KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC
Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
jeg kaller graset ved navn
synger sølvbunke, sølvbunke
du kaller meg tullhøne, tullhøne
legger den samme sangen i stemmen
eller er det en annen
vi må slå enga, sier bestemor
for at den skal komme tilbake
stemmen hennes sprekker
på a-en i tilbake
og en rå vind slipper til der
Les mer «How long could I´ve been weightless? / Colin Channer»
Foto: Blunderbuss/ Ann-Julia Granberg
«Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» Lukas (16,9-13)
/
Mammon, jeg beundrer fra min todimensjonale maskin din tredimensjonalt digitale service. Takker for passord og kryptering, dollar og pund, stål og olje, for elektrisk distanse, direkte smerte og fet profitt. Du er nåde, Mammon.
Mammon, du er ett, som alt, som 001 og 002, som 24/7.
Mammon, din usynlige hånd stødig som isfjell og dyp som permafrost i min postulerte sjel. Mine fienders bankerott. Det frie markedets dynamikk. Individets kjerne: to take it all!
Foto: Paal Audestad
I
Mot havet som stiger, mot de vilda krafterna
som den nionde vågen kommer med,
den som krossar i ett enda nu
allt som kommer i dess väg
Tillsammans försöker vi
med gemensamma krafter
stå emot, skapa en skyddsvall
för att rädda det som räddas kan
Vad annat kan vi göra
än att gå samman?
Ensam är inte stark,
ensam är ensam
/ Icon by Kelly Latimore ©
«Innover Europa har det strømmet
og vil det strømme mennesker som flykter
Fra makthavere klimakatastrofer krig
De er på flukt over landegrensene.
De har hvert sitt navn, hver sin historie.»
Author portrait by Helen Castor /
/
Foto: Anne Bøhler (NRK)
karbonsålene bærer meg
over frosset lys
nærmere himmelen
bak meg ligger
skjelettet
til en urfisk
navnet mitt er rødlistet
skiene signerer
et testamente på breen
sporene etter nedfarten
en dobbeltspiral som smelter
sammen med snøen
/ Fotograf: Göran Segeholm 2017
efteråt såg vi tillbaka på sommaren,
och minnet skälvde som en het hägring,
marken stod i lågor men vi märkte inte att
elden också förtärde skogarna inuti oss,
det var som på teve, värmerekorden
fyllde våra kroppar med glödbränder,
och under helikoptrarna sprang det vilda,
bredde ut sig åt alla håll, hägringen
luktade myrstarr, tjärtall och grankåda,
vi lärde oss nya arter som svedjenäva,
och att koldioxid varken har färg eller lukt,
men jordarna hostade blod i kvällsljuset
Foto: Pernille Walvik /
1
havørnen flyr over fjorden
nettene sirkler inn laksen
pigghåen svømmer strømlinjeformet
forbi
de skinnende
kroppene, prikkene over
sidelinjen –
målt i biomasse
eksportert til kina i tonn
Foto: Tine Poppe/Aschehoug
Last night was not pleasant
The world was curiously tight and vomited all of men
The hushed sound of razors rubbed its throat
All roads were one-way
By Forrest Gander / Photo: Ashwini Bhat
Forrest Gander is an American poet, translator, essayist, and novelist. Gander, who has a degree in geology, won the Pulitzer Prize for Poetry in 2019 for Be With. The poem included here is part of Twice Alive, a book focused on human intimacy, ecological crisis, and lichens.
Copyright/fotograf: Khashayar Naderehvandi
I
Vem säger att vi verkligen väntar
på att alla datum utan resonans i anden
ska kastas på historiens soptipp
och ersättas av nya, som är våra
och inte dem vi utan invändning
ärvt av våra dåraktiga förfäder
en sau har forsvunnet på fjellet
et rødt lys har blitt kasta på himmelen
en død kreps er funnet i tjønna
en bil har kollidert med en elg
en katt har drept fuglen til naboen
ei jente har ønska seg en ny
en mekaniker har dobla lånet
en trestamme har knekt i to
et maleri har flydd over havet
en bonde har ønska seg alt godt
et pølsebrød har blitt brent på en pinne
et motorsportsenter har blitt anlagt i skogen
en sti har mista retningen sin
et verna bygg har blitt påtent og borte
en patron har blitt bygd av en rynkete hånd
Foto: Ole Ekker
Wait, child,
Don’t take the boat to the sea!
