Hvem kan unngå å tale om sjøer
når hvert menneske
er en sjø
Hvem kan unngå å synge om trær her
når det går tusen trær
på hvert menneske
Hvem kan unngå å skrive om kjærlighet
i dette landet
når hvert tre speiler seg
i en sjø
OPPSUMMERING / og tre rapporter fra Klimasøksmål Arktis // Ragnhild Freng Dale
/
Høringen av klimasøksmålet er avsluttet i Oslo tingrett. Ragnhild Freng Dale oppsummerer for Klimaaksjonen:
Siste dag var satt av til replikkutveksling, som gav saksøker en mulighet til å kommentere motpartens innlegg, før saksøkt fikk svare med en duplikk, som det heter i retten. Både Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg gikk på offensiven for Greenpeace og Natur og ungdom, og gikk hardt ut mot det Hambro kalte for en ”pulverisering” og ”fragmentering” av hva saken gjelder.
Les mer «OPPSUMMERING / og tre rapporter fra Klimasøksmål Arktis // Ragnhild Freng Dale»
Agnar Lirhus: Geirfugl og Atlantis / video
Av Agnar Lirhus / Foto: Finn Stål Felberg
Geirfugl (upubl.)
På Pingvinøya vrimlet de som biller
da seilskipene kom sigende bak hvite filler.
En granitt-tallerken på åpne havet
ble navet
i ekspansjonskravet!
Vi klubbet dem ned som bowlingkjegler
og spiste dem sammen med kokte snegler.
Én etter én, tok vi dem,
helt til det ikke var flere igjen.
Så forandret vi navn til Funkøya
like greit som båtsmannen bytter trøya.
Ragnhild Freng Dale: Miljørettssak i isen
Grunnloven § 112
”Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.”
/ Why we are suing the Norwegian government /
/
Tirsdag 14. november starter klimasøksmålet om oljeressursene i Arktis. Saksøkere av den norske staten er Greenpeace og Natur og Ungdom, med Besteforeldrenes klimaaksjon som støttespiller. / Traavik.Info flyttet på forhånd folkedomstolen til Kirkenes. Vi bringer her Ragnhild Freng Dales artikkel om denne hendelsen.
Jordprøver / Sara Sølberg
Foto: Pernille B. Wallvik
Såingen priklingen
Hendene i jorden
Den bløte massen under neglene – i hudrillene – i minnet. Spirene –
de nye skuddene.
Det som gror.
Det som grodde.
Mine føtter vet lite om jorden.
Etter 50 år med oljen – hva nå?
Av Anne Karin Sæther / Foto: Maja Hattvang.
Det er nesten ikke til å tro hvor fremsynte de var den gang, i starten av den norske oljealderen.
For fem tiår siden, i 1967, ble det første funnet gjort. Et relativt lite et. To år senere, på lille julaften i 1969, fant amerikanerne i Philips Petroleum det virkelig store: Ekofisk. Den internasjonale oljeindustrien var kommet til Norge, og vi ante egentlig ikke hva som ventet oss.
Kristin Berget / og når det blir lyst blir det helt fantastisk
Foto: © Kristin Folsland Olsen
Kristin Berget har helt siden debuten med loosing louise (2007) vært regnet som en svært spennende poet. I 2012 mottok hun Tanums kvinnestipend og i 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris. Hun var redaktør for Signaler fra 2010 til 2014 og har også utgitt Der ganze weg (2009), Hennes ansikt og Min natur (2013), samt romanen Sonja Sacré Coeur (2015). Nedenfor kan du lese åpningen av Kristin Bergets siste diktsamling og når det blir lyst blir det helt fantastisk, som kom tidligere i høst på Cappelen Damm. Vi takker så mye for diktene!
Les mer «Kristin Berget / og når det blir lyst blir det helt fantastisk»
Dei viltlevande marine resursane ligg til felleskapet / Karolin Tampere og Randi Nygård
Kva kan lover og forvaltning fortelja oss om forholda vi har til naturen og til omgjevnadane våre?
I det tverrfaglege kunstprosjektet «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet» vil vi læra meir om vår forvaltning av naturen og våre grunnleggande natursyn ved å sjå på ein lovtekst. Vi ynskjer å sjå teksten og våre forhold til naturen på nye måtar og med kritiske, poetiske og fabulerande blikk. Prosjektet handlar såleis om bevisstgjering, kunnskap, poesi og fellesskap.
Les mer «Dei viltlevande marine resursane ligg til felleskapet / Karolin Tampere og Randi Nygård»
Drive by shootings / Mirjam Bastian
Fotograf: Anne Mie Dreves
There is no problem with the car this evening. It eases down Banyan road like a happy cat. The evening sun makes Harri tense how it dances nervously through the trees. The glare of sunlight filtered through the branches once caused her to have an epileptic fit as she was driving alone. But that was early morning. Now it’s just the sweet dim flicker of gold that aggravates her.
