Foto: Lina Hindrum

I romanen Trollvinter av Tove Jansson fra 1957, våkner Mummitrollet opp fra vinterdvalen midt på vinteren, som den første av alle mummitroll. Utenfor husets lune vegger er dalen dekket av snø, og ennå renner bekken under broen i hagen. Strømmen har forhindret vannet fra å fryse, ellers er skogen taus og stille. Verden er ikke slik Mummitrollet er vant til. Hele livet har han levd gjennom vår og sommer, og lagt seg til å sove på tampen av høsten. Han går ned til havet hvor han møter Too-tikki, som, sammen med usynlige vesener, holder til i badehuset på vinterstid. Han klager til henne over at alle ser ut til å ha glemt den ordentlige verdenen. For ham er den ordentlige verdenen den verdenen hvor løvtrærne er grønne, hvor syrinene blomstrer og frukttrærne bærer epler, hvor sollyset på verandaen varmer ryggen og hvor havet er så varmt at han kan ta ni svømmetak under vann, før han tar på seg den blå badekåpen som henger i skapet. Han husker at hempen på badekåpen er ødelagt, og at det ligger et par solbriller i lommen. Too-tikki derimot, undrer seg over hvordan man kan vite hvilken verden som er den ordentlige. Hun forteller ham at det er så mye som ikke får plass om våren og sommeren og høsten. Hun forteller ham at alle som er litt sjenerte og alle som er litt rare, de kommer frem om vinteren, når nettene blir lange og snøen knirker under føttene.

It never stops. The problems never seem to leave me alone, they follow me around all day, from morning to evening, from sunrise to sunset. They have been doing so for a long time, but tonight is different. Now, they even follow me into my dreams.

I have been going to bed late for a while, not by choice, but because the heat in this city is unbearable. The warmth incapacitates my body and mind: everything seems slower, each minute longer, every movement heavier. There is yet another heatwave in Paris, one of those that used to be unusual but have come to seem normal, or at least familiar. The heat exhausts me. I am tired and need to sleep, but as I close my eyes, my heartbeat speeds up. A tingle runs through my arms into my fingers, as my chest tightens and my neck stiffens. I am not sure which came first, the feeling or the thought, but I know this: the problems have caught up with me. The breeze that was supposed to calm me down has triggered the alarm bell. The fan I cannot sleep without turbocharges my energy consumption, emitting more CO2 into the atmosphere, resulting in yet more heat. Cooling my body down has its price: a cost probably first and most violently paid by somebody else, most likely somewhere in the Global South.

Photo credit: Nina Subin

DECIDUOUS

Speak plainly, said November to the maples, say
              what you mean now, now

that summer’s lush declensions lie like the lies
              they were at your feet. Haven’t

we praised you? Haven’t we summer after summer
              put our faith in augmentation.

But look at these leavings of not-enough-light:
              it’s time for sterner counsel now.

Fotokredit: Lea Meilandt

Dråben blev, da det internationale samfund valgte den saudiarabiske oliesheik Sultan Al Jaber til at lede klimatopmødet COP28 i 2023. Nu var der ikke længere nogen grund til at tro, at de voksne ville bremse klimakatastrofen. I afmagt gik de unge på gaden i København og indledte en tænkemarch. Som de gik og kiggede ned i fortovet, var der en ung kvinde, der fik en idé. Hvad med om de brækkede brostenene op – ikke for at smide med dem, men for at bruge deres plads til noget bedre – til planter. På den måde kunne alle, der ville være med, gøre jorden grøn og blomstrende igen. 

Photo: Olga Zakrevska

You can read the Norwegian and English translations below:

Оригінали віршів українською — нижче на цій сторінці.

Norsk versjon ved Anders Dunker, se neste side / Photo: Joshua Yospin

Michael E. Mann is Presidential Distinguished Professor of Earth and Environmental Sciences at The University of Pennsylvania and director of the Pennsylvania University Center for Science Sustainability and the Media. In the early 2000s he contributed to the work of the  Intergovernmental Panel on Climate Change and in 2008 together with Lee Kump he published the book Dire Predictions, a visual and popularized presentation of the reports from the Intergovernmental Panel on Climate Change.

After becoming at the center of a heated debate about climate science’s predictions, he wrote The Hockey Stick and the Climate Wars (2012)  and  in collaboration with cartoonist Tom Toles he published the illustrated book  The Madhouse Effect: How Climate Change Denial Is Threatening Our Planet, Destroying Our Politics, and Driving Us Crazy (2016  ) which was followed by The New Climate War (2021).

