hysj gode mann, hysj,
for tanken er oppslukt av seg sjølv
som ei Bille krafsande mot glaset,
kravlande rundt i ditt sinn
for det ligg i din natur å seia natur og
det er sant
Hysj! / Solveig Mette Tjeltveit
Norsk miljøforvaltning i nedtur
Kløvningen, Tjøme
Av Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar / / Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Statsministeren ynder å snakke om «det grønne skiftet», men vi mener regjeringens miljøpolitikk heller fortjener fargen grå. Ja, på flere felter har regjeringen Solberg bevisst gitt miljøforvaltningen en nedtur. Blant annet er viktige arbeidsoppgaver fjernet fra klima- og miljødepartementet, nasjonale kommandolinjer gjennom fylkesmannen er svekket, og økt frihet er gitt til kommuner som mangler relevant kompetanse.
Elizabeth Bradfield: Two poems
Elizabeth Bradfield is the author of the poetry collections Once Removed, Approaching Ice, Interpretive Work and the forthcoming Toward Antarctica. Her poems and essays have appeared in The New Yorker, West Branch, Orion and many anthologies. She has been awarded a Stegner Fellowship, the Audre Lorde Prize, and was a finalist for the James Laughlin Award from the Academy of American Poets. Founder of the innovative literary/art publication Broadsided Press (broadsidedpress.org), she lives on Cape Cod, works as a naturalist locally as well as on expedition ships in the high latitudes, and teaches creative writing at Brandeis University: www.ebradfield.com.
We say thank you for the poems!
Vil jeg være her nå, egentlig?
Foto: Carsten Aniksdal
Jeg kjenner den automatiserte norskheten slå inn, følelsen av at alt det farlige og skumle er noe som skjer langt borte, der ute. Men nå er jeg her, i et knusktørt land, i en by der vannreservoarene snart kan være helt tomme.
Tekst: Maria Dorothea Schrattenholz
Maria Dorothea Schrattenholz studerer i Cape Town, som kan bli den første storbyen som går tom for drikkevann i moderne tid.
1
Ordet «hjem» skal være mykt og vått. Her er det tørt og smuldrende. Jeg vokste opp i Bergen, tørke er en problemstilling jeg aldri trodde jeg skulle måtte forholde meg til. Jeg er vant til for mye vann, lekkasjer, vannskader, grønske, råte. Regn som pipler inn i sprekker, renner inn i halslinningen og nedover nakken. Jord som er leirete og mettet, sølepytter, frodighet, mose og sopper.
Tusenårshuset / Hanne Bramness
Hanne Bramness debuterte i 1983 med samlingen Korrespondanse. Hun er en sentral og prisbelønt lyriker, og hennes diktsamlinger utgjør et betydelig forfatterskap. Bramnes foreløpig siste bok heter Fra håpets historie (2017). Vi takker forfatteren for dette nyskrevne diktet, og dikterens forlag Cappelen Damm, som bidrar med honorarstøtte!
«Poeter, trommer og trompeter» til Norsk Litteraturfestival, 2.juni kl. 15
/ GLIMT FRA AKSJONEN: GRO DAHLE FREMFØRER «NÅR EN STEIN»
![]()
Forfatternes Klimaaksjon presenterer i samarbeid med Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene :
Seks poeter, en trompetist og en trommeslager marsjerer inn i Søndre Park med krasse, morsomme og tankevekkende dikt som bl.a. minner oss på klimakrisens omveltende realiteter.
Poeter: Gro Dahle, Aina Villanger, Endre Ruset, Erlend O. Nødtvedt, Mathias R. Samuelsen og Inger Elisabeth Hansen.
Musikere: Simen Kyrre Hagen på trompet og Torbjørn Kamfjord Eriksen på trommer.
Aksjonsledere: Freddy Fjellheim og Lars Haga Raavand.
- Tid: 2. juni kl: 15:00
- Sted : Søndre Park
MERK DATOEN. VELKOMMEN!
///
Brev fra en utenforstående som er midt i det / Wera Sæther
Kjære Cathrine K og Freddy F.
Jeg vet ikke hvor flyktig og springende jeg nå skriver. Det vil jo bero på hvor mange ganger jeg reviderer det første utkastet. Jeg setter utfor.
Hvem vet hva tekst kan gjøre noe med. Den gjør noe med skriveren, dette vet skriveren. Hun får av og til vite at den gjør ”noe”, i prinsippet umålbart, med en eller flere leser(e). Om det som slik ”gjøres” i neste omgang gjør noe med en kollektiv bevissthet, og skyver på en stein, eller en varmegrad i verden, er selvsagt ukjent. De politiske, enn si klimatiske, konsekvensene av forfatteres arbeid er i det blå.
Les mer «Brev fra en utenforstående som er midt i det / Wera Sæther»
God 17. mai! / Hymne ved Romeo Poirier & Lars Haga Raavand
I anledning 17. mai ønsker redaksjonen våre lesere en strålende dag. Vi feirer med et spor fra det kommende albumet KYSTWERK av Romeo Poirier & Lars Haga Raavand. Hør det her.
