Alt er far:
etter tunge isskreier, dei hòlka
lendet ut, runda det, slipte
Vi går i ein kvelv, eit avtrykk:
den store gjennomsiktige kuldens
negativbilete
Ennå i mjuke sommarkveldar
kan du ane
ein glasial pust
Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
Alt er far:
etter tunge isskreier, dei hòlka
lendet ut, runda det, slipte
Vi går i ein kvelv, eit avtrykk:
den store gjennomsiktige kuldens
negativbilete
Ennå i mjuke sommarkveldar
kan du ane
ein glasial pust
Frutti di mare 2117
Munan Øvrelid 2017,
akryl på lerret
30*40cm
Maleriet Frutti di mare 2117 viser syreskada skjell og dermed kva forsuring i havet vil føra til i framtida. På grunn av våre utslepp av klimagassar blir havet surare og surare. Utenfor kysten i Sør-Italia møtest kontinentalplatene til Europa og Afrika og det siv ut store mengder karbondioksid frå vulkanske sprekker i havbotn. Dette skaper sure miljøer i havet. Desse miljøa brukar forskar til å sjå korleis livet på havbotn blir i framtida dersom klimautslippa fortset som no. Ved slutten av dette århundre kan vi ha utrydda meir enn 30 % av artane i havet. Munan Øvrelid har vore i Sør-Italia og sanka syreskada skjell, korallar og planter ved sprekkene i havet. Desse skal han bruka i ein serie med maleri som han skal visa på Kunstnerforbundet i 2018. Han har òg fått informasjon av Maria Cristina Buia og Jason Hall-Spencer som forskar på forsuring av havet.



AV THORUNN GULLAKSEN ENDRESON, KAREN LYKKE SYSE OG KRISTIAN BJØRKDAHL
For selv om vitenskapen unektelig har en sentral rolle å spille, kan man stille spørsmål ved om disse tekstene – og vitenskapens vokabular mer generelt – er tilstrekkelig. Ifølge vitenskapssosiologen Brian Wynne, for eksempel, er bildet vi har av klimaendringene sterkt preget av vitenskapen, det vil si av tall, grafer, tabeller, fremskrivninger, sannsynlighetsberegninger, og så videre. Det er ikke noe prinsipielt i veien med dette, men som Wynne skriver kan vi «spørre oss selv om ikke den intenst vitenskapelige innrammingen […] kan gjøre at vanlige mennesker rundt omkring i verden blir dypt fremmedgjorte fra å ‘eie saken’ og dermed fra å ta ansvar for den» (Wynne 2010: 291).
Les mer ««Kli-fi» på villspor / Klimakrisen i norsk samtidslitteratur»

/
The music is made by Bjørn Bolstad Skjelbred, performed by Nordic Voices and Nils Petter Molvær. Thanks to Nina Ossavy and Marius Kolbenstvedt for the permission to publish this video.

Ekstremværsnøstormen har etterlatt seg fem centimeter
puddersnø i natt, og ingen av dem som er spurt kan bekrefte
at alle er i live.
By Liz Jensen
I know a glaciologist who spends much of her time deep in ice. Like many of her colleagues, Birgitte has found and measured pieces of the climate jigsaw for herself. She can see how and where they fit in the future picture of our shared home, to the point where she sometimes wishes she knew less. Yet like many of her colleagues in the field, she incarnates a very human paradox.
Les mer «COURAGE IS FEAR THAT HAS SAID ITS PRAYERS* / ESSAY»
Vaknar, stiger upp
också idag, det är 3 december,
ett snölakan lagt över bygden,
himlen aluminiumfärgad
Vad gör vi med allt mörker?
Det är lättare att dela på ljuset,
men lika nödvändigt att
tillsammans bära mörkret,
att inte låta det sjunka,
dränka oss som vinterns
vågor i Medelhavet –

Da jeg var lille, var jeg bange for blæsevejr. Jeg sad på gyngestativet i børnehaven og derfra var verden kun en ustabil kugle, hvori jeg lige akkurat var fæstnet med to tynde reb, som til hver en tid kunne kappe sig selv under mig. Hvis det skete – hvilket jeg i glimtvise apokalyptiske øjeblikke var sikker på – ville den ukontrollable vind slynge mig ud af gyngen og lade mig fortsætte og fortsætte ud i en uendelig atmosfære.
Les mer «At bevæge sig med vindstrømme»

Foto: Åsa Sonjasdotter / Kompost-toalettet er del av «From Flesh to Flesh» (2017) på F15.
With departure in the old, farmer bred potato variety Kjøttpotet (Meatpotato), Sonjasdotter traces humans’ relations to their nurturing life cycles. The investigation comprises the cultivation of the nowadays rare potato variety Kjøtt, a story told in text and images and a functioning compost toilet developed and managed in collaboration with professor Petter D. Jenssen, Norwegian University of Life Sciences, Institut for Environmental Science, Soil.
«From Flesh to Flesh» is part of the group exhibition SKIPTVET on view at Galleri F15 in Moss until January 17th, 2018.

Hvem kan unngå å tale om sjøer
når hvert menneske
er en sjø
Hvem kan unngå å synge om trær her
når det går tusen trær
på hvert menneske
Hvem kan unngå å skrive om kjærlighet
i dette landet
når hvert tre speiler seg
i en sjø

Siste dag var satt av til replikkutveksling, som gav saksøker en mulighet til å kommentere motpartens innlegg, før saksøkt fikk svare med en duplikk, som det heter i retten. Både Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg gikk på offensiven for Greenpeace og Natur og ungdom, og gikk hardt ut mot det Hambro kalte for en ”pulverisering” og ”fragmentering” av hva saken gjelder.
Les mer «OPPSUMMERING / og tre rapporter fra Klimasøksmål Arktis // Ragnhild Freng Dale»
Av Agnar Lirhus / Foto: Finn Stål Felberg
På Pingvinøya vrimlet de som biller
da seilskipene kom sigende bak hvite filler.
En granitt-tallerken på åpne havet
ble navet
i ekspansjonskravet!
Vi klubbet dem ned som bowlingkjegler
og spiste dem sammen med kokte snegler.
Én etter én, tok vi dem,
helt til det ikke var flere igjen.
Så forandret vi navn til Funkøya
like greit som båtsmannen bytter trøya.
Grunnloven § 112
”Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.”
/
Tirsdag 14. november starter klimasøksmålet om oljeressursene i Arktis. Saksøkere av den norske staten er Greenpeace og Natur og Ungdom, med Besteforeldrenes klimaaksjon som støttespiller. / Traavik.Info flyttet på forhånd folkedomstolen til Kirkenes. Vi bringer her Ragnhild Freng Dales artikkel om denne hendelsen.
Foto: Pernille B. Wallvik
Såingen priklingen
Hendene i jorden
Den bløte massen under neglene – i hudrillene – i minnet. Spirene –
de nye skuddene.
Det som gror.
Det som grodde.
Mine føtter vet lite om jorden.
Av Anne Karin Sæther / Foto: Maja Hattvang.
For fem tiår siden, i 1967, ble det første funnet gjort. Et relativt lite et. To år senere, på lille julaften i 1969, fant amerikanerne i Philips Petroleum det virkelig store: Ekofisk. Den internasjonale oljeindustrien var kommet til Norge, og vi ante egentlig ikke hva som ventet oss.