Ett år er gått siden Høyesterett ga grønt lys for mer oljeleting. Klimasøksmålet var et nederlag for fremtidige generasjoners rettigheter, men tap skal snus til seier når vi klager Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Hva kan en hund formidle gjennom sitt vesen?

Ett år etter klimasøksmålet i Høyesterett er det på tide å re-aktualisere debatten. Året skal snart avsluttes, og ettersmaken av klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) betrygger oss ikke. Her står vi igjen med (minst) tre spørsmål:

Om Jay Griffiths’ «Wild: An Elemental Journey»

Alle liv har sine ups and downs; alvorlig sykdom, samlivsbrudd, økonomiske problemer – det var ingen som sa det skulle være enkelt. Noen år før årtusenskiftet opplever den britiske forfatteren Jay Griffiths en av sitt livs største nedturer. I måneder er hun lammet av en tung depresjon, en «mental ødemark», slik hun selv beskriver det. En dag da hun sitter oppløst i tårer i sin lille leiebolig i Hackney nordøst i London, ringer telefonen. Det er Jeremy Narby, en antropolog og forfatter Griffith kun kjenner gjennom bøkene hans. Han viser seg å være like begeistret for hennes arbeid. Da han hører hvordan hun har det, inviterer han henne med til Peru for å besøke noen sjamaner han kjenner og drikke ayahuasca, et potent psykedelisk plantebrygg som bl.a. brukes til å behandle depresjoner. Griffiths svarer ja på direkten. For, som hun skriver: «jeg kjente igjen en livbøye da den ble kastet mot meg».

«Dommen i det store klimasøksmålet bestod av svak virkelighetsforståelse og dårlig jus», skriver Marius Gulbranson Nordby.

Det som trengs, uttalte Greta Thunberg under klimatoppmøtet i Glasgow, er at én verdensleder bestemmer seg for å være ærlig og å behandle klimakrisen som den krisen den er. Da vil alt settes i bevegelse i retning forandring. Spørsmålet er: hvem er den lederen?