Listen with your heart.
You see the fear in their eyes
You smell the rotten bodies
You hear the drowned moans
Wait, child.
If you are the child of a refugee, you do not
sleep easily when they are crossing the sea
on small rafts and you know they can’t swim.
/ Photo credit: John Rogers
angela rawlings is a Canadian-Icelandic interdisciplinary artist whose books include Wide slumber for lepidopterists (Coach House Books, 2006), Gibber (online, 2012), o w n (CUE BOOKS, 2015), si tu (MaMa Multimedijalni Institut, 2017), and Sound of Mull (Laboratory for Aesthetics and Ecology, 2019). Her book Wide slumber was adapted to music theatre by Valgeir Sigurðsson and VaVaVoom (2014). Her libretti include Bodiless (for composer Gabrielle Herbst, 2014) and Longitude (for Davíð Brynjar Franzson, 2014). rawlings’ Áfall / Trauma was shortlisted for the Leslie Scalapino Award for Innovative Women Playwrights (2013). She is one-half of the performance duo Völva with Maja Jantar and one-half of the new music duo Moss Moss Not Moss with Rebecca Bruton. rawlings is the recipient of a Chalmers Arts Fellowship (2009-10) and held the position of Queensland Poet-in-Residence (2012). rawlings loves in Iceland. More: www.arawlings.is
Evelyn Rasmussen Osazuwa har jobbet som skuespiller og slampoet siden hun gikk ut fra teaterskolen Nordic Black Express i 2011. Siden har hun jobbet med en rekke scene- og tv-produksjoner, samt skrevet og spilt forestillingene ”Fiskestang? En slampoesi-konsert”, ”Karatekidden” og «Fruen Fra Havet» med selvskrevet slampoesi og bluesmusikk av Amund Maarud.
I 2017 vant hun verdensmesterskapet ”Grand Slam» i Paris og ble den første kvinnelige og skandinaviske verdensmesteren i slampoesi.
6. september i år gav hun ut sin debutsingel, slampoesi-låta «Min Far» under artistnavnet Evelyn Osaso.
Under konfirmasjonsfesten til prinsesse Ingrid Alexandra fremførte Evelyn Osaso nylig sitt dikt «Hun er syk». Olve Flakne har komponert musikken og spiller selv piano i dette opptaket:
Fotograf: Jani Van Den Berg
Black skin in the forsaken outback
of the world
both concrete and jungle
in varying states of decomposition
and men in a corner
ordering girls to smile
stiff with rigor mortis
all bones no flesh
girls in prim clothes
going to school
going to church
going to graveyards
in prim clothes
Stone eyed
missing teeth
blue-black skin
huddled together
bathed in molestation.
The first dying.
Photo by Valerie Schmidt
(please scroll down for English version)
/
‘As if I had set out to speak for the glass of water by my side’.
Julien J. Bismuth
‘We – have always been more than human’.
Donna Haraway
/
Dass ich von Wasser sprechen kann,
Valenzen, Wünschen, nicht bloß feminin.
Dass es sich breitet nach allen Seiten,
mit leisem Zischen, springend in Dichte,
Foto: Eivind Senneset
I skuespillene Barock Friise, Maria Q og Rhindøtrene fra midten av 90-tallet, benytter Løveid seg av historiske skikkelser for å undersøke den moderne kvinnerollen. Løveid er en av landets mest spilte samtidsdramatikere, og har mottatt Ibsen-prisen tre ganger. På 2000-tallet har Løveid utgitt en rekke anerkjente diktsamlinger. Hennes hittil siste, Vandreutstillinger (2017), er en samling fabulerende dikt om kunstverk og kunstnere, og om krig, terror og kjærlighet. For denne mottok Løveid både Brageprisen og Kritikerprisen. Løveid var i mange år bosatt i København, og bor i dag i Bergen, hvor hun er oppvokst.
Forfatternes klimaaksjon takker for nyskrevet dikt!
Photo: Willy Somma
I.
The tongue finds the sparrow
softly nestled in the cheek;
a white call of feathers plumes
wild in each throat. Our murmurs,
pulled thin through the narrow
beak, coming to settle
inside the other.
Consider the gasp, teeth-caught,
consider this whistle through
the mind’s thick chapel,
where you found me sounding
the warmest note.
Sire the muscle
bruise bone
make music of your brittle animal.
Photo und Biografie/ poetryinternationalweb.org
