Årsmøtet i Forfatternes klimaaksjon § 112 nærmer seg!

Valgkomiteens frist for å foreslå kandidater til styret utløp 12. april. I årsmeldingen fra avtroppende styreleder Line Baugstø kunne vi lese at Hilde Hagerup har sagt ja til å stille som lederkandidat. Vi stilte henne disse spørsmålene:

Hilde Hagerup, du sier ja til å lede styrearbeidet i Forfatternes klimaaksjon §112 dersom du blir valgt av årsmøtet. Har du rukket å gjøre deg noen tanker om hvordan du vil videreføre aksjonens arbeid? Konkrete planer?

– Jeg er veldig glad for å ha blitt spurt om å stille som styrelederkandidat i Forfatternes klimaaksjon §112. Hva det nye styret vil fokusere på kan jeg nesten ikke si noe om før jeg vet om jeg blir valgt og vi får snakket sammen. Men vi vil selvfølgelig arbeide videre med «På vei til Paris». Jeg kunne også tenke meg å gjøre noe i forhold til kommunevalget, men dette må vi bli enige om i fellesskap.

Du er en av våre fremste forfattere av bøker for barn og ungdom, og FKA har som mål å nå ut til yngre lesere. Det kunne være interessant å høre – påvirker naturvitenskaplige og politiske klimainformasjoner ditt litterære arbeid, om ikke på detaljnivå, så i det store bildet-? Hvordan skal vi lytte til unge folk og få dem i tale?

– Dette er det store, store spørsmålet. Hvordan kan vi skrive om klimaendringene på en slik måte at det fortsatt er litteratur og ikke glir over i noe annet. Jeg synes det å skrive skjønnlitteratur med et forhåndsbestemt, om aldri så viktig budskap er ekstremt vanskelig. Og det er absolutt ikke enklere å lage slik litteratur for ungdom.  Men en ting jeg alltid kommer tilbake til når jeg skriver er at teksten må gi motstand. Så kanskje dette er den ultimate motstanden. Kanskje det går an å begynne der.  Forøvrig er jo noe av det som er aller mest interessant med Forfatternes klimaaksjon at vi skal forsøke å finne et språk for nettopp dette. Jeg er full av beundring for de som er i ferd med å få det til. Hvordan vi skal engasjere ungdom? Ved å tilby vår støtte til ungdom som arbeider med å få det voksne publikumet i tale. Det er dagens voksne som må begynne å gjøre de endringene som skal til. Det tror jeg ungdom vet. Hvis vi viser at vi tar det på alvor, får vi dem i tale.

Miljøbevegelsen er preget av en dualisme som skiller mellom negativ og positiv klima-retorikk. Begrepet «kognitiv dissonans» har blitt brukt for å forstå hvorfor politikere og velgermasse lukker øra for den svært alvorlige naturhistoriske situasjonen. Hvordan kan vi som forfattere gå inn i den truende klimasituasjonen og vinne gehør for FKAs formålsparagraf der jo Grunnloven er en viktig del?

– Vi kan gå inn i klimasituasjonen ved å bruke vår synlighet, og ved å samarbeide med andre organisasjoner med tilsvarende utgangspunkt. Diskusjonen rundt det mulige søksmålet mot Staten er interessant, og jeg tror den diskusjonen vil fortsette 

FKA har pr. dato godt over hundre medlemmer. De norske forfatterorganisasjonene samler ca. 6000 av oss. Hvordan vil du prioritere arbeidet for å øke medlemsmassen?

– Det blir morsomt å arbeide med å øke medlemsmassen! Alle forfattere burde jo være medlem hos oss, rett og slett. Det får vi kanskje ikke til, men hvis jeg blir valgt skal jeg fortsette arbeidet med å rekruttere folk. Ikke minst burde min generasjon forfattere komme mer på banen.

Årsmøtet finner sted tirsdag 28. april kl. 18 i Forfatternes Hus, Rådhusgata 7. Unge og gamle, møt opp!

/ FF

Av Thomas Hylland Eriksen 

Ingen kan bestride at Bruno Latour er en av de viktigste premissleverandørene for samfunnsvitenskapelig tenkning i dag. Han er sosiolog, men kaller seg antropolog (kanskje mest for å erte andre sosiologer), og har egenhendig utviklet et teoretisk perspektiv, Actor-Network Theory (ANT), som i mange år har skapt hissig debatt blant samfunnsvitere. Et av Latours grep består i å problematisere skillet mellom mennesker og ikke-mennesker: Aktørene som inngår i hans nettverk kan være av mange slag – ting, planter og dyr. Han er også kjent for sin bok Nous n’avons jamais été modernes (‘Vi har aldri vært moderne’, 1991), der han viser at moderniteten er langt mindre rasjonell og målrettet enn det har vært vanlig å anta.

            Latour trives altså med å fjerne grenser og desentrere mennesket. De siste årene har han vært opptatt av økologi og den nye tidsalderen antroposen, epoken da mennesket på irreversible og ugjenkallelige måter har satt sitt stempel på hele planeten. Han snakker nå ofte om Gaia (James Lovelocks metafor for Jorden som organisme) og interesserer seg stadig mer for ikke-europeiske perspektiver på forholdet mellom kultur og natur.

            Dermed er det duket for en utveksling av synspunkter og perspektiver mellom Latour og Philippe Descola, den franske antropologen og Amazonas-forskeren som har fått mye oppmerksomhet for sin Par délà nature et culture (2005, eng. overs. 2013). Descola, elev av Claude Lévi-Strauss, hevder at det er fire hovedmåter et folkeslag kan artikulere sitt forhold til naturen på, og at den europeiske naturalismen er like provinsiell som amazonas-indianernes animisme.

            Descola og andre som arbeider i samme retning (som den brasilianske antropologen Eduardo Vivieiros de Castro) fremstår som radikale relativister. Etter hans syn er det et overgrep å lese indianske verdensbilder ut fra en vestlig epistemologi, og Latour slutter seg helhjertet til dette synet. Hvis dette rådet skal følges, blir antropologien noe annet enn en sammenlignende vitenskap om kulturell variasjon, men snarere en måte å snakke om forskjeller på, der de andres ontologier tas like alvorlig som vår egen.

            Kan en slik innfallsvinkel bidra til å finne løsninger på klimakrisen? Det er tvilsomt. En opplagt fare er at urfolk nok en gang blir gjort til gisler for vår egen selvforakt, men muligheten må holdes åpen for at moderniteten faktisk kan lære noe vesentlig av skriftløse folkeslag.

/

Vi vil med jevne mellomrom publisere video-materiale der miljøaspekter blir drøftet og belyst. Denne uka har vi bedt Thomas Hylland Eriksen skrive en innledning til samtalen mellom Bruno Latour og Philippe Descola. Samtalen fant sted på University of British Colombia.