KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC
Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
TJUGOTREDJE RUINEN: Blomster i februariisen och i leran
.
Länge sedan blommans skede rådde
Så länge jag det allra minsta hänger kvar i livet
förblir barnen bundna
till leran
Om en växt är oavhängigt ljus
vad är då mörker
.
De tillhör leran
Bäst att ej belasta
den nedisade båren
Med brutna bakben
måste mången backa
Inget brinner såsom elden
// Melissa Helton Jørgenrud was born in the Great Lakes region of the US and lives in the Appalachian Mountains of Kentucky, where she writes, teaches, and raises a family. Her degrees span from environmental studies, to creative writing, to education. Her work has appeared or is forthcoming in Anthology of Appalachian Writers, Shenandoah, Still: The Journal, Appalachian Review, and more. Her chapbooks include Inertia: A Study (Finishing Line Press, 2016) and Forward Through the Interval (Workhorse, 2021). She is a dual citizen in the UK and her great-grandparents emigrated from Norway to the US in 1904.
Les mer «Two poems / Melissa Helton Jørgenrud»
Siri Amalie Oftestad (f. 1976) bor i Oslo, er lyriker og skolebibliotekar. Hun ga ut første diktsamling i 2005 under tittelen De andre sirkler, og jeg en strek. Har etter det utgitt tre diktsamlinger. Den siste, Soloppgang i Nord, var inspirert av Nord-Korea med dets store leder og hvordan mennesker kan ha det i et totalitært samfunn. Ellers har Oftestad vært med i antologien Bibeldikt (Verbum forlag).
På de følgende sidene kan du lese og høre to dikt hun har skrevet for oss. Vi takker Fritt Ord for støtten!
…
Les mer «Siri Amalie Oftestad / Dikt»
Les mer «Erling Kittelsen / SAMLING RUNDT ET HØL»Erling Kittelsen debuterte med diktsamlingen Ville fugler i 1970 og har utgitt dikt, fabler, et par romaner, gjendiktninger og dramatikk. Han har fått mange litterære priser og utmerkelser. Hans seneste diktsamling, Diktet løper som en by, utkom i 2010, og i 2013 kom romanen Jeg, Jako. Kittelsen er kalt motstandsdikter, at han kommer med nødvendig motkraft til vår økonomiserte kultur. Samtidig finner han innganger til mytologi og urgammel erfaring som bærer og viderefører vår menneskelighet. Det mørkeste sted er der det skjer, midt i verden, sier han. Han peker på det som kan bli framtidas kollektive bilder, det som binder folkeslagene sammen.
Han har vært en pionér når det gjelder samarbeid med eksilpoeter og har gjendiktet deres lyrikk til norsk. I tillegg har han gjendiktet sammen med språkeksperter, latvisk folkediktning og klassiske tekster fra persisk, sumerisk og koreansk. Sentralt i forfatterskapet står hans litterære dialoger med egne gjendiktninger av norrøn poesi. Erling Kittelsen er aktuell med utgivelsen Dikt i samling (2021). / Forfatternes klimaaksjon takker!
Kristin Berget (f. 1975) debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Hun har siden det gitt ut fem diktsamlinger, samt miniatyr-romanen Sonja Sacre Coeur. Kristin Bergets poesi er oversatt til en rekke språk. Hun har vært innstilt til flere litterære priser, bl.a. Brage-prisen i 2017 for samlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk. I 2012 mottok hun Tanums kvinnestipend, og i 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.
Over kan du høre poeten lese diktene hun har skrevet for Forfatternes klimaaksjon, og på de følgende sidene kan du lese dem. Vi takker Fritt Ord for støtten!
/
James Byrne is a poet, editor, translator and visual artist. His most recent poetry collections are The Caprices, a response to Francisco Goya’s ‘Los Caprichos’ (Arc, 2019), Everything Broken Up Dances (Tupelo, US, 2015) and White Coins (Arc Publications, UK, 2015). He was the editor of The Wolf, an influential, internationally-minded literary magazine between 2002 and 2017. In 2012 he co-translated and co-edited Bones Will Crow, the first anthology of contemporary Burmese poetry to be published in English (Arc, 2012, Northern Illinois University Press, 2013) and he co-edited I am a Rohingya, the first book of Rohingya refugee poems in English. He is the co-editor of Atlantic Drift: An Anthology of Poetry and Poetics (Edge Hill University Press/Arc, 2017) and Voice Recognition: 21 Poets for the 21st Century, published by Bloodaxe in 2009. Byrne received a PhD from Edge Hill University and an MFA in Poetry from New York University, where he was given a Stein Fellowship (‘Extraordinary International Scholar’). He was the Poet in Residence at Clare Hall, University of Cambridge and is currently Reader in Contemporary Literature at Edge Hill University. Byrne has given readings in Libya and Syria and his Selected Poems / Poemas Escogidos are published by Buenos Aires Poetry. He has translated poems by Myanmar and Rohingya poets, among others. He is the International Editor for Arc Publications and his poems have been translated into several languages including Arabic, Burmese and Chinese. Forrest Gander writes that reading Everything Broken Up Dances is ‘like gulping firewater shots of the world’. John Kinsella declares Byrne ‘a complete original’.
