If you are the child of a refugee, you do not
sleep easily when they are crossing the sea
on small rafts and you know they can’t swim.
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC
Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
If you are the child of a refugee, you do not
sleep easily when they are crossing the sea
on small rafts and you know they can’t swim.
/ Photo credit: John Rogers
angela rawlings is a Canadian-Icelandic interdisciplinary artist whose books include Wide slumber for lepidopterists (Coach House Books, 2006), Gibber (online, 2012), o w n (CUE BOOKS, 2015), si tu (MaMa Multimedijalni Institut, 2017), and Sound of Mull (Laboratory for Aesthetics and Ecology, 2019). Her book Wide slumber was adapted to music theatre by Valgeir Sigurðsson and VaVaVoom (2014). Her libretti include Bodiless (for composer Gabrielle Herbst, 2014) and Longitude (for Davíð Brynjar Franzson, 2014). rawlings’ Áfall / Trauma was shortlisted for the Leslie Scalapino Award for Innovative Women Playwrights (2013). She is one-half of the performance duo Völva with Maja Jantar and one-half of the new music duo Moss Moss Not Moss with Rebecca Bruton. rawlings is the recipient of a Chalmers Arts Fellowship (2009-10) and held the position of Queensland Poet-in-Residence (2012). rawlings loves in Iceland. More: www.arawlings.is
Evelyn Rasmussen Osazuwa har jobbet som skuespiller og slampoet siden hun gikk ut fra teaterskolen Nordic Black Express i 2011. Siden har hun jobbet med en rekke scene- og tv-produksjoner, samt skrevet og spilt forestillingene ”Fiskestang? En slampoesi-konsert”, ”Karatekidden” og «Fruen Fra Havet» med selvskrevet slampoesi og bluesmusikk av Amund Maarud.
I 2017 vant hun verdensmesterskapet ”Grand Slam» i Paris og ble den første kvinnelige og skandinaviske verdensmesteren i slampoesi.
6. september i år gav hun ut sin debutsingel, slampoesi-låta «Min Far» under artistnavnet Evelyn Osaso.
Under konfirmasjonsfesten til prinsesse Ingrid Alexandra fremførte Evelyn Osaso nylig sitt dikt «Hun er syk». Olve Flakne har komponert musikken og spiller selv piano i dette opptaket:
Fotograf: Jani Van Den Berg
Black skin in the forsaken outback
of the world
both concrete and jungle
in varying states of decomposition
and men in a corner
ordering girls to smile
stiff with rigor mortis
all bones no flesh
girls in prim clothes
going to school
going to church
going to graveyards
in prim clothes
Stone eyed
missing teeth
blue-black skin
huddled together
bathed in molestation.
The first dying.
Photo by Valerie Schmidt
(please scroll down for English version)
/
‘As if I had set out to speak for the glass of water by my side’.
Julien J. Bismuth
‘We – have always been more than human’.
Donna Haraway
/
Dass ich von Wasser sprechen kann,
Valenzen, Wünschen, nicht bloß feminin.
Dass es sich breitet nach allen Seiten,
mit leisem Zischen, springend in Dichte,
Foto: Eivind Senneset
I skuespillene Barock Friise, Maria Q og Rhindøtrene fra midten av 90-tallet, benytter Løveid seg av historiske skikkelser for å undersøke den moderne kvinnerollen. Løveid er en av landets mest spilte samtidsdramatikere, og har mottatt Ibsen-prisen tre ganger. På 2000-tallet har Løveid utgitt en rekke anerkjente diktsamlinger. Hennes hittil siste, Vandreutstillinger (2017), er en samling fabulerende dikt om kunstverk og kunstnere, og om krig, terror og kjærlighet. For denne mottok Løveid både Brageprisen og Kritikerprisen. Løveid var i mange år bosatt i København, og bor i dag i Bergen, hvor hun er oppvokst.
Forfatternes klimaaksjon takker for nyskrevet dikt!
Photo: Willy Somma
I.