The 17th of May is Norway’s National Day, and to celebrate this NWCC gives you a track from the upcoming album KYSTWERK by Romeo Poirier & Lars Haga Raavand. Listen here.
And you can read the lyrics here:
Les mer «God 17. mai! / Hymne ved Romeo Poirier & Lars Haga Raavand»
Tilslagsbrev fra Freddy Fjellheim
Vi prøver oss frem som søkende, spørrende enkeltpersoner, innenfor en kollektiv kontekst der nye naturbetingelser stiller ubehagelige krav til våre språkhandlinger.
Kjære Cathrine Knudsen,
Først må jeg beklage at jeg ikke har svart på brevet du sendte meg i mars 2016 før nå. Din skepsis mot litteratur i klimakampen var overbevisende på sine premisser, alt mens jeg stod midt i et arbeid med å overbevise forfatterkolleger om nødvendigheten av felles innsats.
Craig Santos Perez: Rings of fire, 2016
honolulu, hawaii
We host a small family party to celebrate
my daughter’s second birthday. This year
is the hottest in history, breaking the record
set when she was born. Still, I grill meat
over charcoal and watch smoke crawl
through air like the spirits of sacrificial
Avslagsbrev fra Cathrine Knudsen
© © Blunderbuss / Anna-Julia Granberg
For to år siden inviterte Forfatternes klimaaksjon Cathrine Knudsen til å skrive for oss. Hun takket først ja, men endte så med et nei. Avslaget skriver hun om i dette brevet til nettsidens redaktør. Brevets refleksjoner angår sentrale spørsmål om språk og handling, og vi får publisere det med forfatterens tillatelse. Klimaaksjonen takker! Svar kommer neste uke.
/
Til Freddy Fjellheim, Forfatternes klimaaksjon.
Et ganske usortert og tankemessig springende brev til deg.
Du kan tro jeg har tenkt mye i disse månedene på dette jeg sa ja til å prøve å skrive! Og på hva jeg egentlig mener med det noe kryptiske jeg svarte deg: at dette er et område som ”ikke trenger språk”.
Hvorfor finner jeg det så umulig å skrive noe til dere? For det gjør jeg. Så dette blir heller et brev til deg.
Ættesang av Søssa Jørgensen
Under overflata, havets uendelige overflate, lever noe vilt som kan utnyttes til alles fordel.
Var vi de ville, ville vi da finne oss i å være en ressurs for fellesskapet uten å velge? Milliarder av levende skapninger, dråper samlet i et hav, en uendelig mengde salte tårer. I mørke dyp, i bølger høyere enn hus, i sjøsprøyt, i opprørt hav. Opprørt over tilstanden på land. Krav om kontroll, kvoter, reguleringer, priser, effektivitet, maskulinitet. Fisk, rogn, krill, tang, tare, skjell, krabber, kreps, reker, hval, sel, egg, fugl. Alt kan utnyttes. Alt kan og skal grådig brukes uten å spørres, uten å si akkurat hva som blir tatt. Stort og smått, alt som er vilt og vått. Vi sverger vi aldri skal gjøre det igjen … (utdrag fra teksten Ættesang for havets gull av S. Jørgensen)
Ættesang er skrevet som en bevissthetsstrøm i respons til §2 i den norske Havressurslova av 2008 og fremført første gang på utstillingen ”Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.” ved Kurant Visningsrom i Tromsø i 2016. Videomaterialet er innsamlet fra en snorkletur-happening i havnebassenget som del av samme utstilling.
Ordene i Ættesang utgjør en vev av myter, konvensjoner, kjensgjerninger og minner. Talestrømmen glir over mikro- og makronivåer relatert til ressursbruk i havets kjente og ukjente dyp.
Ættesang, video 13 min.
For English version, please click the continuous-reading tag below.
Fargeriket / Siw-Anita Kirketeig
når
kvelden
kjem har eg
verda på fingrane,
og mor fortel om eit
fargerike, der ulven et
blomar og lammet luktar
som varme som blome
ei elv renn gjennom
landskapet
vatnet er
vått lys
og alle trea
som veks langs
elvebredda
vil bere
frukt
heile
året
kvar
morgon
vaknar eg i håpet:
at kvar ny blome, kvart
blad som mørknar grønare
er teikn på kva verda
skal vekse inn i,
at fargeriket
skal kome
kvar
kveld
må eg vaske
verda av fingrane
for å kunne drøyme igjen
Uten tittel / Kjersti Bronken Senderud
Foto: Paal Audestad
/
Kjersti Bronken Senderud (f. 1971) debuterte med diktsamlingen Fremdeles i 1997, og har siden utgitt en rekke diktsamlinger, samt prosaboken Smeltevannet (2002) og romanene Huset (2007) og Bo (2017). Vi takker Senderud for det nyskrevne diktet, og dikterens forlag, Oktober, som bidrar med honorarstøtte!
Klimakonference / Laila I. Rasmussen
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 