Jorge Ortega: Two poems
/ Translated from Spanish by Anthony Seidman.
Read the poems in Spanish here. /
Durability of Materials
L’Art est long et le Temps est court.
—Charles Baudelaire
The stone was here
before my birth, before
the birth of my father
and his father, my grandfather
and ten generations preceding,
and all the living beings
that people this planet
until this closing moment.
I can only kneel,
venerate the moisture
growing stronger as I sniff
its odor: a chunk of forest,
that ancient moisture
emanating from caves
sunken deep in time.
We will depart
and the stone
will remain in the plaza, erect,
atop the pile of its own bones
which do not crumble
with haste
unlike our
body parts.
Consistence of the world:
regard the mute corrosion
of flesh, so unlike the solidity
of millennia-laden textures; look,
the wasting envelopment,
the brittle bones sustaining
a tattered coat;
the stem which we ultimately are,
unlike the quarry or basalt
chilled by the alchemy of centuries.
Man is not older than stone,
nor does he reach as far
or outlive
what he has erected with his living pulse.
He endures less than his creations.
Kommunikasjon som valium? / Freddy Fjellheim
Foto: Maja Hattvang
Klimaforkjemperne utgjør vår tids motstandsbevegelse.
Klimaforverringene er ikke et temaområde, men en altomfattende fysisk, mental og sosial virkelighet. Dette må syns i språket vi fører. Sorgen over utryddelsen av fugler, pattedyr, insekter, planter og mennesker er reell og kan uttrykkes av flere.
Miljøbevisste mennesker kjemper i praksis for omsorgens solidaritet og må derfor søke sannhet i ord og gjerning. I vår tid innebærer det også å ta i tu med middelklassens vegring mot å erfare negative følelser når farene truer. Snakk sant om virkeligheten i enhver sammenheng, er min bønn.
Erlend O. Nødtvedt: uten tittel
Foto: Oddleiv Apneseth
rur ru mot kinn
en landgang av slekters forlis
tyngden som ligger i skjær
ligge skrapt mot det
rur ru mot kinn
draug og havvettes lur
stormkom
treveggsaltet
en hvit farge av brunt
en landgang av slekters forlis
ru rur mot kinn
Å sette (antropo)scenen selv: Klimakrise, teknologi og møter med naturen
Av Marit Ruge Bjærke / Foto: Erling Espolin Johnson
Kan forestillingen om chthulucen, en verden der ulike arter og individer griper inn i hverandres historier, være kilden til en annen etikk?
Kråkebollen ligger i en firkantet skål, i det som i laboratoriet kalles en bakke. Toppen av skallet er skåret av. Men føttene fins fortsatt. Føttene er fortsatt i bevegelse og kråkebollen forflytter seg, inn i et hjørne av bakken. Lengst mulig vekk fra mennesket med skalpellen og pirkenålene.
– Se! Den lider! Den er redd!
– Ikke vær dum! Kråkebollen kan ikke lide. Den har jo ikke sentralnervesystem.
Likevel blir dette et møte. Likevel gjør møtet noe med dem som deltar.
Les mer «Å sette (antropo)scenen selv: Klimakrise, teknologi og møter med naturen»
Åkeren på Manhatten / Åsmund Bjørnstad
Foto: Agnes Denes
(2)
Vindar av avling som
tørrstemte cembali
stryk gjennom aks imot aks;
vindar av menneskeskapt
korn står som gylne tårn,
skøyre, som ingen vind bryt;
kling som ein tonande
morgons forsonande
sprøsteikte nyskorne brød.
Flatbread Society
Declaration of Land Use, Soil as Witness, 2015 / All photos: Monica Løvdahl, 2015.
Soil Procession : A MOVEMENT of Soil from the Country to the City by Farmers.
Temporary Public Intervention connected to permanent, public artwork, 2015
Oslo, Norway.
On June 13, 2015 a procession of farmers carried soil from their farms through the city of Oslo to its new home by the Oslo fjord. Soil Procession was a GROUND BUILDING ceremony that used the soil collected from over 50 Norwegian farms from as far north as Tromsø and as far south as Stokke, to build the foundation of the Flatbread Society Grain Field and a Declaration of Land Use for the commons that included an official naming of the site to Losæter. A procession of soil and people through Oslo drew attention to this historical, symbolic moment of the transition of a piece of land into a permanent stage for art and action related to food production.
