Kategori: Uncategorized

Drive by shootings / Mirjam Bastian

Fotograf: Anne Mie Dreves

There is no problem with the car this evening. It eases down Banyan road like a happy cat. The evening sun makes Harri tense how it dances nervously through the trees. The glare of sunlight filtered through the branches once caused her to have an epileptic fit as she was driving alone. But that was early morning. Now it’s just the sweet dim flicker of gold that aggravates her.

As soon as we reach the wet side the night hits us like a rock going through the screen. The wipers can’t keep up with the torrential rain. Harri’s nerves are shot. Mixed with anxiety it makes for a heady cocktail. She can’t roll the windows up fast enough, tearing at the handle, grey hair whipping her face in the wind.

Why are we doing this?

Les mer «Drive by shootings / Mirjam Bastian» →

Dr. James Hansen, former director of NASA’s Goddard Institute and Adjunct Professor at Columbia University’s Earth Institute, discusses the urgent need to radically change our relationship with the planet. RT Correspondent Anya Parampil looks at the accelerating pace of climate change. / RT America

Marie Silkeberg: Bárðarbunga

Foto: Tom Langdon

 

«En ny kontinent sa hon / Ett sätt att leva. / Inte ett land. / En stad.«

Den svenska poeten Marie Silkeberg skriver om resandet, om Island, och kontinentalplattornas rörelser:

Les mer «Marie Silkeberg: Bárðarbunga» →

det levende, det fossile og vannet / Wera Sæther

/Foto: Anna Scösz

Noen ville gå videre, men visste ikke hvor det var mulig å sette føttene ned. Vi vandret på leting etter hele hus og halve hus, men underlaget ga etter.

 

  1. Middelaldrende Ganga fra en landsby ved Bengalbukta, i desember 2016:

«Å, som vi løp den dagen, det var i måneden joistho[1], jeg løp sammen med de andre, alle løp fra vannet. Syklonen og vannet var størst. Vi holdt fast i de minste og løp mot det høyeste punktet på øya. Noen så seg tilbake, de tenkte på det de ikke hadde rukket å ta med seg, gull og penger, og så var det tingene de umulig kunne bære, som: kokekar, klær, redskaper, ris, poteter, salt, ingefær, gurkemeie. Det eneste vi kunne bære var barna, og det eneste vi ville var overleve den bølgen. Fra ni om morgenen og hele dagen, hele natten og i to dager, var det bare vann og vann, og så barna, og det eneste vi ønsket oss var et tørt sted som var stort nok for alle.

Les mer «det levende, det fossile og vannet / Wera Sæther» →

Gro Dahle: Du og jeg / video

GroDahle
Foto: Alf Øystein Støtvig

 

Vi drar ut båten igjen.

Du på den ene siden,

Jeg på den andre.

Det er tyngst i starten.

Vekten av oppgaven, ulysten.

Bare det å tenke det, bare det å begynne,

komme oss dit, komme i gang, finne gripetak.

Les mer «Gro Dahle: Du og jeg / video» →

Jeg får en åbenbaring i ørkenen

Af Carsten Jensen

Jeg havde aldrig troet, jeg skulle forbinde industri med åbenbaringer. Kraftværker slet ikke.

Og så alligevel. Jeg er betaget, da jeg kører ind i ørkenen nær Quarzazate i det sydlige Marokko. Et stykke borte stopper horisonten ved Atlasbjergene, men ellers breder ørkenen sig som den en stenet, udtørret havbund, og de lokale hævder da også, at de hvide saltpletter, der her og der lyser op i blandt grå og sortgrå basaltsten er rester af et hav, der engang dækkede området. Jeg er her på invitation fra den Europæiske Investeringsbank, der har investeret over 300 millioner Euro i det, der engang skal blive verdens største solvarme-kraftanlæg. En million mennesker vil blive forsynet med strøm, og jordens allerede pressede atmosfære sparet for et udslip på 750.000 tons kultveilte.

