Björktickan är en nedbrytare
björken kan inte fly
tickan lever av död björkved
rödmyran håller mig vaken
Nyckelpigan smakar illa
björkmätaren gömmer sig
i ljuset och mörkret
på björkens stam
VAKENBJÖRK / Pär Hansson
Et litani for alt det skapte / Åste Dokka
Erlend Berge / foto
Da Gud hadde skapt hele verden, og mennesket som kronen på det hele, fikk mennesket en oppgave av Gud: Det skulle gi navn til alle fuglene og dyra. Mennesket gikk i gang med arbeidet, og med det gjorde mennesket naturen om til kultur.
Denne fortellinga om navngivingen står i 1. Mosebok og er den andre skapelsesberetningen i Bibelen, etter den med Adam og Eva. I vår fortelling finnes enda ikke noen Adam og Eva, kun et urmenneske. Å gi alt det skapte sitt navn var ikke menns eller kvinners arbeid, det var menneskers arbeid, urmenneskets urarbeid.
Mellom skrapende hover og våte snuter, smygende bak haler som dasker og under fuglesangens gåte, vandret det første menneske og begynte å peke, skjelne, forme lyder med munnen, kategorisere. Og slik ble virkeligheten kledd i språkets drakt, ble en del ikke bare av det øynene så og hendene kjente, men av det mennesket tenkte. I navngivingen får pels og poter og jur og fjær ord og blir dermed ikke bare eksterne fenomener, men innvevd i den menneskelige tenkningen om dem, ja, tar bolig i mennesket selv.
Kunnskapens tre / Ellen Grimsmo Foros
Bildet er hentet fra samling.nasjonalmuseet.no /
Jeg hadde aldri vært i Nasjonalgalleriet før, da jeg en ettermiddag stoppa utenfor. Bestemte meg for å gå inn, tok fatt på den doble, monumentale trappa opp i andre etasje. Kikka ned på beina som arbeida, så opp mot toppen og rett inn i et par øyne, en mann på et maleri, og ei kvinne, begge halvnakne, hutrende, småløpende, vekk fra ei svart og truende sky.
Uttrykket i øynene og holdningen i de tumlende kroppene, er det engstelse, skam, fortvilelse, eller noe annet og mer enn det, og jeg tenker: det er meg, det er min livsfølelse. Jeg går bort til maleriet, kikker på den lille gullplaketten ved nederste rammekant. Hans Heyerdahl, Adam og Eva drives ut av Paradiset. Jaså, intet mindre.
Nye Åkerlapper / Ellen Grimsmo Foros
jeg kaller graset ved navn
synger sølvbunke, sølvbunke
du kaller meg tullhøne, tullhøne
legger den samme sangen i stemmen
eller er det en annen
vi må slå enga, sier bestemor
for at den skal komme tilbake
stemmen hennes sprekker
på a-en i tilbake
og en rå vind slipper til der
Færre arter og flere flyktninger / Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen
Foto: Universitetet i Brno // Foto: Therese Sofie Aasen
Klimaendringene fører til at mange blir hjemløse. Det gjelder både mennesker og andre arter. Årsakene er de samme, virkningene beslektede, og vi blir alle fattigere uansett hvor mye vi har i banken.
Det sies gjerne at været blir varmere, villere og våtere på grunn av klimaendringene. Dette er riktig, men samtidig blir været også kaldere, tammere og tørrere av samme årsaker. Like lite som det finnes én løsning på vår sivilisasjons store dilemma, finnes det ett sett av virkninger av klimaendringene. Steder som allerede er våte, blir våtere. Regnskog kan bli til savanne, og savannelandskap blir til ørken. Det blir svært mye varmere i Arktis, men det er ikke umulig at vi i Norden allikevel ender opp som den kalde nesetippen til en ellers feberhet klode.
Les mer «Færre arter og flere flyktninger / Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen»
BRUTALITET OG SKJØNNHET
/
Poems from the Edge of Extinction: An Anthology of Poetry in Endangered Languages. Edited by Chris McCabe. Cover design: The Woodbine Workshop. John Murray Press 2019. /
Kunne brutalitet kalles en mental maskin som fyrer seg opp i det språkfattige?
Mens våre språkfattige instinkter metter seg i informasjonsoverfloden, foregår det en voldsom utryddelse av livet på jorden. Utryddelsen av menneskespråk og kulturer skjer parallelt med økosystemer og levende arter.
Boken «Poems from the Edge of Extinction» dokumenterer førstnevnte med enestående språkrikdom. Etter å ha lest disse diktene fra alle verdens utkanter vil jeg få spørre: Forstår vi godt nok hvordan uopprettelige tap av natur og tradisjon er teknologidrevet, slik konsentrasjonsleirene var det? Hvor mange er rede til å se sammenhengen med våre dagers flyktningleirer – og det umenneskelige klimaet som vil jage stadig flere uskyldige mennesker på flukt?
How long could I´ve been weightless? / Colin Channer
Colin Channer’s was born in Jamaica, and educated there and in New York. His honors include the 2019 Henry Merritt Wriston Fellowship from Brown University where he teaches in the Department of Literary Arts. Colin’s most recent book is the poetry collection Providential (Akashic), a lyric meditation on policing, loss and violence. His poems have appeared, or will appear soon, in Agni, Harvard Review, Prairie Schooner, The Common, Ruminate, and other venues. His many works of fiction include the short novel The Girl With the Golden Shoes, “a nearly perfect moral fable” in the words of Russell Banks.