Extreme weather in Europe linked to less sea ice and warming in the Barents Sea
Yueng-Djern Lenn, Bangor University; Benjamin Barton, Bangor University, and Camille Lique, Institut Français de Recherche pour l’Exploitation de la Mer (Ifremer)
The cold, remote Arctic Ocean and its surrounding marginal seas have experienced climate change at a rate not seen at lower latitudes. Warming air, land and sea temperatures, and large declines in seasonal Arctic sea ice cover are all symptoms of the changing Arctic climate. Although these changes are occurring in relatively remote locations, there is growing evidence to link Arctic sea ice retreat to increasingly erratic weather patterns over the northern hemisphere.
As sea ice declines, areas of open water increase, allowing the ocean to lose more heat to the atmosphere. Heat lost from the ocean to the atmosphere reduces the atmospheric pressure which provides more energy to storms and increases their cloud content through evaporation.
Les mer «Extreme weather in Europe linked to less sea ice and warming in the Barents Sea»
DET ENTREPRENANTE SELVET /
/
Av Arne Johan Vetlesen og Rasmus Willig
I takt med den økende økonomiseringen av tilværelsen oppstår det entreprenante selvet. Det er et selv som kontinuerlig skal finne opp og optimere seg selv.
Men bak den selvstendige og innovative identiteten lurer faren. Faren består i en nesten ukuelig tro på at verdens problemer kan løses ved hjelp av teknologiske nyvinninger. Mens vi venter på et brennstoff som ikke forurenser, forverres vår verden, og vi fortsetter ufortrødent med vårt enorme overforbruk. Vi er så langt inne i teknologirusen at det kan virke umulig å finne en vei ut.
Venn med alle, II / Gunnar Wærness
/ Foto: Ole D. Hesledalen
-
(tiger-drøm/ 20. februar 2017)
regnet er en jungel blå
denne natten går rundt kloden
se dyrene de kommer mot deg nå
løven apen bavianen ulven uglen
ormen som du er så redd for
de svømmer klatrer bykser mot deg
du har kledd deg ut som tiger
bak den gule masken
har du plaster over munnen
Ansikt til ansikt / Randi Nygård
Eg sit og skriv på ein kafé. Rundt meg sit alle og ser på mobilen sin. Utanom to unge damer, som snakkar om kjærleikssorga til ho eine.
Fekk han til å sjå deg i augene?
Ein kunde kommenterer dei mørke områda i ansiktet til ho som lagar kaffien.
Ingen ser opp.
Det er pigmentflekkar, av og til ser dei ut som sommarfuglar.
Eg tenker på eit maleri av Munan Øvrelid som får meg til å vekselvis sjå sommarfugl og ansikt. Det er som om noko ser tilbake på oss frå ein annan stad.
Øye, hånd, sommerfugl. Munan Øvrelid 2015, olje på lerret, 40*30cm.
Savithri Rajeevan / Gravity
/// Please read the English translation of this poem (by Pooja Sagar) on the next page. NWCC are proud to present the Malayalam original as follows:
ഗുരുത്വാകർഷണം
സാവിത്രി രാജീവൻ
ഭൂമിയിലേക്ക്
നിന്നെ ആകർഷിച്ചു നിർത്തുന്നതെന്താണ്?
ഈ ഹരിതാഭ , ഈ കുളിർ കാറ്റ്,
ഈ പുഴ, ഈ നീല രാവ്
എന്നൊന്നും നീ പറയില്ല എന്നെനിക്കറിയാം
എന്തോ ഒന്നുണ്ടായിരുന്നു എന്നും
അതിപ്പോൾ ഇല്ല എന്നും
നീ പറയുന്നത് ഞാൻ കേൾക്കുന്നു
ആ ഉണ്ടായിരുന്നതെന്തോ അത്
ഭൂതകാലത്തിൽ ആണ്ടാണ്ടു പോയി എന്നോ
ആഴത്തിൽ മുങ്ങിത്തപ്പിയോ
പരപ്പിൽ നീന്തിയോ നിനക്കത്
കണ്ടെടുക്കാൻ ആവില്ലെന്നും നീ പറയുന്നുണ്ടല്ലോ.