// Photograph by Chris Routledge of original collage by James Byrne entitled ‘Life Raft Awaiting’ (Dhaka → Chittagong)’
///
I COME FROM A PLACE SO DEEP INSIDE AMERICA IT CAN’T BE SEEN
White oaks thrash, moonlight drifts
the ceiling, as if I’m under water.
Propane coils, warms my bones.
Gone are the magics and songs,
all the things our grandmothers buried–
piles of feathers and angel bones,
inscribed by all who came before.
When I was twelve, my cousins
called me ugly, enough to make it last.
Morning in March
Morning
in March
My heart
an oystercatcher
Flying
to you
Les mer «Morgun í mars / Video // Guðrið Helmsdal»
Fotograf Mikkel Tjellesen / Digt oplæst af systemstemme (Sara) *
det sitrer i systemet af afmagt over systemet
en grønglimtende busk
et sølvfarvet tog
som suser forbi
det skælver i systemet af afmagt over systemet
busken svajer i vinden
det sitrer ryster i nervesystemet
virrer med grenene
vindspils-klirrende
fint og skarpt som barberblade
Les mer «det sitrer i systemet / Mette Moestrup»
Ud for bygdens mole ligger en foderstation og
pumper mel ud i opdrætsringe. Om natten anes
ringenes dybde; lysstofrør lyser op ulmende grønt
og blåt, aftagende nedad mod fjordens bund.
Og laksene ses som sammenvævende skygger.
Ringene er nedsænkede, flydende brønde. Melet
som pumpes ud uafbrudt, og som samler sig på
fjordens bund, en dyne.
Les mer «Rúni Weihe / Dikt»
A BREACH
We are engaged in a great civil war
over the future of the land
upon which this nation of varied peoples stand,
of the land that has up to now nourished
and nurtured the people who
borrow from it their sustenance
– Anonymous
Open now the crystal fountain,
Whence the healing stream doth flow.
– William Williams 1717-1791
THROUGH A LITTLE HOLE
I
It’s been hand-signals, shouts all afternoon but now Roy lets in the clutch, turns the key, and the whirring slap of the Allis Chalmers’ idle is stilled. I can hardly see for the sweat, brush the chaff from my sleeve, and drag the flannel across my face. I notice Roy lift his cap to do the same.
The sudden silence is godly. Thunderclouds are lifting in the west.
Good thing we got her done.
I nod my head—too whipped to speak: three hundred bales, two men, and this last sixty yet to get to the barn and into the mow.
Roy’s eighty-two, but he slips off the metal seat like a teenager and lopes toward the trees below the far side of the knoll. His back to me, he lifts a hand for me to follow. Though I didn’t think I could move, I tramp behind him several hundred yards into the shade but even here it’s still hot—ninety degrees forecast—perfect for hay but takes it out of you. I’d hayed with Roy several summers but never this back field off the point.
Though we descend lower along the hill, we’re not headed for the run. Eventually, he stops: Listen. And when the cicada overhead cuts its droning screed, I hear it, a steady, small splashing onto stone and, ducking under a tangle of briars, there’s the spring flowing out of its metal pipe. I learn later Roy’s dad set it half a century ago into this mossy sandstone bank our path had skirted these last few minutes. Looped over a sycamore branch hangs a single, blue enamel cup. Roy’s bony, bronze hand slips it off, fills it, and hands it to me— holy hell, is it ever cold… I have to sip to keep it from numbing my teeth. But …my lovely Jesus – how can water be this sweet?
For the first time in hours, I cool off and, handing the cup back to Roy, slip down, my back against the uneven bank and feel my shoulders loosen, and I breathe. We sit like this for a little eternity, lulled by the sound of this liquid God-gift, crystal-pure, raw- perfect and sacred water… I will remember this. Even hours later, scratchy, throwing that last bale into the dark corner of the dusty mow, I will remember and know my thirst was slaked…. by water pouring free through a little hole in a pipe, through a little hole in the earth.
