Av Theis Ørntoft

Min fortid, flydende

lava

lå længe og lyttede

til lyden af hovslag mod søvnløshed.

Jeg var inde

i læder og medicin

jeg var inde

og skabe rum og gæring.

På nattehimlen over mig

glimtede byerne i træets grenværk

under alles fødder

cirkulerede tårne af selvlysende fisk. Les mer «FRA «DIGTE 2014»» →

Av Helge Torvund / Foto: Åge Bjørnevik

Amerikanske forskarar
har nå rekna ut verdien
av det arbeidet biene gjer:
15 milliardar dollar. Les mer «KOR MYKJE KOSTAR EIN INDIANAR?» →

Av Casper André Lugg / Foto: Martin Fjeld

du stråhjerte

dette er den fred

som verden gir

                         d e n   f r e d Les mer «NATURBARN» →

       (Under The Apple Suckling Tree)

Av Einar Økland / Foto: Bjørn Erik Pedersen

Om himlen svartnar og helvete frys –

Hø-hø!

– er livet mitt liv fylt av elektrisk lys.

Hø-hø!

For eg er ein tvers gjennom opplyst mann,

som ligg i solarium når eg kan.

Hø-hø! Les mer «LYSET OG LIVET eller YOU AND ME» →

Av Liv Mevang Bjerkensjø

I våre mest forgjengelige

øyeblikk

faller lyset

inn i hjertet Les mer «Det er vi» →

Av Ingrid Storholmen. / Foto: Bjørn Erik Pedersen

Jorden som hviler om vinteren

Jorden som dreier rundt

Jorden som ser på himmelen

Jorden som vet at den svever

og ligger fast, lar seg dyrke, forme, skade

jorden som ikke stritter i mot,

som (rolig) ser kornsirklene komme

labyrintene laget av stein rundt år 1000 Les mer «Jordord» →

Av Eldrid Lunden / Foto: Cato Lein

All reell kritikk er konkret

sa dei gamle grekarane

Georg J. sa det same

og det same og det same

         heilt til han Les mer «All reell kritikk er konkret» →

Av Håvard Rem / Foto: André Løyning

(Førtiende langfredagsdikt)

Jeg vet ikke om akkurat du har levd

men jeg tror at en som deg ble korsfestet

En fredag om våren når livet våkner

ble hender og føtter kvestet

Det må gjøre vondt å hive etter pusten

når kroppen er naglet og naglen er rusten Les mer «PÅSKEAFTEN» →

Foto: Mikula Lüllwitz/ With kind permission from Maria Thereza Alves

Etter et arbeid av Maria Thereza Alves

Sjøenes ansikter er ikke laget av vann, men av bredder. Av uttørkede sjøer kan det lages åkre, og åkrenes tårer er rotfrukter. Når åkrene legges brakk bygges hus, og husenes tårer er tomflasker. På en seng av tomflasker bygges veier, og veienes tårer er hull. Mellom hullene slingrer bilene, og bilenes tårer er eksos. Under et lokk av biltårer ligger jordens egen navle, fylt av åkertårer, hustårer og veitårer. Opp igjennom lagene stiger de på nytt, sjøene som druknet: Texcoco, Zumpango, Xaltocán, Xochimilco og Chalco, tynget av Mexico City, som selv renner over kanten av krateret. I regntiden rant de fem sjøene over til en eneste stor sjø. En sjø med fem sjøer i buken, fem sjøer som sprengte sine strender: hvor er fiskene mine, hvor er fuglene og alle kanoene mine. Og de fem sjøene ligger i jorden og drikker og drikker, alt de kan få: både skåla, vannet i skåla, og gullet i skåla. Fem druknede sjøer skal drikke seg utørste og reise seg på nytt for å gå på vannet.

Gunnar Wærness

Av Ruth Lillegraven

41

dei gamle

fortel dei same

historiene om

og om igjen

for i 1949 kom

tidenes tôrebyge

inn fjorden, likna

ei flygande kiste Les mer «DIKT FREMFØRT UNDER LANSERING AV FORFATTERNES KLIMAAKSJON LØRDAG 24. AUGUST 2013» →