Leserbrev fra COP15: Den beste (siste) sjansen for å redde vårt livsgrunnlag

Av Jonas Kittelsen, Nordisk Ungdomsrepresentant COP15

Verdens land er i skrivende stund samlet i Canada for å ferdigstille en global avtale for å stoppe biomangfoldskrisen. Endelig skal biomangfold og naturen få et globalt rammeverk slik klimakrisen har Parisavtalen. Det er ingen overdrivelse å hevde at COP15 er et av de viktigste toppmøtene i vårt århundre. Uten naturen er vi ingenting.

Alvor i korridorene

Økosystemer i alle dens utspring holder oppe og muliggjør alt vi er glad i. Naturen gjør vår virkelighet virkelig. Maten vi får servert, luften vi puster, et stabilt klima. Over 50 % av økonomien avhenger direkte av naturen. Kollapser økosystemene, kollapser raskt de pilarene som ivaretar høy tillit i samfunnet. Vi lever så trygt og avskåret fra vår økologiske gjensidighet at vi har vansker for å ta inn over oss det mektige alvoret.

Les mer «Leserbrev fra COP15: Den beste (siste) sjansen for å redde vårt livsgrunnlag»

VOLEVYIAVLENNIA / Andrii Golosko

Photo: Yaroslav Golosko

You can read the English translation below:

Оригінали віршів українською — нижче на цій сторінці.

Les mer «VOLEVYIAVLENNIA / Andrii Golosko»

Marcel Beyer / Om overlevelsens fornuft // Von der Vernunft des Überlebens / til norsk ved Elisabeth Beanca Halvorsen

2018 / 2019

Det fløy en liten fugl inn i rommet, sier moren min med urolig stemme da en spurv kvitrer utenfor det åpne vinduet. Hun rører seg ikke, setter seg ikke opp i senga, ser seg ikke rundt i rommet, retter ikke blikket mot vinduet.

Tydeligvis er en fugl for henne ingenting annet enn en akustisk opplevelse. Det er lenge siden hun har observert en fugl. Hun regner kanskje med at hun ikke vil gjenkjenne spurven som en fugl, samme hvor oppmerksomt hun leter etter den inne på rommet sitt. Den kan like gjerne være et par sammenkrøllede sokker, en gjenglemt portemoné eller et kakestykke fra i ettermiddag.

Les mer «Marcel Beyer / Om overlevelsens fornuft // Von der Vernunft des Überlebens / til norsk ved Elisabeth Beanca Halvorsen»

Anja Utler / kommen sehen. Lobgesang // se komme. lovsang / gjendiktet av Arild Vange

Anja Utler, *1973 in Schwandorf, lebt nach Jahren in Wien, Regensburg und Prag derzeit in Leipzig. Ihre Poesie gibt es geschrieben, gesprochen und performt, sie bearbeitet etwa Fragen der Ökologie oder der Wissensweitergabe zwischen den Generationen. Anja Utler verfasst außerdem Essays, übersetzt (u.a. Anne Carson und Mila Haugová) und hat zur Lyriktheorie publiziert. Im September 2020 erschien ihr poetischer Monolog «kommen sehen. Lobgesang» in der Wiener Edition Korrespondenzen. Eine reflektierende Auseinandersetzung mit dem Verhältnis zwischen Poesie und Ökologie bietet u.a. der Essay «Hörerfragen. Zur Future, der Poesie, und dem, was ist» (in: Nach der Natur. Neue Rundschau. 2020:1). Anja Utler Gedichte wurden in mehr als 20 Sprachen übersetzt; die Autorin wurde für ihre Arbeit vielfach ausgezeichnet, zuletzt mit dem Ernst-Meister-Preis für Lyrik 2021.

Les mer «Anja Utler / kommen sehen. Lobgesang // se komme. lovsang / gjendiktet av Arild Vange»

KRIGEN MOT LIVET / Jurij Andrukhovytsj // oversatt av Marina Hobbel

Photo: Valentyn Kuzan

Оригінал есею українською — нижче на цій сторінці.

Første gang jeg så Den røde skogen var for 12 år siden da guiden sendte kikkerten på rundgang i vår turistgruppe. Det var under et dagsbesøk på atomkraftstasjonen i Tsjornobyl og den 30-kilometer avsperrede sonen rundt det. Ifølge guiden regnes Den røde skogen som det mest radioaktivt forurensede stedet i hele sonen. Da ulykken ved stasjonen oppsto, var det værfaktorene (vindretning og nedbør) som hadde bestemt det slik. Skogsområdene startet på rundt en halv kilometers avstand fra stasjonen og var de første som ble truffet etter eksplosjonen og fikk maksimal radioaktiv eksponering. Rettere sagt, de første om man skulle se bort fra folk – de ansatte på kraftverket og brannmennene. Alle de som døde kort tid etter ulykken. Etter dem igjen døde en stor del av skogen nærmest stasjonen.

Les mer «KRIGEN MOT LIVET / Jurij Andrukhovytsj // oversatt av Marina Hobbel»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