As soon as we reach the wet side the night hits us like a rock going through the screen. The wipers can’t keep up with the torrential rain. Harri’s nerves are shot. Mixed with anxiety it makes for a heady cocktail. She can’t roll the windows up fast enough, tearing at the handle, grey hair whipping her face in the wind.
Why are we doing this?
Dr. James Hansen, former director of NASA’s Goddard Institute and Adjunct Professor at Columbia University’s Earth Institute, discusses the urgent need to radically change our relationship with the planet. RT Correspondent Anya Parampil looks at the accelerating pace of climate change. / RT America
Marie Silkeberg: Bárðarbunga
Foto: Tom Langdon
«En ny kontinent sa hon / Ett sätt att leva. / Inte ett land. / En stad.«
Den svenska poeten Marie Silkeberg skriver om resandet, om Island, och kontinentalplattornas rörelser:
det levende, det fossile og vannet / Wera Sæther
/Foto: Anna Scösz
Noen ville gå videre, men visste ikke hvor det var mulig å sette føttene ned. Vi vandret på leting etter hele hus og halve hus, men underlaget ga etter.
-
Middelaldrende Ganga fra en landsby ved Bengalbukta, i desember 2016:
«Å, som vi løp den dagen, det var i måneden joistho[1], jeg løp sammen med de andre, alle løp fra vannet. Syklonen og vannet var størst. Vi holdt fast i de minste og løp mot det høyeste punktet på øya. Noen så seg tilbake, de tenkte på det de ikke hadde rukket å ta med seg, gull og penger, og så var det tingene de umulig kunne bære, som: kokekar, klær, redskaper, ris, poteter, salt, ingefær, gurkemeie. Det eneste vi kunne bære var barna, og det eneste vi ville var overleve den bølgen. Fra ni om morgenen og hele dagen, hele natten og i to dager, var det bare vann og vann, og så barna, og det eneste vi ønsket oss var et tørt sted som var stort nok for alle.
Gro Dahle: Du og jeg / video
Vi drar ut båten igjen.
Du på den ene siden,
Jeg på den andre.
Det er tyngst i starten.
Vekten av oppgaven, ulysten.
Bare det å tenke det, bare det å begynne,
komme oss dit, komme i gang, finne gripetak.
Jeg får en åbenbaring i ørkenen
Af Carsten Jensen
Jeg havde aldrig troet, jeg skulle forbinde industri med åbenbaringer. Kraftværker slet ikke.
Og så alligevel. Jeg er betaget, da jeg kører ind i ørkenen nær Quarzazate i det sydlige Marokko. Et stykke borte stopper horisonten ved Atlasbjergene, men ellers breder ørkenen sig som den en stenet, udtørret havbund, og de lokale hævder da også, at de hvide saltpletter, der her og der lyser op i blandt grå og sortgrå basaltsten er rester af et hav, der engang dækkede området. Jeg er her på invitation fra den Europæiske Investeringsbank, der har investeret over 300 millioner Euro i det, der engang skal blive verdens største solvarme-kraftanlæg. En million mennesker vil blive forsynet med strøm, og jordens allerede pressede atmosfære sparet for et udslip på 750.000 tons kultveilte.
Joanna Rzadkowska: Flo og fjære / video
Av Joanna Rzadkowska
Sommeren angriper sansene,
for varmt, for kaldt, en bølge av salt vann
skyller over håndkleet, håret blir stivt,
avrevne seil flagrer, en bustete måke skanner vannet,
sulten på lunsj.
Hans Jonas og ansvaret for fremtiden
Av Hein Berdinesen
Hvilke grunner har vi til å bry oss om fjerne fremtidige generasjoner, de som kommer til å bli hardest rammet av miljøkrisen?
Hans Jonas døde i 1993. Han var filosof og teolog, og gjorde mangslungent forskningsarbeid. Mest kjent er han for utarbeidelsen av et ansvarsprinsipp overfor fremtidige generasjoner i boken Prinsippet ansvar. Utkast til en etikk for den teknologiske sivilisasjonen (1979). Boken utgjør det første omfattende forsøket i europeisk filosofi på å formulere moralske plikter overfor fjerne fremtidige generasjoner i lys av miljøkrisen.
Nickole Brown: Mercy / audio
Photograph by Kristin Shelly /
NWCC is so happy to introduce Nickole Brown to our readers, also because she is a new member of our Editorial Board.
After studying literature at Oxford University Brown became the editorial assistant for the late Hunter S. Thompson. She worked at the independent literary press Sarabande Books for ten years. Her first collection, Sister, a novel-in-poems, was first published in 2007 by Red Hen Press and a new edition will be reissued by Sibling Rivalry Press in 2018. Her second book, a biography-in-poems called Fanny Says, came out from BOA Editions in 2015, and the audio book of that collection is now available. She was an Assistant Professor at the University of Arkansas at Little Rock for four years until she gave up her beloved time in the classroom in hope of writing full time. Currently, she is the Editor for the Marie Alexander Poetry Series and teaches periodically at a number of venues, including the Sewanee School of Letters MFA Program, the Great Smokies Writing Program at UNCA, and the Hindman Settlement School. She lives with her wife, poet Jessica Jacobs, in Asheville, NC, where she volunteers at a four different animal sanctuaries. Currently, she’s at work on a bestiary of sorts about these animals.
