Ensomhetens tidsalder

«There are no dewdrops on spiderwebs on Mars, Elon Musk, there are no spiders, no birdsongs, no autumn leaves […] No hum of bees, no song of sparrows, no sound of hoofbeats nor of streams or rainfall, no shade from oaks, no snow on peaks, no footprints on sand, bird or lizard or human, no wood, no clay, no shell, no flower, nothing to eat, to breathe, to plant, to reap.» (Rebecca Solnit på sosiale medier den 7. november 2021).

Illustrasjonen til teksten var et bilde av duggdråper på bakken, ved siden av kvist og gress. Ordene hennes bragte meg straks til en sommer noen år tidligere, da jeg var på Svalbard for å gjøre feltarbeid til et prosjekt om rødsildrer. Nesten fra øyeblikket jeg ankom øyriket, mens jeg passerte de gråbrune sagtannfjellene og skiltet under flyets vinge som advarte mot å gå under, lengtet jeg hjem igjen til mine egne østlandske trakter; til skumring og skog, lukten av hegg, syriner og varm granbar, lyden av surrende bier og kvitrende småfugler, synet av flagrende tistelsommerfugler i skjærsminbuskene.

Våre argentinske venner kjemper daglig sin kamp mot Equinor. I mange år har Equinor drevet med fracking – den verste formen for utvinning av fossile brensler som er ulovlig i Norge og Europa – på urbefolkning sitt territorium i Vaca Muerta. Nå skal Equinor også ta kystlinjen, det fikk begeret til å renne over. Tusenvis er i gatene i protest mot det de kaller «et åpenbart eksempel på ny-kolonialisme» av Equinor. De kjemper en desperat kamp og sendte ut et globalt «call to action» hvor 60 organisasjoner i 20 land kom sammen under banneret «Global Coastline Rebellion» på rekordtid for å demonstrere mot Equinor. Extinction Rebellion samlet våre aktivister i tre norske byer i solidaritet med det argentinske folk og deres økosystem. Her er et lite utsnitt fra Gitte Sætres video fra aksjonen, A Global Army of Cleaners:

Den tyske grunnlovsdomstolen viser vei i en komplisert juridisk klimafloke.

Jeg vokste opp med to klimakatastrofer. Den ene var Tsjernobyl-ulykken i 1986; det var en menneskeskapt katastrofe som kom til å påvirke naturen mer enn vi hadde kontroll over. Jeg husker hvordan det ble målt becquerel i rein- og sauekjøtt her i Norge, over 200 mil unna episenteret. Jeg husker tanken på at den rene naturen ikke var ren lenger, at det gjemte seg noe usynlig og menneskeskapt og farlig rundt oss og i oss.