Verdener spændt til bristepunktet—klimafiktion og klimaforandring
Når den dag kommer, advarer eksperter, vil Cambodia miste sit ernæringsmæssige grundlag. Eller rettere, landbefolkningen vil miste det. Hvis man har penge nok, kan man stadig indtage overdådige middage i Phnom Penh, ved Angkor Wat og i de dyre kyst-ressorter.
Af Casper Bruun Jensen
Over en strækning på 600 kilometer udgør Mekongfloden grænsen mellem Laos og Thailand. Den drejer dernæst mod syd og spredes ud i landskabet omkring Si Phan Don (de fire tusind øer), nær grænsen til Cambodia og hjemsted for Khone vandfaldene – et af de mange steder hvor den Franske Mekong ekspedition sad fast mellem 1866-1868. På den anden side af den Cambodianske grænse fortsætter floden mod syd. Den passerer den søvnige provinsby Kratie, hvor nogle af de få resterende Irrawaddy delfiner stadig formår at overleve, og bevæger sig videre mod Phnom Penh, Penhs bakke, landets hovedstad. Her støder Mekong sammen med Tonle Sap floden, der udspringer i nordvest i den enorme sø af samme navn. Længere sydpå udmunder Mekong og Bassac-floderne i det Vietnamesiske Mekong delta, berømt for sit smukke landskab, og for sit komplicerede system af rismarker, kanaler, dæmninger og sluser.
Les mer «Verdener spændt til bristepunktet—klimafiktion og klimaforandring»
Hvorfor Pan? / Bjørn Stærk
Foto: Thomas Sirdal
«Jeg tror vi trenger noe modigere og mer slagkraftig. Noe som setter grenser for de som har uendelige ambisjoner, og snakker om gleden ved å ta ansvar for verden vi lever i.»
Hvorfor trenger vi et grønt tidsskrift? Fordi vi har et usunt forhold til omgivelsene vi er avhengig av, og ikke vet hvordan vi skal reparere det.
Nylig ble vi minnet om dette da bøndene begynte å gå tomme for fôr, etter en historisk tørr vår og sommer. Vi er avhengig av bøndene og jorda de dyrker. Samtidig har vi bygget et samfunn som sørger for at det vil bli flere hetebølger og andre ekstreme værhendelser i generasjonene som kommer. Og vi aner ikke hva vi skal gjøre med det.
Naomi Klein: Capitalism Killed Our Climate Momentum, Not “Human Nature” / The Intercept
This Sunday, the entire New York Times Magazine will be composed of just one article on a single subject: the failure to confront the global climate crisis in the 1980s, a time when the science was settled and the politics seemed to align. Written by Nathaniel Rich, this work of history is filled with insider revelations about roads not taken that, on several occasions, made me swear out loud.
And lest there be any doubt that the implications of these decisions will be etched in geologic time, Rich’s words are punctuated with full-page aerial photographs by George Steinmetz that wrenchingly document the rapid unraveling of planetary systems, from the rushing water where Greenland ice used to be to massive algae blooms in China’s third largest lake.
Les mer «Naomi Klein: Capitalism Killed Our Climate Momentum, Not “Human Nature” / The Intercept»
Silja E. K. Henderson: Dikt
Foto/ Mads Holm
Silja E. K. Henderson (f. 1981) er uddannet cand.psych. og har en Ph.d. i katastrofepsykologi fra Københavns Universitet. I en årrække var hun sangskriver og forsanger i indie-bandet Garden of minds.
Henderson debuterede i 2016 med lyrik i tidsskriftet Slagtryk, og har også lyrik i Tidskriftet Å, tidsskriftet A Little Less Conversation samt i Texas Longhorn. Henderson arbejder endvidere med digital fotografi og har bidraget med foto-serier og forsideillustrationer til en række litteraturtidsskrifter.
1,7 tipping point er hendes første poesisamling og blev udgivet på forlaget Gladiator i marts 2018. Vi takker Silja for uddraget fra denne bog og for det nyskrevne digt:
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 