Av Agnar Lirhus

Sørhellingene grønnes og jordene damper i varmen. Alt strutter denne solfulle dagen, knoppene på trær og busker ligner de første antydningene til bryster, eller de klumpete knoklene på ungdommer: håndledd, albue, kne, ankel. Hvor mange år vil det ta før artsnavnene er glemt? Han skriver en privat flora. Slik er knoppskytingen i år: Funn #1: Klovelignende knopp, partået som geiter, med svarte pigger i bakkant, lik negler. Funn #2: Artisjokklignende knopp som opptrer i klaser, grønne blader med tykk, lilla tupp. Han skriver: Artsnavnene forteller ikke annet enn at inndelingen av naturen gjorde det mulig å beskrive og differensiere tannhjul, flenser, stempler, mikrochips. Hva om jeg likevel tok på hatten til de store naturoppdagerne og skrev min egen flora? Da måtte forandringen ligge som en mulighet i blyantstrekene, og floraen måtte være utstyrt med beskrivelser av klover, geiter, artisjokker. Et bibliotek i et bibliotek i et bibliotek. Et liv i en kropp i atmosfæren. Hva skal jeg med navnene? Les mer «Grønnglimt. Hvitglimt.» →

Foto: Lea Meilandt

Dagtemperaturen strejfer efterhånden de tolv grader. Alt vokser, og vores grund dufter grønt. Vi spiser skvalderkålsskud, mælkebøtte og spinat. Læggekartoflerne, som vi har haft med fra lejligheden, er spiret i vinterens løb. De giver allerede nye kartofler. Kenneth er færdig med ydermurene, taget og skillevæggene.
– Det er utroligt, hvad du kan, siger jeg.
Han har lært det hele af sin far. Selvom han aldrig uddannede sig til tømrer, var han god til at regne og planlægge byggerier. De andre arbejdsmænd havde bare deres kræfter, men de var heller ikke uvæsentlige, når de store master skulle rejses, for at liftsystemet kunne blive udvidet. Les mer «Charlotte Weitze: Feld nordmannsgranen» →

Foto: Mattis Sandblad/VG

«Tenk hvor vanskelig det er å gi språk til den ufattelige komplekse og rike verden vi lever i. Bare de største dikterne klarer det. Hvor uendelig mye vanskeligere vil det være å gi språk til det naturtapet Steinar Opstad vier sin oppmerksomhet».

Klimaaksjonen har møtt Jostein Gaarder for å utveksle om Steinar Opstads dikt Bibliotek, skrevet for denne nettsiden, og en artikkel av den danske religionshistorikeren Jens-André P. Herbener, Dypøkologi og nødvendigheten av en økologisk revolusjon. Vi møtes i Bibliotekbaren på Bristol der et selskap med franske turister konkurrerer om å snakke høyest på det syngende språket sitt. Den økende gaffelklirringen mot hvitt porselen minner om en komposisjon av John Cage. Les mer «Samtale med Jostein Gaarder: Franske gloser og en overopphetet atmosfære» →

/ Foto: Natur og Ungdom

Silje Lundberg har aksjonert, fastet og lenket seg for klimaet i mer enn ti år. Nå har hun gått fra Natur og Ungdom til Naturvernforbundet DER HUN jobber for å få med seg folk flest i KLIMAKAMPEN.

Ja tin oss menneske

Ja tin oss menneske

en utopi for oss

en dystopi for deg

// Torgeir Rebolledo Pedersen – «Mammut». Libretto til en mikro-opera / Opera buffo for mannskor

Du har vært aktiv i norsk miljøbevegelse så og si hele livet. Hvor synes du bevegelsen står i dag?

Jeg vil si den står sterkt, i hvert fall sterkere i folket enn hos politikerne som styrer. Vi ser det på medlemstallene i miljøorganisasjonene, de øker både hos oss i Naturvernforbundet og i de andre. Det tydelig i meningsmålinger at befolkningen er villig til mer enn politikerne tror, for eksempel å la bilen stå i Oslo sentrum, og flertallet er mot oljeboring i Lofoten. Med det bakteppet er det ekstra utfordrende at denne regjeringen fører en miljøpolitikk som er alt annet enn ambisiøs. Les mer «Silje Ask Lundberg: Miljøaktivisten» →

På disse sidene leter vi etter et språk for en virkelighetserfaring så omfattende at vi ofte må vedstå oss overveldelse og famling. Les mer «MANGFOLDETS ENHET» →

Fotografier: Sosialantropologisk institutt, UiO.

-Jeg har spilt squash i dag tidlig. Sønnen min sier at det er viktig å få i seg raske karbohydrater etter trening, så jeg kjøpte disse nøttene. De er kanskje ikke så raske, men de får gjøre nytten, sier Eriksen og setter seg overfor meg.

Vi har begge med oss utskrifter av to tekster fra Forfatternes klimaaksjon: Inger Elisabeth Hansens dikt om korallrevet Lophelia utenfor Fredrikstad, og danske Victor Boy Lindholms intervju med litteraturprofessor og forfatter av boken Dark Ecology, Timothy Morton.

-Hvordan leser du diktet til Inger Elisabeth Hansen?

