«Hvordan kan vi bli gode forfedre?» spør samfunnsfilosofen Roman Krznaric i boken Hvordan tenke langsiktig. Svaret ligger i bokens tittel: vi må lære oss å tenke langsiktig. Krznaric presenterer seks måter å tenke langsiktig på, og en av disse er at vi må utvikle en ydmykhet for dyptiden.

Til alle tider og over alle hav har mennesker flyttet på seg, alt etter hvor det er mulig å leve, hvor de kan få mat til sine barn og hvor de kan få jobb. 

Er det ikke historieløst å tro at vi kan endre det faktum at mennesker kommer til å fortsette å flytte på seg?

Gjør vi ikke det samme med flyktningenes krise som vi har gjort med klimakrisen – skyver den foran oss og overlater til våre barn å rydde opp?

DYRUM
deling og drøfting av dyrisk informasjon

GRYTEKLAR
Hvis jeg kunne velge vil jeg heller kjøres gjennom natt og dag, enn å ha en grense på åtte timers transport til slakteriet.

GISSE
Mennesker ville kjørt dyr til slakteri i evigheter hvis det ikke fantes makslengde. Tusenvis av dyr til Dustistan, lass på lass fra Indre Snyterud til Ytre Fjompefjord. Sånn driver de på for å få ned produksjonskostnadene. I Nord-Norge kan det være rett med ekstra kjøretid til slakteriene, for der kan det ta mer enn åtte timer.

Jeg skriver og skriver om viktige tema. Jeg bryr meg om denne verdens utfordringer. Men den litteraturen som «vekket» meg kan i korrekthetens tid virke sjokkerende. I dag setter vi gjerne «problemer under lupen», også i en god del barne- og ungdomslitteratur. Men en del av det jeg leste var det litteraturvitere kaller «kiosk-litteratur». Lærdommen er kanskje at all litteratur har potensialet til å inspirere og å få oss til leve oss inn i større verdener?

Samfunnet vårt lider på alle nivåer under meningskriser og overbelastninger som vi har glemt å forstå som metafysiske. Den raske teknologiske utviklingen og framskrittene i fysikken og de andre naturvitenskapene var opprinnelig ment å redusere problemene våre her på jorda, eller befri oss fullstendig fra dem, men vi ser nå at de ikke nødvendigvis bringer oss videre.

Det siste tiåret har nyhetsmediene i økende grad blitt fylt opp av oppslag som dokumenterer naturkrisen verden står i. Krisen rammer oss mennesker, men i enda større grad rammer den andre arter.