Demp deg, frister taushetens slekter
Stikk deg ikke ut, pusher normalitetslangerne
Hold din svinesti karbonfri, sier individualistene
La ikke sinnet få ta overhånd, hvisker forsvareren
La ikke sannheten få ta overhånd, råder aktor
Lyv ærlig og anstendig, mumler dommeren
Dikt diktene underfulle, tankeklare og paradoksale, nynner poetene
Lag bøker som leser seg selv, skriver linjemakerne
Skriv bøker som varer et helt år, klinger falskmynterne
Gå stille i dørene, smeller dørvokterne i det norske drømmehuset.
Snakk aldri rett ut om smerte, nederlag og sinne, erklærer 22.juli-sensuren
Når vi som er beskutt med kuler blir behandlet så dårlig, hvordan står det da til med andre sjuke og elendige i Norge, sa AUF-lederen, ti år etter massakren på Utøya.
Den gyldne middelvei er veien til rundkjøringene, hold til høyre mens du holder til venstre
Veien til suksess er brolagt med gode emosjoner, brummer senterpartistene
Av måneskinn gror det ingenting, diktet en rakrygget norsk forfatter
Hysj, hysj, hysj, kveder midddelklassekoret fra den svarte klimatragedien.
Gjør deg selv forsvinnende liten, deretter usynlig, dikterer NAV-diktaturet.
Hold norge rent, kauker de munnskitne rasistene.
De lune stuene er den norske middelklassens mentale lystgasskammer.
De sydvendte terrassene stedet der solnedgangene får et bittersøtt skjær av campari.
De passive ordene, et brekningsmiddel.
Men kom igjen!
Innvandrerne lærer oss den stille protestens tålmodighet.
Extinction Rebellion beviser at kroppene våre har politisk tyngde.
Fribyforfatterne viser oss hjerteveien til sivil ulydighet
Hjertet, et lytterom som sanser mennesker og dyr, spurv og akeleje
Selv et reptil har vage minner om stjerner, fall og sandkorn
Biene byr hverandre på matfatet og samarbeider for overlevelse?
Hvert tre i hver skog har snakka sammen i uminnelige tider
og kjenner koden, for hele, naturens, overlevelse
I England er sopprøttene i føringa med et eiendomsløst nettverk
som popper opp på private eiendommer over hele landet, underground activities
Okay.
I dette diktet ble poesien demontert i sine ulike bestanddeler,
slik at du og dere kan bli hørselens poeter, lyttekunstens dikt
men den som går ut døra fra denne salen
kan velge om det skjer med likegyldighetens eller samvittighetens stemme
det finnes ingen mellomting
spillet er over
kloden koker
mennesker flykter
tiden krymper
klar, ferdig, kamp!
///
Poesiforestillingen til Årets Poesi i Grenseland hadde det brennheite temaet «Undertrykkelse, frigjøring og sivil ulydighet».
De iranske poetene Asieh Amini, Fatemeh Ekhtesari og Benyamin Farnam var våre æresgjester, alle tre med status som Fribyforfattere, bosatt i henholdsvis Trondheim, Lillehammer og Oslo. Vi hadde også æren av å invitere Nils-Øivind Haagensen, Marte Huke og Kathleen Rani Hagen. Festivalsjef Freddy Fjellheim fremførte bl.a. diktet du kan lese ovenfor.
Festivalen bestilte nykomponert musikk av Rodrigo Villagra, samt nyskrevne dikt og gjendiktninger. Disse vil bli publiserte på dette nesttstedet i ukene som kommer. Asieh Aminis dikt ble gjendiktet til norsk av Marte Huke. Nina Zandjani har gjendiktet Fatemeh Ekhtesaris dikt , mens Benyamin Farnams dikt er gjendiktet av Momme Izadi og Øyvind Berg. Alt sammen takket være støtte fra Norsk Kulturråd, Norsk Forfattersentrum og Fredrikstad kommune.
Poesiforestillingen var også et samarbeid med Forfatternes klimaaksjon. Vi lot sakprosa-serien om sivil ulydighet bli grunnlaget for poesifestivalen. På denne nettsiden har du de siste månedene kunnet lese berørende og tankevekkende tekster om nettopp det temaet. Her er prosaserien som dannet opptakten til poesien:
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 