/ Hilde Honerud, from the Exhibition «It is a Light Which Objectifies Everything and Confirms Nothing», 2019. Foto: Øystein Thorvaldsen

«An international environmental action for the public sphere of expressions is required.»

Where and how will authors and artists express themselves during the life-threatening nature upheavals? The journal Vinduet recently interviewed some authors under the title “Norwegian literature today.” A couple of them questioned whether authors should speak out in public debates. Not a word was mentioned of the climate exacerbations. Was it the journal or the authors that left the impression of an understanding of literature that is out of touch with reality?

Discussions are ongoing in several countries. Authors are called for in the public conversation, or in what is left of it. Maybe the authors simply must learn how to write and express themselves in an environmentally damaged media-sphere. History will judge us if we continue to employ the purely literary, without reflecting on the threats against our whole future as humans and writers.

Les mer «Fighting Spirit and Communication Trash / Freddy Fjellheim» →

Hva er sammenhengen mellom oljeutvinning og klimapolitikk? Bør Norge gå i bresjen for en avtale om å redusere utvinning av fossile brensler?

I tiår har det internasjonale samfunn diskutert og forhandlet om klimapolitikk og klimaavtaler. I disse forhandlingene har hvert lands utslippskutt vært i sentrum. Våre forpliktelser under Kyoto, for eksempel, spesifiserte hvor mye hvert land kunne slippe ut av klimagasser. Hvor mye en ville utvinne av fossile brensler har aldri vært en del av noen klimaavtale, så det valget er opptil hvert enkelt land. Slik er det ifølge Parisavtalen også, men må det være slik?

Det er gode grunner til at klimaforhandlingene har fokusert på utslipp. Mange vestlige land har importert olje og har hatt lite handlingsrom når det gjelder utvinning. Etterspørselen etter energi, og dermed utslipp, er nokså proporsjonal med inntekt. Dette betyr at et likt prosentvis kutt vil ramme rike hardest, og det kan synes rettferdig. Etterspørselskutt vil dessuten begrense prisen som oljeprodusenter kan kreve, og en lav pris begunstiger importører.

Les mer «Klimapolitikk for en oljenasjon / Bård Harstad» →

Photo: Gavad Montazeri

Hva skjedde? Hva fikk ting til å skje? Du er helt sikker på at du elsker å skrive og at livet ditt ikke er fullendt uten. Du skriver, men du skammer deg over å kalle deg en poet, så du holder det du skriver for deg selv… Inntil fristelsen til å publisere blir for stor, og du får publisert din første bok. Verden snus på hodet.

På jobben leter de etter setninger med seksuelle konnotasjoner for å kunne beskylde deg for å gå imot offentlig moral. De angir deg til sjefene som lar seg forvirre av dine svar om poesiens rolle og kunstens sannhet. De ignorerer sin uvitenhet, skjuler sin harme og møte deg med falskhet når de snakker til deg.

Les mer «Å skrive er som å trille Sisyfos’ stein / Montaser Abdel-Mawgoud» →

Klimaendringene og CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren skyldes i all hovedsak forbrenning av fossile energikilder. Samtidig er fossil energi selve fundamentet for vår moderne industrialiserte økonomi. Å fase ut fossil energi vil derfor bety at økonomien endres fundamentalt. Hva kan den endres til og hvordan kan omleggingen skje på en rettferdig måte?

Moderne økonomier er, uavhengig av politisk system, bygget på fossil energi. CO₂-utslipp er altså ikke en utilsiktet bieffekt av en ellers velfungerende økonomi – en eksternalitet som økonomer gjerne kaller det – de er derimot uløselig knyttet til moderne økonomiers form, funksjon og størrelse. Nyklassisk økonomisk teori, som har dominert både samfunnsøkonomifaget og miljøpolitikk de siste tiårene, er imidlertid mest opptatt av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, også i møte med miljøproblemer. Teorien har dermed lite å bidra med dersom vi søker å forstå økonomiens biofysiske grunnlag, dens historiske utvikling eller mulighetene for framtidig økonomisk endring. Alternative økonomiske teorier er derfor i ferd med å få en renessanse; denne artikkelen bygger især på innsikter fra økologisk økonomi og fransk reguleringsteori.

Les mer «Klimakrise og systemendring / Tone Smith» →

«De som trengte, dyrket og fordelte maten, var deltakere i samme fellesskap der alt var lokalt forankret: på den ene siden naturen med det den inneholdt i form av ressurser, på den andre siden lokalsamfunnets traderte kunnskapsforråd og ferdighetene som trengtes for å nyttiggjøre seg naturens rikdom».

Hørt om Yasuni? Det er navnet på regnskogen i Ecuador med den antatt rikeste biodiversiteten i verden. Samt med store oljereserver. Landets daværende president, den venstreorienterte Rafael Correa, lanserte i 2007 følgende ide: Ecuador gir avkall på halvparten av inntektene som en kommersiell utvinning av oljereservene ville tilsvare, mot at andre land – fortrinnsvis rike i-land, som Tyskland, Frankrike og Norge – donerer den andre halvparten for å bevare regnskogen gjennom et FN-administrert fond. Initiativet høstet begeistret global oppmerksomhet, og flere land sa seg villige til å bidra, gitt anledningen til å bevare naturverdier av umistelig art, ikke bare for Ecuador, men for hele verden.

Les mer «Vår grunnleggende avhengighet / Arne Johan Vetlesen» →

At afstå fra føde, drikke og behovsopfyldelse, ikke for at blive i stand til at leve ulegemligt, dvs. uden tingene der giver mig livet og nydelsen, men for at muliggøre et andet forhold til dem: at de ikke er der for min skyld, ikke kun eksisterer som genstand for min tanke, berøring, indtagelse, men som levende væsner også uden for min brug af dem. At de lige så godt kunne gå i kontakt med andre end mig, vise andre sider af sig selv end dem de viser mig. Gribbene lader de nedfaldne frugter ligge og rådne, til de bliver gærende søde.

*

Clarice Lispector forstår ”den pludseligt ubetvivlelige nådegave, det er, mirakuløst og materielt at være til.” Nye myter, informeret af det der er. Det mirakuløse i det materielle (evolution: nåden i nødvendigheden) og miraklets materialitet. Jeg tror, det er det, jeg leder efter. Miraklet er ikke noget der sker på trods eller på tværs af materialiteten, men opstår af en hidtil ukendt side af den, et usynligt forbund. At slå vand af klippen er at lokke det bløde, engang-flydende i stenene frem.

Les mer «Efter fasten / Jonas Eika» →

Foto: Pernille Marie Walvik /

Elg: en gang kom det en elg gående ut av småskogen nedenfor huset vi bodde i. Jeg sto i et vindu og så den komme mot meg. For å få enda et glimt av den, løp jeg til kjøkkenet, men da hadde den allerede gått forbi. Jeg så rett inn i øyet på den, sa moren min og snudde seg mot meg.

Selv husker jeg best måten den beveget seg på, både langsom og fort på samme tid.

Flaggermus: de pleide å komme fram om kveldene og fløy i usikre sirkler over oss. De orienterte seg etter lyder vi ikke kunne høre. Det var usikkert hvor de holdt hus. På dagtid var de helt usynlige.

Ringduer: dem så man alltid i par. Når den ene landet på en av ledningene som gikk inn til huset, duvet ledningen veldig.  Rett etterpå kom alltid den andre og satte seg og ledningen duvet enda mer. Fuglene hadde en litt trist lyd som man særlig hørte om morgenen når man ville sove.

Les mer «Ville dyr jeg har sett / Inghill Johansen» →