Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
du som forsøker å forandre liv, du som våkner på magen i senga og snur deg, et postkort i gresset, stiv muskulatur, abstraherte følelser som legerte vannfarger, rommet fullt av svermende hammerhai, vid åpne øyne, symfonisk støvstorm, å huske andre ganger, å etterligne din egen flukt, operahuset, lyskryssene, krangelen med et vannglass, samtaler med et tre, forelesningene til Howard Zinn, forskjellen på fjern og nær
Samfunnet vårt lider på alle nivåer under meningskriser og overbelastninger som vi har glemt å forstå som metafysiske. Den raske teknologiske utviklingen og framskrittene i fysikken og de andre naturvitenskapene var opprinnelig ment å redusere problemene våre her på jorda, eller befri oss fullstendig fra dem, men vi ser nå at de ikke nødvendigvis bringer oss videre.
surrende mellom templer tussmørket allerede har begynt å suge inn i skogdypet har barnet ennå ikke lært å snakke, er barnet prisgitt sin mor hun kjenner språket hans
Det siste tiåret har nyhetsmediene i økende grad blitt fylt opp av oppslag som dokumenterer naturkrisen verden står i. Krisen rammer oss mennesker, men i enda større grad rammer den andre arter.
Poet, playwright, and translator Sasha Dugdale was born in Sussex, England. She has worked as a consultant for theater companies in addition to writing her own plays. From 1995 to 2000, she worked for the British Council in Russia. She is author of the poetry collections Deformations (2020), Joy (2017), winner of the 2017 Poetry Book Society Winter Choice Award; Red House (2011); The Estate (2007); and Notebook (2003). In The Poetry Review, Claire Crowther praised Joy: “These compelling stories of strange happenings in an almost imperceptibly strange style make your mind understand foreignness as our process. Sasha Dugdale is a wise bard and her book is a civilising read.” Dugdale’s honors include the SOA Cholmondeley Award and the 2016 Forward Prize for Best Single Poem (for “Joy”).
Dugdale has translated Russian poetry and drama, including Anton Chekhov’s The Cherry Orchard. From 2012 to 2017, she served as editor of Modern Poetry in Translation, and she is co-director of the Winchester Poetry Festival. (From Poetry Foundation)
Gjennom hele sitt forfatterskap har Sidsel Mørck (f. 1937) hatt et skarpt blikk for petroleumskulturens skyggesider. Maktmisbruk og miljøødeleggelser framstilles som to sider av samme sak, og i den engasjerte litteraturens rom presser samvittighetens stemme seg fram.
Antropologen Runar Døving foreslo en gang å ta med skolebarn på ekskursjon til et slakteri i stedet for Norsk Folkemuseum. De kunne jo ha godt av å vite hvor salamien på matpakken og kjøttdeigen til fredagstacoen kom fra. Dersom dette eksperimentet hadde vært gjennomført, er det ikke utenkelig at de hadde kommet tilbake på skolen ikke som nasjonalister, men som vegetarianere.
– IPCC-rapporten er fortsatt fersk. Hva var din umiddelbare reaksjon?
– For meg var det ikke noen overraskelse at man knytta ekstremværet vi har sett mer og mer av til klimaendringene. Likevel ble jeg litt redd – det var nok også morsinstinktet som reagerte.
– I partiprogrammet står det at dere «vil utvide solidariteten til å omfatte alle mennesker, dyr, natur og framtidige generasjoner.» Hvordan snakker man om dyr og natur når 200 000 oljearbeidere er redde for å miste jobbene sine?
– Det mest krevende i klimadebatten er at noen argumenterer som om det er et alternativ å ikke kutte så mye som FN krever. Når vi foreslår det de aller fleste ser på som radikal klimapolitikk, sammenlikner man det med hvordan vi har gjort ting hittil – som full videre satsing på olje. Det er ikke sammenliknbart. Framover vil vi uansett måtte endre oss.
– Hva var din reaksjon på IPCC-rapporten? Hva snakket du med dine partikolleger om da?
– Rapporten bekrefter det vi allerede vet, men i enda sterkere grad: at de menneskeskapte klimaendringene er et av de aller største problemene verden står overfor. Vi ser at konsekvensene av dem setter hele livsgrunnlaget vårt på spill. Det handler ikke bare om å være for eller imot tiltakene: Dette kommer til å endre livene våre. Det tror jeg kanskje ikke alle har tatt ordentlig innover seg.
– Hva var din reaksjon på IPCC-rapporten? Hva slags samtaler hadde dere i Senterpartiet?
– Det var skremmende at det gikk enda fortere, men det var ikke fryktelig overraskende. Jeg tror alle politikere og folk flest ble ganske rysta. Vi så at dette kom til å skape en tydelig dagsorden i valgkampen, og det var det flere av oss som syns var på sin plass.
I forrige uke skaffet den norske statskassa seg hundretusener av kroner gjennom kraftige bøter for sivil ulydighet. For Extinction Rebellion var dette en framgangsmåte for å understreke at menneskeheten og klodens livsgrunnlag er i ferd med å ødelegges.
