Dam
Lonesome
lock whistles
never know
why
they’re wailing
but blame
the river.
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC
Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
Dam
Lonesome
lock whistles
never know
why
they’re wailing
but blame
the river.
Tre dikt av Julia Cimafiejeva, gjendiktet av Christian Kjelstrup
This poem should be written in English.
This poem should be written in German.
This poem should be written in French,
Les mer «Julia Cimafiejeva (Юля Цімафеева): My European Poem»Translated from Spanish by Lawrence Schimel, © 2017 / Foto tomada por Festival Internacional Poesía, Medellín, Colombia. //
/ Credit: Margaret Molloy
Her prior book of poems, Barbie Chang, was published by Copper Canyon Press in 2017. Her third book of poetry, The Boss was published by McSweeney’s as part of the McSweeney’s Poetry Series in July 2013—it won a PEN Center USA literary award and a California Book Award. Her second poetry collection is Salvinia Molesta (University of Georgia Press, 2008). Her first book, Circle (Southern Illinois University Press, 2005), won the Crab Orchard Series in Poetry. Chang is also the editor of the anthology Asian American Poetry: The Next Generation (2004). In addition to editing, she writes children’s books and teaches in Antioch University’s MFA program. (Sources: Wikipedia and Poetry Foundation).
// Victoria Changs nye bok OBIT gjør noe jeg ikke har sett før. Minnene av en død mor blir til en original omskrivning av avisenes nekrolog-sjanger, bare at det her er språket som blir gjenstand for minnetalene, samt høfligheten, framtiden, morens tann, som døde to ganger… Jeg leser disse diktene og tekstene også som spirituelle avskjeder med en verden vi trodde at vi kjente. ///
/ Annika von Hausswolf, foto
Eg er glad når det er kjekt og lei meg når det er keisamt.
Ideelt sett skulle alt vore enkelt og triveleg.
Når det er på den måten, veit ein at det er slik.
Ein dag fanst ikkje Ceylon og Dei to Sicilia, ein dag fanst ikkje Sovjetunionen.
Sikadane fanst ikkje lenger, ikkje sikori, krom og sitrustre; sikadane fanst ikkje lenger, sikadane fanst ikkje, ikkje seder, sypress, cerebellum.
Les mer «Ulf Karl Olov Nilsson alias UKON / Forklarings-opplysningane»
jeg lugter
af vådt forår
min hud er
muld
gødning
vand
venter på frøet

© Foto: Magnus Stivi
/
Snart kjenner jeg ikke byen min igjen
Så forlatt, så øde, at det er like før den letter
Byen kjenner snart ikke meg igjen heller
Selv ikke speilet holder følge
Og alle klokkene mine ligger etter
Foto: Charles Ludvig
jag hatar naturen
jag står inte ut med att titta på månar
natt efter natt
gi beskjed til
juni, juli, august
meld frå til september
send ord til oktober
vi er her inne
vi er her i alle husa
fanga som insekt
i handflatene
Björktickan är en nedbrytare
björken kan inte fly
tickan lever av död björkved
rödmyran håller mig vaken
Nyckelpigan smakar illa
björkmätaren gömmer sig
i ljuset och mörkret
på björkens stam
jeg kaller graset ved navn
synger sølvbunke, sølvbunke
du kaller meg tullhøne, tullhøne
legger den samme sangen i stemmen
eller er det en annen
vi må slå enga, sier bestemor
for at den skal komme tilbake
stemmen hennes sprekker
på a-en i tilbake
og en rå vind slipper til der