KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC
Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
The 17th of May is Norway’s National Day, and to celebrate this NWCC gives you a track from the upcoming album KYSTWERK by Romeo Poirier & Lars Haga Raavand. Listen here.
And you can read the lyrics here:
Les mer «God 17. mai! / Hymne ved Romeo Poirier & Lars Haga Raavand»
Vi prøver oss frem som søkende, spørrende enkeltpersoner, innenfor en kollektiv kontekst der nye naturbetingelser stiller ubehagelige krav til våre språkhandlinger.
Kjære Cathrine Knudsen,
Først må jeg beklage at jeg ikke har svart på brevet du sendte meg i mars 2016 før nå. Din skepsis mot litteratur i klimakampen var overbevisende på sine premisser, alt mens jeg stod midt i et arbeid med å overbevise forfatterkolleger om nødvendigheten av felles innsats.
honolulu, hawaii
We host a small family party to celebrate
my daughter’s second birthday. This year
is the hottest in history, breaking the record
set when she was born. Still, I grill meat
over charcoal and watch smoke crawl
through air like the spirits of sacrificial
© © Blunderbuss / Anna-Julia Granberg
Til Freddy Fjellheim, Forfatternes klimaaksjon.
Et ganske usortert og tankemessig springende brev til deg.
Du kan tro jeg har tenkt mye i disse månedene på dette jeg sa ja til å prøve å skrive! Og på hva jeg egentlig mener med det noe kryptiske jeg svarte deg: at dette er et område som ”ikke trenger språk”.
Hvorfor finner jeg det så umulig å skrive noe til dere? For det gjør jeg. Så dette blir heller et brev til deg.
Var vi de ville, ville vi da finne oss i å være en ressurs for fellesskapet uten å velge? Milliarder av levende skapninger, dråper samlet i et hav, en uendelig mengde salte tårer. I mørke dyp, i bølger høyere enn hus, i sjøsprøyt, i opprørt hav. Opprørt over tilstanden på land. Krav om kontroll, kvoter, reguleringer, priser, effektivitet, maskulinitet. Fisk, rogn, krill, tang, tare, skjell, krabber, kreps, reker, hval, sel, egg, fugl. Alt kan utnyttes. Alt kan og skal grådig brukes uten å spørres, uten å si akkurat hva som blir tatt. Stort og smått, alt som er vilt og vått. Vi sverger vi aldri skal gjøre det igjen … (utdrag fra teksten Ættesang for havets gull av S. Jørgensen)
Ættesang er skrevet som en bevissthetsstrøm i respons til §2 i den norske Havressurslova av 2008 og fremført første gang på utstillingen ”Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.” ved Kurant Visningsrom i Tromsø i 2016. Videomaterialet er innsamlet fra en snorkletur-happening i havnebassenget som del av samme utstilling.
Ordene i Ættesang utgjør en vev av myter, konvensjoner, kjensgjerninger og minner. Talestrømmen glir over mikro- og makronivåer relatert til ressursbruk i havets kjente og ukjente dyp.
Ættesang, video 13 min.
For English version, please click the continuous-reading tag below.
når
kvelden
kjem har eg
verda på fingrane,
og mor fortel om eit
fargerike, der ulven et
blomar og lammet luktar
som varme som blome
ei elv renn gjennom
landskapet
vatnet er
vått lys
og alle trea
som veks langs
elvebredda
vil bere
frukt
heile
året
kvar
morgon
vaknar eg i håpet:
at kvar ny blome, kvart
blad som mørknar grønare
er teikn på kva verda
skal vekse inn i,
at fargeriket
skal kome
kvar
kveld
må eg vaske
verda av fingrane
for å kunne drøyme igjen
Foto: Paal Audestad
Foto: Benedikte Skarvik
Les mer «Vertical Studies av Espen Sommer Eide og Signe Lidén // Video»
Foto: May B. Langhelle / Klikk på «Les mer» for bedre lesbarhet –
Kan hende er vi drevet av seil
eller ei rød sol, kan hende sitter det
en frossen frelser i baugen eller en erfaren los
ved roret. Det er bølgene som slår
og himmelen som revner, ved neste bølgetopp
stirrer vi kan hende enda lengre ned
i den neste oppstandelsen.
Det er i de år bisonerne har fået frit løb. Hegnet er blevet fjernet. De har spredt sig. Nu har skovene fået deres dybe bastone tilbage – bulderbrummen fra oksens hals – som om vi er tilbage i tiden før der fandtes mennesker her, og det var urokser der gik græssende rundt og væltede bøgetræer og gnubbede bark af med deres hårede krumhorn. Det er ikke længere skovfogedens blå og gule ruteanvisninger malet på en stamme eller en sten, men store og hvide kradsemærker, der viser hende vej gennem lianflettede efeuranker og hen over væltede stammer.
Foto: Katharina Barbosa
Les mer «Hans Petter Blad: Dikt fra Fuglekatalogen i den framtidige samlingen Tilfeldig musikk»
Les mer «NuVenture™ TEMPO-L: A QuickStart Guide / Isaac Yuen»
1
Den dukker op af det yderste hav som en ø, altid dér for enden af forestillingsevnen, den dukker frem af disen, det er som om der er en glorie rundt om, mange stråler, måske er den farveløs, i sig selv, den tager farve af forhåbningernes stråler, alle tings fegudmoder, den violette fe, den isblå fe, den dunkelorange, pudderrosa fe. Kanariegule. Drømmen brydes i luftens prismer for enden af hvert menneske, hvert menneske er en ø der dukker frem, hvert menneske dukker frem som en ø på sin egen yderste horisont. Omgivet af stråler. Enhver er isoleret, og hver enkelt er del af det samme system, det er menneskeheden som arkipelag, en krans af øer der dukker op, perler for enden af hvert menneske, følelsen af at have betalt er den tråd som binder kransen, vi kan se hinandens drømme på himlen om aftenen. Når vi sidder stille. Vi bør sidde helt stille, så stille, stille som muligt.
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 