Mann is a central voice in the climate debate both in the United States and internationally. At the center of Mann’s scientific work is paleoclimatology, which reconstructs climate in earlier periods of Earth history, contributing to the models that describe current climate and future changes. Mann’s new book Our Fragile Moment: How Lessons from Earth’s Past Can Help Us Survive the Climate Crisis (2023) elaborates on this theme and discusses different interpretations of climate historical turning points.

English version, see next page / Photo: Claudio Cambon

Naomi Oreskes er professor i vitenskapshistorie ved Harvard University. Bøkene hennes sammen med kollegaen Erik M. Conway om klimavitenskap og mediepolitikk har gjort henne til en viktig referanse i miljødebatten. Boken Merchants of Doubt: How a Handfull of Scientists Obscured the Truth on Issues from Tobacco Smoke to Global Warming (2010) viser hvordan politiske interesser kan kommer i veien for forskningsformidling og demokratisk konsensus om avgjørende samfunnsspørsmål.

De to skrev også en fiktiv fremtidshistorie fortalt fra året 2393, The Collapse of Western Civilization – A view from the Future (2014) som skildrer hvordan politisk nøling og konflikter omkring grunnleggende fakta bidrar til en full klimakatastrofe gjennom det 21. og 22. århundret. Deres siste bok sammen er The Big Myth (2023) som handler om deregulering som ideologi og idealiseringen av frie markeder.

Photography: Ria Mishaal

Helen Scales er marinbiolog, forfatter og populærvitenskapelig formidler. Hun har skrevet bestselgeren Spirals in Time, som beskriver livet i havet med utgangspunkt i skjell og sneglehus, samt barnebøkene The Great Barrier Reef og What a Shell can Tell. Hun skriver blant annet for National Geographic Magazine, Guardian og New Scientist og underviser ved Universitetet i Cambridge. Hun er også ambassadør og historieforteller i foreningen Save Our Oceans og vitenskapelig rådgiver for naturvernorganisasjonen Sea Changers. Hun tilbringer tiden delt mellom Cambridge, England og Frankrikes ville atlanterhavs-kyst.

Den 11 juni 1950 passerar det amerikanska författarparet Mary och George Oppen gränsen mot Mexiko. De är oroliga. Sonoraöknen är så här års otroligt het, omkring 50 grader. Inte bara deras dobermann och papegoja ser vissna ut inne i bilen, mest ängslas de för sin tioåriga dotter Linda. De frågar varandra: vad ska ske med oss nu? Hur länge ska vi bo i Mexiko? Kommer FBI att lämna oss ifred?

English version, see next page / Photo credit © Stuart Simpson/Penguin Random House.

Anders Dunker: Jordsmonnet er et hovedtema i boken din Regenesis, og du legger vekt på at vi har behandlet den for mye basert på fysikk og kjemi – vannholdighet, pH, nitrogen- og fosforinnhold – mens biologiske faktorer har blitt underkjent. Det finnes mye forskning om jordsmonn på jordbrukshøyskoler rundt om i verden, og en hel vitenskapsdisiplin, pedologien, er viet jordstudier. Like fullt påpeker du at det gjenstår mye viktig å lære: Hva er nytt i jordvitenskapen, og hva står på spill?

English version, see next page / Photo credit: Guy Reece/ Riverside 

Den britiske skribenten George Monbiot har bakgrunn som biolog og er en prisbelønt forfatter, kritisk journalist og aktivist. Han har gitt ut en rekke bøker om globale problemer med fokus på rettferdighetsproblematikk, økologi, globalt samarbeid, næringslivets makt og kritikk av nyliberalismen som hegemonisk ideologi og politisk praksis. Han er fast skribent i dagsavisen The Guardian og har det siste tiåret befattet seg særlig med klimakrisen og miljøspørsmål. I 2019 innledet han et samarbeidsprosjekt med Greta Thunberg, og de to laget en film om naturlige klimaløsninger. Den siste boken hans er Regenesis – Feeding the World Without Devouring the Planet (2022).

Klima- og miljøkrisene tiltar i styrke for hver dag radikale politiske beslutninger uteblir. Kan litteratur bidra til en snuoperasjon? Frilansjournalist Lene Christensen stiller slike spørsmål og redegjør for de ulike litterære sjangrene som behandler naturomveltningene. Klimaaksjonen takker forfatteren, samt Bok & bibliotek for tillatelsen til å publisere. Du kan lese artikkelen fra denne lenken.

//

Foto av Monarksommerfuglen: Kilde IUCN.org