Helen Scales & Anders Dunker / Undermineringen av havet / Undermining the ocean

Photography: Ria Mishaal

Helen Scales er marinbiolog, forfatter og populærvitenskapelig formidler. Hun har skrevet bestselgeren Spirals in Time, som beskriver livet i havet med utgangspunkt i skjell og sneglehus, samt barnebøkene The Great Barrier Reef og What a Shell can Tell. Hun skriver blant annet for National Geographic Magazine, Guardian og New Scientist og underviser ved Universitetet i Cambridge. Hun er også ambassadør og historieforteller i foreningen Save Our Oceans og vitenskapelig rådgiver for naturvernorganisasjonen Sea Changers. Hun tilbringer tiden delt mellom Cambridge, England og Frankrikes ville atlanterhavs-kyst.

Les mer «Helen Scales & Anders Dunker / Undermineringen av havet / Undermining the ocean»

Dikter från Butja / Daryna Gladun och Lesyk Panasiuk

Ett år har gått sedan Ryssland invaderade Ukraina. Poeterna Lesyk Panasiuk och Daryna Gladun befann sig i hemstaden Butja, en stad som drabbades hårt av den ryska arméns hänsynslösa krigföring. Chockerande bilder på döda människor och flera massgravar väckte starka reaktion från omvärlden.

Dokumentärdikterna vi publicerar skrev poeterna tillsammans efter den 24:e februari 2022.

ÖVERSÄTTNING FRÅN UKRAINSKA: NADJA KANDRUSEVITJ-SJIDLOVSKAJA OCH MIKAEL NYDAHL

Les mer «Dikter från Butja / Daryna Gladun och Lesyk Panasiuk»

SAINT-JOHN PERSE / FUGLER / Gjendiktet fra fransk av Lars Tore M. Håvardsholm

Saint-John Perse er det gåtefulle navnet på dikteren som mottok nobelprisen i litteratur i 1960. Det er pseudonymet til den franske diplomaten Alexis Leger (født 1887 og død 1975), fra Guadeloupe.

Les mer «SAINT-JOHN PERSE / FUGLER / Gjendiktet fra fransk av Lars Tore M. Håvardsholm»

Et mørkt bilde av Janus / Asad Buda

1

Et ark uten farge, uten skygge. Et absolutt tomrom. Mørke trer gradvis fram, i form av ord. Det kommer til liv, tar form og taler. Ingenting spesielt har skjedd. Mørket er blitt opplyst, kanskje det har en beskjed til meg: uten maleriene og tekstene dine har du intet territorium, uten historier har du intet hjem. Du er avbildningen av et mørke, og hvis ikke du uttrykker deg  blir du begravd i en navnløs grav. Du skal også vite at menneskelige fantasier og drømmer har rotfeste i vann og jord, og at ikke hvert frø spirer i all slags jord. Skrivingen adlyder de samme prinsippene. Hver penn har sitt eget domene, sitt eget vann, sin egen sol. 

Les mer «Et mørkt bilde av Janus / Asad Buda»

Carsten Jensen / Når jorden står op

2022 bød på opsigtsvækkende billeder fra rummet, ikke mindst NASA´s James Webbs rumteleskop, der tog svimlende billede af stjernetåger og hvirvlende klynger af galakser på ufattelig afstand. Aldrig har universet taget sig større ud – og vor egen klode mindre.

Og det er netop pointen. Det vigtigste billede af universet er stadig det foto, astronauten William Anders tog juleaften 1968, da Apollo 8 overfløj månen. På et uforglemmeligt billede ser vi Jorden i daggryets skær rejse sig over månens horisont, og William Anders døbte sit foto, ikke Solopgang, men “Earthrise”, Jordopgang. Det er, hvad vi er, en håndfuld støv, en smule vand og vegetation dækket af den tyndest tænkelige atmosfære som vores eneste værn mod uendeligheden, et kosmos med dybder hinsides vores forestillingsevne, der aldrig ville tillade en eneste af os så meget som et åndedrag.

Les mer «Carsten Jensen / Når jorden står op»

#SaveKinburn: in the firing line / Julia Stakhivska

Оригінал есею українською — нижче на цій сторінці.

In front of me is the book Moon over Kinburn, published two years ago. I had written this big historical novel for children in a single night: «Orhan was standing with one foot in the sea and the other in the river. If you might say it can’t be like that then you should visit the Kinburn Spit. This is such an extraordinary place in Ukraine: a strip of land between the waters, where the Dnipro River flows into the Black Sea. At the very tip, this sandy spit is as thin as a single hair, and that’s why the Turks long ago, when they lived in the present south of Ukraine, called it Kilburun, which literally means a thin strand of hair. About seven years ago I visited this place and fell in love with the clearest sea water, dolphins, bird colonies, and occasional silver olives along the coast. I was not really confused by the lack of comfort, civil infrastructure, and good drinking water. Who knows, perhaps if I had lived there for a longer time, rather than coming by boat, I would not have found it as romantic. I was constantly asking myself: why haven’t I been here before? In a word, Kinburn impressed me. 

Les mer «#SaveKinburn: in the firing line / Julia Stakhivska»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