De som vil forlenge fossilalderen, og som spesialiserer seg på tilslørende budskap, slipper derimot å sette seg ned ved oljedepartementets inngang. Den internasjonale olje- og gasslobbyen møter isteden åpne dører, og har som sin like bare militær- og medisinindustrien. Men de har noe felles med miljøaktivister: Det er mye som står på spill.
– Hvordan kommuniserer man klimakrisa mest effektivt? Hva er din strategi?
– Jeg tror vi trenger en kombinasjon av å vise alvoret i klimakrisa og samtidig at det går an å løse den. Hvis vi mister trua på det, er det fare for at folk ikke lenger vil være med på den store jobben som faktisk må gjøres. Nå trenger vi ikke lenger snakke om hvorvidt klimaendringene skjer, vi kan snakke om hvordan vi skal løse dem og mobilisere folk til å være med på den jobben.
Hold din svinesti karbonfri, sier individualistene
La ikke sinnet få ta overhånd, hvisker forsvareren
La ikke sannheten få ta overhånd, råder aktor
Lyv ærlig og anstendig, mumler dommeren
Dikt diktene underfulle, tankeklare og paradoksale, nynner poetene
Lag bøker som leser seg selv, skriver linjemakerne
Skriv bøker som varer et helt år, klinger falskmynterne
Gå stille i dørene, smeller dørvokterne i det norske drømmehuset.
Snakk aldri rett ut om smerte, nederlag og sinne, erklærer 22.juli-sensuren
Når vi som er beskutt med kuler blir behandlet så dårlig, hvordan står det da til med andre sjuke og elendige i Norge, sa AUF-lederen, ti år etter massakren på Utøya.
Den gyldne middelvei er veien til rundkjøringene, hold til høyre mens du holder til venstre
Veien til suksess er brolagt med gode emosjoner, brummer senterpartistene
Av måneskinn gror det ingenting, diktet en rakrygget norsk forfatter
Hysj, hysj, hysj, kveder midddelklassekoret fra den svarte klimatragedien.
Gjør deg selv forsvinnende liten, deretter usynlig, dikterer NAV-diktaturet.
Hold norge rent, kauker de munnskitne rasistene.
De lune stuene er den norske middelklassens mentale lystgasskammer.
De sydvendte terrassene stedet der solnedgangene får et bittersøtt skjær av campari.
De passive ordene, et brekningsmiddel.
Men kom igjen!
Innvandrerne lærer oss den stille protestens tålmodighet.
Extinction Rebellion beviser at kroppene våre har politisk tyngde.
Fribyforfatterne viser oss hjerteveien til sivil ulydighet
Hjertet, et lytterom som sanser mennesker og dyr, spurv og akeleje
Selv et reptil har vage minner om stjerner, fall og sandkorn
Biene byr hverandre på matfatet og samarbeider for overlevelse?
Hvert tre i hver skog har snakka sammen i uminnelige tider
og kjenner koden, for hele, naturens, overlevelse
I England er sopprøttene i føringa med et eiendomsløst nettverk
som popper opp på private eiendommer over hele landet, underground activities
Okay.
I dette diktet ble poesien demontert i sine ulike bestanddeler,
slik at du og dere kan bli hørselens poeter, lyttekunstens dikt
men den som går ut døra fra denne salen
kan velge om det skjer med likegyldighetens eller samvittighetens stemme
det finnes ingen mellomting
spillet er over
kloden koker
mennesker flykter
tiden krymper
klar, ferdig, kamp!
///
Poesiforestillingen til Årets Poesi i Grenseland hadde det brennheite temaet «Undertrykkelse, frigjøring og sivil ulydighet».
De iranske poetene Asieh Amini, Fatemeh Ekhtesari og Benyamin Farnam var våre æresgjester, alle tre med status som Fribyforfattere, bosatt i henholdsvis Trondheim, Lillehammer og Oslo. Vi hadde også æren av å invitere Nils-Øivind Haagensen, Marte Huke og Kathleen Rani Hagen. Festivalsjef Freddy Fjellheim fremførte bl.a. diktet du kan lese ovenfor.
Festivalen bestilte nykomponert musikk av Rodrigo Villagra, samt nyskrevne dikt og gjendiktninger. Disse vil bli publiserte på dette nesttstedet i ukene som kommer. Asieh Aminis dikt ble gjendiktet til norsk av Marte Huke. Nina Zandjani har gjendiktet Fatemeh Ekhtesaris dikt , mens Benyamin Farnams dikt er gjendiktet av Momme Izadi og Øyvind Berg. Alt sammen takket være støtte fra Norsk Kulturråd, Norsk Forfattersentrum og Fredrikstad kommune.
Poesiforestillingen var også et samarbeid med Forfatternes klimaaksjon. Vi lot sakprosa-serien om sivil ulydighet bli grunnlaget for poesifestivalen. På denne nettsiden har du de siste månedene kunnet lese berørende og tankevekkende tekster om nettopp det temaet. Her er prosaserien som dannet opptakten til poesien: