2018 / 2019

Det fløy en liten fugl inn i rommet, sier moren min med urolig stemme da en spurv kvitrer utenfor det åpne vinduet. Hun rører seg ikke, setter seg ikke opp i senga, ser seg ikke rundt i rommet, retter ikke blikket mot vinduet.

Tydeligvis er en fugl for henne ingenting annet enn en akustisk opplevelse. Det er lenge siden hun har observert en fugl. Hun regner kanskje med at hun ikke vil gjenkjenne spurven som en fugl, samme hvor oppmerksomt hun leter etter den inne på rommet sitt. Den kan like gjerne være et par sammenkrøllede sokker, en gjenglemt portemoné eller et kakestykke fra i ettermiddag.

Photo: Valentyn Kuzan

Оригінал есею українською — нижче на цій сторінці.

Første gang jeg så Den røde skogen var for 12 år siden da guiden sendte kikkerten på rundgang i vår turistgruppe. Det var under et dagsbesøk på atomkraftstasjonen i Tsjornobyl og den 30-kilometer avsperrede sonen rundt det. Ifølge guiden regnes Den røde skogen som det mest radioaktivt forurensede stedet i hele sonen. Da ulykken ved stasjonen oppsto, var det værfaktorene (vindretning og nedbør) som hadde bestemt det slik. Skogsområdene startet på rundt en halv kilometers avstand fra stasjonen og var de første som ble truffet etter eksplosjonen og fikk maksimal radioaktiv eksponering. Rettere sagt, de første om man skulle se bort fra folk – de ansatte på kraftverket og brannmennene. Alle de som døde kort tid etter ulykken. Etter dem igjen døde en stor del av skogen nærmest stasjonen.

«Historien om Nauru kunne vært oppdiktet, som en liknelse eller en fabel. Men dessverre er det ikke slik.» (Luc Folliet, Nauru, l’île dévastée. Comment la civilisation capitaliste a anéanti le pays le plus riche du monde, 2009).

Nauru, ei øy i Stillehavet, liten og rund. En øystat, litt over 20 kvadratkilometer, rett ved ekvator og datolinja. Nærmeste land er Kiribati, i nord ligger Marshalløyene. Nauru ligger i Mikronesia, som sammen med Polynesia og Melanesia utgjør Oseania. Verdensdelen består av rundt 7500 øyer hvorav 2100 er bebodde. På Nauru bor det nå 11500 mennesker.

In his Lectures on Ethics, Immanuel Kant tells us that “so far as animals are concerned, we have no direct duties. Animals are not self-conscious and are there merely as a means to an end. That end is man. We can ask, “Why do animals exist?” But to ask, “Why does man exist?” is a meaningless question”.