The tongue finds the sparrow
softly nestled in the cheek;
a white call of feathers plumes
wild in each throat. Our murmurs,
pulled thin through the narrow
beak, coming to settle
inside the other.
Consider the gasp, teeth-caught,
consider this whistle through
the mind’s thick chapel,
where you found me sounding
the warmest note.
Sire the muscle
bruise bone
make music of your brittle animal.
Photo und Biografie/ poetryinternationalweb.org
Skapingsmytane i Bibelen innførte eit tydeleg hierarki der menneska fekk fullmakt til å «råda over fiskane i havet og fuglane under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorda». (1. Mos. 1:28) Den vidare historia kjenner vi. Med Darwin kom tanken om at artar ikkje er fikserte, men noko som kan oppstå, og i forlenginga av det også døy ut. I den Pulitzerpris-vinnande boka Den sjette utryddelsen frå 2014 skriv Elizabeth Kolbert om korleis menneska gjennom nedhogging av tropisk regnskog, forsuring av verdshava og ved å endre den kjemiske samansettinga i atmosfæren no er i ferd med å forårsake ei masseutrydding av artar på jorda.
/ Photo: Megan Rothman
Another battle burns beyond the glen.
I hear their grunting, shield-glare, & dying.
Pray they don’t set the forest to crackle.
Pray for just a little while longer, here
By the sleek pool. Loop us together,
The water’s surface & me, smooth, rippling
Only for my breath. This Elysium,
This liquid plane, silent in my silence,
babyen raudnar i huda
trykket frå fingrane mine
enda så forsiktig
under oss er mantelen
over er himmelen
kor stor eller liten
munn opnar seg
In the following page you can read two of her poems, She Dreamed a Humanitarian Convoy and When a Country, both translated by Valzhyna Mort. / NWCC says thank you to the poet and the translator!
Foto: Tomas Espedal
(livsformer)
I tanken om livsformene, enhver livsform
ligger et skapende element, et bilde av liv
med enhver handling å strebe etter
direkte kontakt med sollyset
som plantene å utsette seg selv
med enhver handling, enhver bevegelse
formes et ukjent, noe større
som andre må ta imot
Foto: Heini Lehväslaiho /
Kissanhiekka pitää puhdistaa, ennen kuin kissa palaa. Kumoan kaiken jäteastiaan, kuin kaivuri rekkaan, rekka vie pois öljyn, raskasmetallien, supermyrkkyjen saastuttaman maan, tuo puhdasta soraa, jonka päälle rakennetaan merikaupunki, kun säteilevät atollit vajoavat mereen, me haravoimme puhtaanvalkoista hiekkaa, jota pitkin vaeltaa, rantaviivaa tulevissa muistoissa.
/
Helsingissä keskiviikkona 4. päivänä marraskuuta
Kattesanden må rengjøres før katten kommer tilbake. Jeg heller alt i søppelbøtta, likesom gravemaskinen fyller traileren, traileren kjører bort jord forurenset av olje, tungmetaller og ekstremgifter, kommer med ren grus som en kystby bygges ovenpå, mens de strålende atollene synker i havet raker vi ut den rene hvite sanden, til å vandre på, de kommende minnenes strandlinje.
Helsingfors onsdag 4. november år 2018
Les mer «Kaksi Jyrki Kiiskisen runoa // To dikt av Jyrki Kiiskinen»
Fotografi: Rune Eraker
I
Du, i stolen mittemot mig
berättar om poliserna
som i ett rutinförhör
hånskrattar åt dig
när du inte kan komma ihåg,
eller inte vet, ditt
födelsedatum, din
frus födelsedatum, eller
din dotters födelsedatum
Och hur din fru
efter utvisningen av den
syrianska kvinnan, med
fem barn, fick kramper
och inte kunde sova på nätterna
Och sedan den ethiopiske pojken
som kastade sig ut från
polishusets fönster, att du
förstod precis varför, vad
som hände med honom