Les mer «Jeg får en åbenbaring i ørkenen» →

Joanna Rzadkowska: Flo og fjære / video

Jonna_highres

Av Joanna Rzadkowska

 

Sommeren angriper sansene,

for varmt, for kaldt, en bølge av salt vann

skyller over håndkleet, håret blir stivt,

avrevne seil flagrer, en bustete måke skanner vannet,

sulten på lunsj.

Les mer «Joanna Rzadkowska: Flo og fjære / video» →

Hans Jonas og ansvaret for fremtiden

 

Av Hein Berdinesen

Hvilke grunner har vi til å bry oss om fjerne fremtidige generasjoner, de som kommer til å bli hardest rammet av miljøkrisen?

Hans Jonas døde i 1993. Han var filosof og teolog, og gjorde mangslungent forskningsarbeid. Mest kjent er han for utarbeidelsen av et ansvarsprinsipp overfor fremtidige generasjoner i boken Prinsippet ansvar. Utkast til en etikk for den teknologiske sivilisasjonen (1979). Boken utgjør det første omfattende forsøket i europeisk filosofi på å formulere moralske plikter overfor fjerne fremtidige generasjoner i lys av miljøkrisen.

Les mer «Hans Jonas og ansvaret for fremtiden» →

Nickole Brown: Mercy / audio

Photograph by Kristin Shelly /

NWCC is so happy to introduce Nickole Brown to our readers, also because she is a new member of our Editorial Board.

After studying literature at Oxford University Brown became the editorial assistant for the late Hunter S. Thompson. She worked at the independent literary press Sarabande Books for ten years. Her first collection, Sister, a novel-in-poems, was first published in 2007 by Red Hen Press and a new edition will be reissued by Sibling Rivalry Press in 2018. Her second book, a biography-in-poems called Fanny Says, came out from BOA Editions in 2015, and the audio book of that collection is now available. She was an Assistant Professor at the University of Arkansas at Little Rock for four years until she gave up her beloved time in the classroom in hope of writing full time. Currently, she is the Editor for the Marie Alexander Poetry Series and teaches periodically at a number of venues, including the Sewanee School of Letters MFA Program, the Great Smokies Writing Program at UNCA, and the Hindman Settlement School. She lives with her wife, poet Jessica Jacobs, in Asheville, NC, where she volunteers at a four different animal sanctuaries. Currently, she’s at work on a bestiary of sorts about these animals.

NWCC says thank you for the poem! /

 

Les mer «Nickole Brown: Mercy / audio» →

A People´s Archive of Sinking and Melting / Billedlig talt

/ Klikk på tittelen for bedre lesbarhet

 

Folk som bor på steder der klimaendringer medfører enten nåværende eller fremtidige forsvinninger, inviteres til å sende inn bidrag til et Folkearkiv.

Arkivet er en voksende samling av gjenstander. Disse er bidrag fra folk på slike steder som enten kan forsvinne eller som allerede har blitt ubeboelige – på grunn av de fysiske, politiske, og økonomiske følgene av klimaendring, f.eks. smeltende isbreer, stigende havnivå, kyst-erosjon og forørkning.

Organisert som «felles, men differensierte» samlinger utgjør de innsendte bidragene en nedtegnelse av vitnesbyrd som er samlet inn i fellesskap, samt et arkiv av det fremtidige – det som vil ha vært.

Fra 2016 inneholder arkivet bidrag fra Anversøya (Antarktis), Kapp Verde, Grønland, Kivalina (Alaska), Nepal, New Orleans, New York City, Panama, Peru, Senegal og Tuvalu.

Les mer «A People´s Archive of Sinking and Melting / Billedlig talt» →

SE PÅ KONGLENE / Monica Isakstuen

Foto: Paal Audestad

 