-Det er helt klart et politisk dikt. Jeg tenker umiddelbart på nyliberalisme og fremmedgjøring. Men man kan også se det i en større sammenheng, og si at diktets tema er politikkens forfall til administrasjon, forbundet med fremveksten av byråkrati og teknokrati på begynnelsen av 1800-tallet. Hansen er inne på det, med referansen til Marx og Engels: «Når politikken er slutt, sa Engels, får vi en administrasjon av ting». Les mer «Thomas Hylland Eriksen: «En tolkende tilnærming til naturen»» →

Av Gregers Andersen 

I 2009 udkom der en bog i Storbritannien, hvis konklusion alle danske politikere i dag burde have med i deres tanker og daglige arbejde .

Konklusionen lyder: ”Den økonomiske vækst, der så længe har været fremskridtets motor, har snart udspillet sin pligt i de rige lande . Ikke alene har øget trivsel og glæde ikke været resultatet af perioder med økonomisk vækst, men antallet af angsttilfælde, depressioner og talrige andre problemer har over en længere årrække været tiltagende . Befolkningen i de rige lande er nået til enden på en lang historisk rejse .” Denne konklusion, som de to professorer Richard Wilkinson og Kate Pickett underbygger gennem et bredt statistisk materiale i Lighed – hvorfor alle klarer sig bedre i lige samfund, er vigtig af flere årsager . Ifølge de to forfattere selv er trivslens afkobling fra den økonomiske vækst for eksempel et udtryk for, at den stadigt voksende ulighed i verdens rigeste samfund fører til samfund med mindre sundhed, glæde og velvære . Men som de også fremhæver, har den ved tærsklen til Antropocæn ligeledes en stærkt økologisk betydning . For vi lever i en tid, hvor også klimaforandringerne og den økologiske systemkrise med al tydelighed illustrerer, at vækstimperativet ikke automatisk fører til bedre liv eller en bedre fremtid . Det er helt enkelt sådan, at samfund verden over står over for udfordringer, der kræver langt mere komplekse svar end blot: ’Mere vækst!’ Les mer «En vej ud af hjælpeløsheden» →

By Jenna Coughlin 

Based on two presentations given at the Center for Research in Contemporary Poetry (CERCOP) conference “Experiments in Contemporary Poetry” on December 3-5, 2015 in Aalborg, Denmark and at the Department of Linguistics and Scandinavian Studies at the University of Oslo on December 7, 2015

         Norwegian nature became central to Norwegian national identity during the 19th century period of nation building in part through the medium of poetry. The uniqueness of Norwegian nature was important to the nation-building project, and it was important too that the language be unique—that is, distinct from other national languages. During the latter half of the 19^th century, changes in transportation and agricultural systems, along with increased human mobility, posed challenges to the idea of the uniqueness of Norwegian nature. From the latter half of the 20^th century, further challenges to the representation of nature as a unique aspect of national identity were posed first by pollution and then climate change. These threats, in particular, created an awareness of the porous nature of place—ecology has no respect for national borders and, as such, concern for the kind of “nature” that provides a basis for national identity is not necessarily sufficient to promote policy that protects the planet.     Les mer «“Language and Language Metaphors in the Norwegian Writer’s Climate Campaign §112”» →

Les mer «DIKT, MARKNAD OG ISBN-NUMRE» →

Av Freddy Fjellheim

Oppstår det en ny lydhørhet overfor poesi og natur? Samtidig?

Det begynte i USA, fortsatte i Norge, og sprer seg til Skandinavia. Poetene vender seg utover mot naturomgivelsene som pupper fra sine kokonger. Les mer «Den nye poesien» →

Les mer «Solformørkelse» →

Av Arne Johan Vetlesen

«Å endre skadelig atferd vil kreve en konfrontasjon med de kreftene som så langt har utgjort en uhellig allianse mot endring. Konfliktnivået vil øke, konfliktlinjene vil bi tydeligere – både de som går mellom ulike land og regioner, og de som går tvers gjennom hver og en av oss.» Les mer «Er det for sent? / Skriftaksjonen «På vei til Paris»» →

Foto: Isaac Cordal / Follow the leaders. September 2013.

Som redaktør for forfatternesklimaaksjon.no har min selvkritikk gratis tilførsler. Det skyldes særlig våre materielle forutsetninger, men la meg begynne med å takke Preben Jordal for essayet om Forfatternes klimaaksjon i Morgenbladet 10. April, ”Med den gode sak som gissel”. Les mer «Om å blogge – og legge stein på stein» →

Av Ingeborg Arvola

Et av de sterkeste minnene du skal få som voksen, skal du få sammen med Mai Haiao. Det er i hvert fall meningen. Femten år fram i tid. Da er du en tretti år gammel skjønnhet, du trives i jobben, er trygg på deg selv, en anelse konform, kanskje: Er det meningen at du skal være så jordnær? tenker du av og til, når nyheten stadig oftere forteller om jord som holder på å gå i oppløsning. Les mer «Ung varme II» →

Av Ingeborg Arvola / Foto: Pressefoto

Du vet den dama det er meningen du skal hooke opp med om la oss si en tyve års tid, hun som egentlig skal være pen og søt og grei, asiatisk i kropp og sjel, hun som har en hals så smal at du kan krumme hånda rundt halsen og la tommel og pekefinger møtes, du vet det der bildet du har, allerede nå, av den halsen, enda du ikke engang vet hva hun heter, og ja – det er dere to som skal få barn sammen, utrolig nydelige unger, med dine lyse krøller og hennes sorte øyne, ikke sant, bæm–bæm, perfekt match, du har rukket å rase fra deg med en million andre babes, hun er både ferdigutdanna og nesten til topps i den karrierestigen som inntil da har vært hennes dille – Les mer «Ung varme I» →