Tre dikt av Julia Cimafiejeva, gjendiktet av Christian Kjelstrup
This poem should be written in English.
This poem should be written in German.
This poem should be written in French,
Les mer «Julia Cimafiejeva (Юля Цімафеева): My European Poem»
Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
Tre dikt av Julia Cimafiejeva, gjendiktet av Christian Kjelstrup
This poem should be written in English.
This poem should be written in German.
This poem should be written in French,
Les mer «Julia Cimafiejeva (Юля Цімафеева): My European Poem»
Populasjoner med ramsløk rives opp fra jorda i naturreservater for å bli til ramsløkspesto og ramsløksmør. Et bilde i avisen viser bakken i Ekebergskråninga i Oslo rasert etter at matentusiastene har vært på besøk. Artsdatabanken, et verktøy opprettet for det biologiske mangfoldets gode, brukes for å finne fram til områder med ramsløk. På nettsidene legger biologer og lekfolk inn artsobservasjoner, og etterpå kan alle kikke på kartet og se hvor populasjonene finnes.
…..Ramsløken lokaliseres, plukkes og spises. Om området er fredet eller ikke, ser ikke ut til å spille noen rolle. Å la ramsløken stå, ville for noen være det samme som å la den gå til spille, eller å overlate den til andre sankere. Da kan en likegodt plukke den selv?
Translated from Spanish by Lawrence Schimel, © 2017 / Foto tomada por Festival Internacional Poesía, Medellín, Colombia. //
KEYA
Kvinnen går med vannkrukken. Hun må hente «dråpe for dråpe» vann, hver dag. Ikke noe hus å se i bildet. Bare horisont. Vannet ligger på bladene. Fuglen vet det og drikker. Keya viser oss det.
Wera Sæther
// Les mer om dette kunstprosjektet HER.
Og hør sangen fra Bangladesh: Et «koronakor», sammensatt av barna som bor aller nærmest til et sangsted (gurugriho, som betyr: mesterens hus) nord i landet. De synger en sang av mystiker-poeten Lalan fakir.
Når jeg skriver dette er det gått ti uker siden jeg yrvåkent løftet hodet, midt i en selvpålagt avrusning, og liksom i det fjerne fikk det med meg at nå stenger jammen samfunnet. Ikke gå ut hvis det ikke er nødvendig. Ikke stå for nært. Hold kjeft. Slutt å stirre sånn ut av vinduet. Ikke hold på.
Les mer «En tragedie i et uendelig antall akter / Tommy Olsson»
/ Credit: Margaret Molloy
Her prior book of poems, Barbie Chang, was published by Copper Canyon Press in 2017. Her third book of poetry, The Boss was published by McSweeney’s as part of the McSweeney’s Poetry Series in July 2013—it won a PEN Center USA literary award and a California Book Award. Her second poetry collection is Salvinia Molesta (University of Georgia Press, 2008). Her first book, Circle (Southern Illinois University Press, 2005), won the Crab Orchard Series in Poetry. Chang is also the editor of the anthology Asian American Poetry: The Next Generation (2004). In addition to editing, she writes children’s books and teaches in Antioch University’s MFA program. (Sources: Wikipedia and Poetry Foundation).
// Victoria Changs nye bok OBIT gjør noe jeg ikke har sett før. Minnene av en død mor blir til en original omskrivning av avisenes nekrolog-sjanger, bare at det her er språket som blir gjenstand for minnetalene, samt høfligheten, framtiden, morens tann, som døde to ganger… Jeg leser disse diktene og tekstene også som spirituelle avskjeder med en verden vi trodde at vi kjente. ///
Foto: Kari J. Spjeldnæs
Skala handler om smått og stort, men det handler også om nært og fjernt, enkelt og komplekst, konkret og abstrakt. Det er et av disse vidunderlige ordene som kan frigjøre intellektuell kreativitet fordi det unnslipper deg idet du tror du har forstått det. Er det for eksempel alltid slik at stor skala er kompleks, mens liten skala er enkel? I kartenes verden er det slik. Et kart i skalaen 1:1 er nøyaktig like stort som landskapet det beskriver. Det er med andre ord ekstremt komplekst og fullstendig ubrukelig. Skalerer du ned til 1:10 000, kan du brette det ned i lomma og bruke det til orientering og navigasjon, og går du ned til 1:100 000 000, har du sannsynligvis et kraftig forenklet verdenskart. Men i vitenskapen er stor skala enkel, mens liten skala er kompleks. Virkeligheten er alltid konkret, og den rommer mer enn vitenskapelige analyser, som med nødvendighet består i forenklinger. De tilbyr oversikt, orden og regelmessighet, men skreller bort mangfold og individuelt særpreg.
Les mer «Korona, klima og skalakollisjoner / Thomas Hylland Eriksen»
/ Annika von Hausswolf, foto
Eg er glad når det er kjekt og lei meg når det er keisamt.
Ideelt sett skulle alt vore enkelt og triveleg.
Når det er på den måten, veit ein at det er slik.
Ein dag fanst ikkje Ceylon og Dei to Sicilia, ein dag fanst ikkje Sovjetunionen.
Sikadane fanst ikkje lenger, ikkje sikori, krom og sitrustre; sikadane fanst ikkje lenger, sikadane fanst ikkje, ikkje seder, sypress, cerebellum.
Les mer «Ulf Karl Olov Nilsson alias UKON / Forklarings-opplysningane»
Når ein les «Verditautologien», første del av samlinga Barndomstolen frå 2009, er det nesten litt uhyggjeleg kor kvast desse ti år gamle dikta skjer inn i samtida: «Ein dag forsvann Stellers sjøku, øglehoftedinosauren, orthocerasen, kvastfinnefisken, velociraptor, dvergelefanten, mammuten. / Ein dag forsvann dalmatisk, elamittisk, etruskisk, faliskisk, hettittisk, hurrittisk, krimgotisk, karisk, mozarabisk, messapisk, norn, oskisk.» For sjølv om ein allereie for ti år sidan nok kunne ane kor det bar, at det økologiske mangfaldet var trua av industriell rovdrift på naturen, så er det først no at den eskalerande utdøyinga av artar til fulle er komen opp i det ålmenne medvitet.
/
PRITI
Priti bor i slummen i Kolkata. Jeg vet ikke hvor mange familiemedlemmer som sover og spiser i samme rom. Også nå i koronatider…. Priti sier ikke mange ord, men maler seg inn i oss. Vidunderlige fugler, sommerfugler, blomster.
Wera Sæther
// Les mer om dette kunstprosjektet HER.
jeg lugter
af vådt forår
min hud er
muld
gødning
vand
venter på frøet