2022.

Disse diktene er hentet fra Protosjel.

FOTO: BAARD HENRIKSEN

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