/
Les mer «How long could I´ve been weightless? / Colin Channer»
Akkurat her, akkurat nå
Michael Pinsky
Pollution Pods
Ikke så langt unna hvor jeg sitter akkurat nå, på andre siden Trondhjæmsfjorden, ligger Tautra. En knøttliten øy, ikke kjent for stort mer enn at det er et gammelt kloster der, og i det siste som et viktig utgangspunkt for Pollution Pods av Michael Pinksy – en portabel forurensingsinstallasjon. Luftkvaliteten på Tautra er begynnelsen på en alt mer krevende ekskursjon i pusting, sammen med de noe mer tettbefolkede geografiske punktene London, New Delhi, Beijing, og Sao Paolo. Den oppmerksomme ser øyeblikkelig forbindelsen mellom de fire sistnevnte; dette er steder hvor det å puste i varierende grad forkorter livslengden og reduserer luktesansen. Den smarte skjønner at Tautra er å foretrekke, med mindre man hadde tenkt seg på kino eller puben.
Fighting Spirit and Communication Trash / Freddy Fjellheim
/ Hilde Honerud, from the Exhibition «It is a Light Which Objectifies Everything and Confirms Nothing», 2019. Foto: Øystein Thorvaldsen
«An international environmental action for the public sphere of expressions is required.»
Where and how will authors and artists express themselves during the life-threatening nature upheavals? The journal Vinduet recently interviewed some authors under the title “Norwegian literature today.” A couple of them questioned whether authors should speak out in public debates. Not a word was mentioned of the climate exacerbations. Was it the journal or the authors that left the impression of an understanding of literature that is out of touch with reality?
Discussions are ongoing in several countries. Authors are called for in the public conversation, or in what is left of it. Maybe the authors simply must learn how to write and express themselves in an environmentally damaged media-sphere. History will judge us if we continue to employ the purely literary, without reflecting on the threats against our whole future as humans and writers.
Les mer «Fighting Spirit and Communication Trash / Freddy Fjellheim»
Klimapolitikk for en oljenasjon / Bård Harstad
Foto: Ola Sæther/ UiO
Hva er sammenhengen mellom oljeutvinning og klimapolitikk? Bør Norge gå i bresjen for en avtale om å redusere utvinning av fossile brensler?
I tiår har det internasjonale samfunn diskutert og forhandlet om klimapolitikk og klimaavtaler. I disse forhandlingene har hvert lands utslippskutt vært i sentrum. Våre forpliktelser under Kyoto, for eksempel, spesifiserte hvor mye hvert land kunne slippe ut av klimagasser. Hvor mye en ville utvinne av fossile brensler har aldri vært en del av noen klimaavtale, så det valget er opptil hvert enkelt land. Slik er det ifølge Parisavtalen også, men må det være slik?
Det er gode grunner til at klimaforhandlingene har fokusert på utslipp. Mange vestlige land har importert olje og har hatt lite handlingsrom når det gjelder utvinning. Etterspørselen etter energi, og dermed utslipp, er nokså proporsjonal med inntekt. Dette betyr at et likt prosentvis kutt vil ramme rike hardest, og det kan synes rettferdig. Etterspørselskutt vil dessuten begrense prisen som oljeprodusenter kan kreve, og en lav pris begunstiger importører.
MAMMONS TALE / Terje Dragseth
Foto: Blunderbuss/ Ann-Julia Granberg
«Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» Lukas (16,9-13)
/
Mammon, jeg beundrer fra min todimensjonale maskin din tredimensjonalt digitale service. Takker for passord og kryptering, dollar og pund, stål og olje, for elektrisk distanse, direkte smerte og fet profitt. Du er nåde, Mammon.
Mammon, du er ett, som alt, som 001 og 002, som 24/7.
Mammon, din usynlige hånd stødig som isfjell og dyp som permafrost i min postulerte sjel. Mine fienders bankerott. Det frie markedets dynamikk. Individets kjerne: to take it all!
Å skrive er som å trille Sisyfos’ stein / Montaser Abdel-Mawgoud
Photo: Gavad Montazeri
Hva skjedde? Hva fikk ting til å skje? Du er helt sikker på at du elsker å skrive og at livet ditt ikke er fullendt uten. Du skriver, men du skammer deg over å kalle deg en poet, så du holder det du skriver for deg selv… Inntil fristelsen til å publisere blir for stor, og du får publisert din første bok. Verden snus på hodet.
På jobben leter de etter setninger med seksuelle konnotasjoner for å kunne beskylde deg for å gå imot offentlig moral. De angir deg til sjefene som lar seg forvirre av dine svar om poesiens rolle og kunstens sannhet. De ignorerer sin uvitenhet, skjuler sin harme og møte deg med falskhet når de snakker til deg.
Les mer «Å skrive er som å trille Sisyfos’ stein / Montaser Abdel-Mawgoud»
Klimadom: – Et stort skritt nærmere seier
Viktig delseier til folkets klimasøksmål og de skolestreikende ungdommene. Men miljøorganisasjonene er ikke fornøyd og varsler at de vil anke avgjørelsen.
Borgarting lagmannsrett avga torsdag sin dom i klimasøksmålet mot den norske staten. De frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112. Miljøorganisasjonene er ikke fornøyd med dommen, men understreker likevel at dommen er langt bedre enn tingretten sin.
–Dette er et stort skritt nærmere seier. Lagmannsretten bekrefter at Grunnlovens miljøparagraf er en rettighet, at alle utslipp må ses i en sammenheng og at utslipp fra bruken av norsk olje i utlandet er relevante under miljøparagrafen, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym.
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 