.
.
Les mer «Marc Harshman / A Breach»
En gnista från en avverkningsmaskin. Branden som får kroppen att värka av liv. Vakna, älskling det är dags att vakna, mjukt så mjukt. Spindelväven mellan skåpluckorna i hembygdsgårdens kök. Storkok är svenskans vackraste ord. Mätta alla magar, ett sätt att komma samman: en nationell kris. Och skämtet, det osmakliga skämtet om eld-slukande gycklare utmed vägen, fri-cirkusgruppen som bara ville väl, som tappade facklan i dikeskanten. Sch sch. Gnistan från avverkningsmaskinen eller tåget mot järnvägsspåret. I luften står röken tät, utmanar solens otröttliga sken, vid varje insjö leker barnen.
Hur ljummet vatten omsluter kroppen, en så söt omfamning sedan huvudet under – vatten som ett ljud av liv och däri simmar snokarna förbi.
Elden är så nära. Stäng ventilationsluckan, eventuellt evakuera. Gnistan från hästens hov eller grillkolen.
Brandmän från angränsande län.
”Stora starka karlar och jävligt duktiga tjejer, det ska jag säga”, matmor i stor intervju. Om inte matmor är svenskans vackraste ord?
En nationell kris, eventuell evakuering, branden som i en triangel om byn. Sch sch, vakna, vakna min älskling branden får det att värka av liv. Huden svedd och torr, lite Aloe Vera på det.
Himlen mulnar, håller regn, åskan hänger lågt och slår ut: blixten som gycklarens fackla i dikeskanten. Regnskuren som initiativet till ett – av föräldrarna – stoppat vattenkrig. Sätt hårt mot hårt, eld mot eld, öga för öga, tand för tand. Branden får kroppen att värka av liv. Var det gnistan från en avverkningsmaskin?
1
først sakte
nede
nær lydgrensen
så storme
men uten skrekk
løpe
om så på kne
vi som kan puste
danser for isen
tirilltunger
steinsopper
sisiker
ennå
Les mer «ennå / Wera Sæther»
kære corona
virus betyder gift
på menneskesprog
men du er ikke en gift
for denne planet
.
du er en del
af klodens immunforsvar
du er moder jords
modgift mod mennesket
Les mer «Rasmus Lund / Digt»
TEMPEL
klokkene klang. Buddha
smiler. Jesus
blør. Buddha
snakker
om
lidelse. Jesus
om
frelse. Buddha
snakker om veien. Jesus
om
målet.
Ishion Hutchinson was born in Port Antonio, Jamaica. He is the author of Far District and House of Lords and Commons. Hutchinson directs the graduate writing program at Cornell University.
Les mer «Habakkuk / Ishion Hutchinson»
Datid tilhører kroppen, nutid tilhører sindet. Tiden er ikke til at advare længere, det er tid til handling. Vi behøver hvert strå.
Bag os den verden. Verden. Alt tyder på, at det er en religion vi har brug for, at de politiske systemer ikke magter at forhindre katastrofen. Er det bedste vi kan gøre at vente? Lære de gamle håndværk? Meditere? Tænk ikke på, hvem der skal skaffe os maden, ikke tænke på det, eller tænk på det. Bliv selvforsynende i det omfang du kan være det, byg et drivhus eller dyrk grøntsager i din vindueskarm, i huset, i lejligheden, i skuret. For eksperimentets skyld skulle vi se hvor længe vi, du, jeg vil se hvor længe, jeg kan standse olieafhængigheden. Kun benytte mig af allerede erhvervede genstande. Kun købe mad eller spise resten af den mand vi har, notere os hvornår vi begynder at sulte, før vi køber mad igen. Indføre faste i et forsvarligt omfang, sundhedsmæssigt forsvarligt omfang, mener jeg. En fasteperiode om måneden eller længere fasteperioder med længere pauser. Måske kan vi regne ud, hvad der er det bedste at gøre. Før i tiden kunne vi bruge ilden uskyldigt.
Les mer «Lars Skinnebach / Bag os den verden»
…the necropastoral…these strange meetings occur in a lightless, mucoid, digestive, altering, mutating, flora-and-fauna-rich field of uncertain conditions…
Joyelle McSweeney
Lyset får fjeldsiderne omkring fjorden til at flimre i orange variationer over i gult. Fjeldene er sorte i bunden med flere hundrede meters lodret stigning af sne og is i toppen.
Les mer «Kim Simonsen / Dødspastorale»
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 