Du må love å ikke fortelle dette videre. Saken er den at jeg har store problemer med å huske hvilket søppelspann som er ment til hva. Og hvis jeg selv svikter på detaljnivå, hvordan skal jeg da gjøre barna mine til ansvarlige mennesker med blikk for globale sammenhenger? Jeg vet jo for eksempel at det ikke heter søppelspann lenger, ettersom søppel strengt tatt ikke er søppel men avfall, og siden avfallet skal sorteres i kategorier som plast, metall, papir, våtorganisk, og dessuten er spann noe som små barn i en eller annen Prøysen-sang plukket blåbær i. Det heter avfallsbeholder. Uansett. Følgende episode utspiller seg til stadighet: at jeg blir stående i villrede foran et åpent skap under kjøkkenvasken hos moren min eller broren min eller venner jeg besøker, noen av dem har ikke skap engang, men skuff. Kjøkken til forveksling lik en gigantisk kommode: Glass- og koppskuff, bestikkskuff, redskapsskuff, tallerkenskuff, matskuff, kjøleskuff og til sist; kildesorteringsskuffen ­– full av beholdere til avfall.

Les mer «SE PÅ KONGLENE / Monica Isakstuen» →

Torgeir Rebolledo Pedersen: Hvem har heist sin flaggspett opp / video

Av Torgeir Rebolledo Pedersen

 

Hvem har heist

sin flaggspett opp

igjen i dagen

vakre hviledagen Gud

og Hvermanns hviledag

hvem er det

som vil minne meg på

hva jeg har slått rot i

selve livet?

Les mer «Torgeir Rebolledo Pedersen: Hvem har heist sin flaggspett opp / video» →

Helene Hovden Hareide: Vekkarklokker for bjørnar

Passbilde

I

 

            og så er det nokon som dreg

dyna av dei og skrik

 

Les mer «Helene Hovden Hareide: Vekkarklokker for bjørnar» →

Sivilisasjon og evighetsspill: Kritisk taoisme for det tredje årtusen

        / Essay av Anders Dunker
I vår tid, der menneskenes livsmaskinerier trekker jordens klimasystemer ut av deres allerede ustø balanse, innser vi at sivilisasjonen dypest sett ikke er naturens motsetning, men dens lærling.
  1. Å beherske er å adlyde

Kanskje er en dyptgripende historisk endring på vei når det vi løselig omtaler som et «samspill med naturen», virkelig begynner å forstås som et spill – eller en lang rekke spill-lignende praksiser – der vi bare langsomt lærer spillereglene. I århundrer har kultursystemet vi kaller «Vesten» levd etter Francis Bacons berømte doktrine, der «kunnskap er makt», og fremfor alt makt over naturen. En ny æra melder sin ankomst når vår «vestlige» kultur langsomt begynner å ta inn over seg Bacons mindre berømte og mer «østlige» ettertanke: «Den som vil beherske naturen, må lære å adlyde den».[i]

Les mer «Sivilisasjon og evighetsspill: Kritisk taoisme for det tredje årtusen» →

Liv Mevang Bjerkensjø: Kjærlighetens lys / video

 

Mellom hjerteslagene

minnet om det som var

Kjærlighetens lys

mellom barnets fingre

Kjærlighetens lys

i dådyrets morgenpust

Kjærlighetens lys

gjennom sjøfuglenes vinger

 

Les mer «Liv Mevang Bjerkensjø: Kjærlighetens lys / video» →

KARL OVE KNAUSGÅRD: «Fienden er følelsen av maktesløshet» / Appell, Oslo 2017

/ Foto: Eivind Oskarson

 

Verden er enkel og forutsigbar. Kaster du en ball opp i luften, faller den ned på bakken. Graver du ned en frø i jorda, vokser det opp en blomst. Åpner du en paraply i vinden, vrenges den. Kjører du for fort i en isete sving, glir bilen av veien. Slepper du ut CO2 i atmosfæren, blir lufta varmere. Blir lufta varmere, smelter isen. Smelter isen, stiger vannet. Stiger vannet og blir varmere, oppstår det flere orkaner, oppstår det flere flommer, oppstår det mere tørke. Når det skjer, vil tilgangen på mat bli mindre og dyrearter dø ut.

Verden er enkel og forutsigbar. Gjør vi det ene, skjer det andre.

Les mer «KARL OVE KNAUSGÅRD: «Fienden er følelsen av maktesløshet» / Appell, Oslo 2017″ →

Blogg på WordPress.com.

opp ↑