NWCC says thank you for the poem! /
A People´s Archive of Sinking and Melting / Billedlig talt
/ Klikk på tittelen for bedre lesbarhet
Folk som bor på steder der klimaendringer medfører enten nåværende eller fremtidige forsvinninger, inviteres til å sende inn bidrag til et Folkearkiv.
Arkivet er en voksende samling av gjenstander. Disse er bidrag fra folk på slike steder som enten kan forsvinne eller som allerede har blitt ubeboelige – på grunn av de fysiske, politiske, og økonomiske følgene av klimaendring, f.eks. smeltende isbreer, stigende havnivå, kyst-erosjon og forørkning.
Organisert som «felles, men differensierte» samlinger utgjør de innsendte bidragene en nedtegnelse av vitnesbyrd som er samlet inn i fellesskap, samt et arkiv av det fremtidige – det som vil ha vært.
Fra 2016 inneholder arkivet bidrag fra Anversøya (Antarktis), Kapp Verde, Grønland, Kivalina (Alaska), Nepal, New Orleans, New York City, Panama, Peru, Senegal og Tuvalu.
Les mer «A People´s Archive of Sinking and Melting / Billedlig talt»
SE PÅ KONGLENE / Monica Isakstuen
Foto: Paal Audestad
Du må love å ikke fortelle dette videre. Saken er den at jeg har store problemer med å huske hvilket søppelspann som er ment til hva. Og hvis jeg selv svikter på detaljnivå, hvordan skal jeg da gjøre barna mine til ansvarlige mennesker med blikk for globale sammenhenger? Jeg vet jo for eksempel at det ikke heter søppelspann lenger, ettersom søppel strengt tatt ikke er søppel men avfall, og siden avfallet skal sorteres i kategorier som plast, metall, papir, våtorganisk, og dessuten er spann noe som små barn i en eller annen Prøysen-sang plukket blåbær i. Det heter avfallsbeholder. Uansett. Følgende episode utspiller seg til stadighet: at jeg blir stående i villrede foran et åpent skap under kjøkkenvasken hos moren min eller broren min eller venner jeg besøker, noen av dem har ikke skap engang, men skuff. Kjøkken til forveksling lik en gigantisk kommode: Glass- og koppskuff, bestikkskuff, redskapsskuff, tallerkenskuff, matskuff, kjøleskuff og til sist; kildesorteringsskuffen – full av beholdere til avfall.
Torgeir Rebolledo Pedersen: Hvem har heist sin flaggspett opp / video
Av Torgeir Rebolledo Pedersen
Hvem har heist
sin flaggspett opp
igjen i dagen
vakre hviledagen Gud
og Hvermanns hviledag
hvem er det
som vil minne meg på
hva jeg har slått rot i
selve livet?
Les mer «Torgeir Rebolledo Pedersen: Hvem har heist sin flaggspett opp / video»
Signe Gjessing: Med let rystende hænder
Fotograf: Robin Skjoldborg, 2013
Med let rystende hænder udhuler jeg solen og skriger grå hede ind i den, pladsens hede, hvor duerne er, deres største suk hidtil, som et nedtrådt hav, er en plads i solen, en åben plads, såret åbnes som et ubestøvet formiddagsblad
Helene Hovden Hareide: Vekkarklokker for bjørnar
I
og så er det nokon som dreg
dyna av dei og skrik
Sivilisasjon og evighetsspill: Kritisk taoisme for det tredje årtusen
/ Essay av Anders Dunker
I vår tid, der menneskenes livsmaskinerier trekker jordens klimasystemer ut av deres allerede ustø balanse, innser vi at sivilisasjonen dypest sett ikke er naturens motsetning, men dens lærling.
-
Å beherske er å adlyde
Kanskje er en dyptgripende historisk endring på vei når det vi løselig omtaler som et «samspill med naturen», virkelig begynner å forstås som et spill – eller en lang rekke spill-lignende praksiser – der vi bare langsomt lærer spillereglene. I århundrer har kultursystemet vi kaller «Vesten» levd etter Francis Bacons berømte doktrine, der «kunnskap er makt», og fremfor alt makt over naturen. En ny æra melder sin ankomst når vår «vestlige» kultur langsomt begynner å ta inn over seg Bacons mindre berømte og mer «østlige» ettertanke: «Den som vil beherske naturen, må lære å adlyde den».[i]
Les mer «Sivilisasjon og evighetsspill: Kritisk taoisme for det tredje årtusen»
Liv Mevang Bjerkensjø: Kjærlighetens lys / video
Mellom hjerteslagene
minnet om det som var
Kjærlighetens lys
mellom barnets fingre
Kjærlighetens lys
i dådyrets morgenpust
Kjærlighetens lys
gjennom sjøfuglenes vinger
