Foto: Rafi Jassor
از لبخندت
مزرعه مان جان می گیرد
و تازه عروسان بغض کرده
ابستن کودکان لبخندت می شوند
خوشه های انگورمان مست مست میرقصاند
دختران آبادی را…
خانه ها بوی گندم می گیرد و سر بازان از جنگ بر میگردند.
Smilet ditt
gjør markene våre fruktbare
og de unge, bevegede brudene
gjøres svangre av det smilet
Drueklasene får bygdas jenter
til å danse i beruselse…
Husene dufter av hvete og soldatene vender tilbake fra krigen
نفس نفس میزند
با اشتیاق تب آلود
تن سردی از ان کنج دنج اتاقم
در قلمرو برهنه گی
نزول ميكند اغوش و
آغوش و…
آغوش…
اين اشناي هرشب من است
اين اشتياق تب الود
كه برمی خیزد ازتن تلخ ناباورم
ومرا می کشاند به سرزمین تنش به کویر خشک …
که گل می کند تمام خواهش ام
با شر شر عرق ریز عشق وجنون..!
Med febrilsk begjær
hiver en kald kropp etter pusten
i en krok på rommet mitt
Ned mot stedet for nakenhet
kommer en omfavnelse og
en til og…
en til…
Dette er min fortrolige gjest, hver natt:
den brennende lidenskapen
som skyter fra min tverre, mismodige kropp
og tar meg med til hans kropps rike, goldt som en ørken …
hvor begjæret mitt blomstrer
i den sildrende svetten fra galskapen og kjærligheten…!
خیالت تخت
مدیون هیچ شهری نیستم
تو چنان به خواب هایم سرایت کرده ای
که هم آغوش هیچ تختی نشده ام
وقتی تمام باد ها
به انحنای آغوش تو آرام گرفته اند
وچشمایت در شعرهای من رد وبدل می شوند
پلک بسته ام و گالیله هایم را خواباندم
تا فتح کنم
تمام شب را با ملحفه های تنهایی؛
پشت هزار ویک شب در چشمان بلاتکلیف ات
میترسم
گرگ های دلم وحشی شوند
ودریک قدمی دانگ این تخت
طوفان کند تمام سرکشی هایم…!
Ikke vær urolig
Ikke i noen by skylder jeg noe
Du har invadert mine drømmer
slik at jeg ikke har kunnet dele seng med noen annen
mens vindene
stilnet i din lune omfavnelse
og øynene dine ga gjenskinn i mine dikt
Jeg lot øyenlokkene gli igjen og Galileo’ene
slumre i meg
for å erobre natten med ensomhetens lakener;
Deretter: tusen og én natt i dine uutgrunnelige øyne
frykter jeg
at ulvene i hjertet mitt blir ville
og at opprøret eksploderer
ett skritt fra denne sengen…!
این شعرم را به مادرم و تمام مادران سر زمینم
مادرم زنی بود شجاع…
بی صدا چیغ می زد
به تنهایی عاشق می شد
کنار میامد با گریه در کنج کمد وپشت پنجره
درخانه ای بی گرد وخاک
ومن سالها بعد فهمیدم
تنهایی باد تندیست پرگرد وغبار
که مادرم بهانه اش ساخته بود برای پنهان کردن درد هایش
Min mor var en modig kvinne…
skrek i stillhet
forelsket seg uten gjengjeldelse
innfant seg med å gråte bak skapet,
eller bak vinduet
i et tilsynelatende støvfritt hus.
Og mange år senere forstod jeg
at ensomheten bare var støvskyen
moren min brukte som påskudd
for å dekke over smertene
Dette diktet er tilegnet min mor og alle andre mødre i mitt hjemland
Hoda Khamosh (f. 1996 i Isfahan) er en afghansk dikter og aktivist. I 2019 ga hun ut sin første diktsamling under tittelen Mibosamat (Jeg kysser deg). Diktene i samlingen er preget av erotikk, og Khamosh har skilt seg ut som en nyskapende og banebrytende stemme. Hun ble også kjent for å ha fridd til sin mann via sosiale media. Hun har engasjert seg i mange år for kvinners rettigheter i Afghanistan. Etter Talibans maktovertakelse i 2021 ble hun en frontfigur i kvinnedemonstrasjonene som fant sted i Kabul. Både på grunn av den poetiske virksomheten og aktivismen ble det stadig farligere å oppholde seg i Afghanistan og hun måtte til slutt flykte. Ektemannen ble igjen, og måtte deretter søke tilflukt i Pakistan. I januar 2022 ble Hoda Khamosh invitert til å konfrontere en delegasjon med medlemmer i det nye Taliban-styret som hadde blitt invitert i Oslo. Etter hendelsen, søkte hun asyl i Norge. Søknaden ble innvilget i februar 2023. Hoda bor nå i Oslo, der hun fortsetter å skriver dikt og kjempe for kvinners rettigheter. Hun har blant annet stiftet organisasjonen Afghan Women’s Movement for Justice.
//
Zahir Athari (f. 1975 i Uruzgan, Afghanistan, bosatt i Oslo) er utdannet medieviter og har en lang virksomhet som aktivist og frihetsforkjemper. Athari var frontfigur for afghanernes sultestreik i 2006 og Asylmarsjen (Oslo-Nidaros) i 2007 og har siden sin ankomst til Norge i 2006. Han jobber for tiden med et bokprosjekt på norsk om kvinnelige aktivister og rettighetsforkjempere i dagens Afghanistan.
Lars Tore M. Håvardsholm (f. 1984 i Norge) har mastergrad i samtidsfilosofi fra Ecole Normale Superieure/Ecole des Hautes Etudes en Sciences Sociales (Paris). Han er også utdannet fra Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han har i mange år undervist norsk og samfunnsfag for mindreårige innvandrere, samt arbeidet med ulike oversettelses- og gjendiktningsprosjekter (blant annet «Virkeligheten og dens dobbeltgjenger» av den franske filosofen Clément Rosset, utgitt i 2020 av forlaget H//O//F. I 2023 samarbeidet Håvardsholm og Athari om oversettelse og gjendikting av samtidslitteratur fra Afghanistan (fra persisk til norsk).
Naïd Mubalegh (f. 1989 i Frankrike) er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Lisboa og Paris Sorbonne og har fransk-afghansk bakgrunn. Hun er for tiden gjesteforsker på UiO. I tillegg til forskning (med berøringspunkter) har hun i en rekke år jobbet med oversettelse og gjendikting mellom ulike språk, blant annet for tidsskriftet Mellom.
Publisert med støtte fra Kulturdirektoratet.
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 