Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
Niall McDevitt is the author of three collections of poetry, b/w (Waterloo Press, 2010), Porterloo (International Times, 2013) and Firing Slits, Jerusalem Colportage (New River Press, 2016). He is also known for his poetopographical walks on Blake, Rimbaud, Marlowe, Emilia Lanyer and many others. In 2013 he read at Yoko Ono’s Meltdown. In 2016, he performed his poetry in Iraq at the Babylon Festival. In 2020 he was commissioned to write new work for The Bard, a multi-media tribute to Blake at Flat Time House, Peckham. London Nation is forthcoming from New River Press. He formerly blogged at poetopography.wordpress.com.
du som forsøker å forandre liv, du som våkner på magen i senga og snur deg, et postkort i gresset, stiv muskulatur, abstraherte følelser som legerte vannfarger, rommet fullt av svermende hammerhai, vid åpne øyne, symfonisk støvstorm, å huske andre ganger, å etterligne din egen flukt, operahuset, lyskryssene, krangelen med et vannglass, samtaler med et tre, forelesningene til Howard Zinn, forskjellen på fjern og nær
surrende mellom templer tussmørket allerede har begynt å suge inn i skogdypet har barnet ennå ikke lært å snakke, er barnet prisgitt sin mor hun kjenner språket hans
Poet, playwright, and translator Sasha Dugdale was born in Sussex, England. She has worked as a consultant for theater companies in addition to writing her own plays. From 1995 to 2000, she worked for the British Council in Russia. She is author of the poetry collections Deformations (2020), Joy (2017), winner of the 2017 Poetry Book Society Winter Choice Award; Red House (2011); The Estate (2007); and Notebook (2003). In The Poetry Review, Claire Crowther praised Joy: “These compelling stories of strange happenings in an almost imperceptibly strange style make your mind understand foreignness as our process. Sasha Dugdale is a wise bard and her book is a civilising read.” Dugdale’s honors include the SOA Cholmondeley Award and the 2016 Forward Prize for Best Single Poem (for “Joy”).
Dugdale has translated Russian poetry and drama, including Anton Chekhov’s The Cherry Orchard. From 2012 to 2017, she served as editor of Modern Poetry in Translation, and she is co-director of the Winchester Poetry Festival. (From Poetry Foundation)
Hold din svinesti karbonfri, sier individualistene
La ikke sinnet få ta overhånd, hvisker forsvareren
La ikke sannheten få ta overhånd, råder aktor
Lyv ærlig og anstendig, mumler dommeren
Dikt diktene underfulle, tankeklare og paradoksale, nynner poetene
Lag bøker som leser seg selv, skriver linjemakerne
Skriv bøker som varer et helt år, klinger falskmynterne
Gå stille i dørene, smeller dørvokterne i det norske drømmehuset.
Snakk aldri rett ut om smerte, nederlag og sinne, erklærer 22.juli-sensuren
Når vi som er beskutt med kuler blir behandlet så dårlig, hvordan står det da til med andre sjuke og elendige i Norge, sa AUF-lederen, ti år etter massakren på Utøya.
Den gyldne middelvei er veien til rundkjøringene, hold til høyre mens du holder til venstre
Veien til suksess er brolagt med gode emosjoner, brummer senterpartistene
Av måneskinn gror det ingenting, diktet en rakrygget norsk forfatter
Hysj, hysj, hysj, kveder midddelklassekoret fra den svarte klimatragedien.
Gjør deg selv forsvinnende liten, deretter usynlig, dikterer NAV-diktaturet.
Hold norge rent, kauker de munnskitne rasistene.
De lune stuene er den norske middelklassens mentale lystgasskammer.
De sydvendte terrassene stedet der solnedgangene får et bittersøtt skjær av campari.
De passive ordene, et brekningsmiddel.
Men kom igjen!
Innvandrerne lærer oss den stille protestens tålmodighet.
Extinction Rebellion beviser at kroppene våre har politisk tyngde.
Fribyforfatterne viser oss hjerteveien til sivil ulydighet
Hjertet, et lytterom som sanser mennesker og dyr, spurv og akeleje
Selv et reptil har vage minner om stjerner, fall og sandkorn
Biene byr hverandre på matfatet og samarbeider for overlevelse?
Hvert tre i hver skog har snakka sammen i uminnelige tider
og kjenner koden, for hele, naturens, overlevelse
I England er sopprøttene i føringa med et eiendomsløst nettverk
som popper opp på private eiendommer over hele landet, underground activities
Okay.
I dette diktet ble poesien demontert i sine ulike bestanddeler,
slik at du og dere kan bli hørselens poeter, lyttekunstens dikt
men den som går ut døra fra denne salen
kan velge om det skjer med likegyldighetens eller samvittighetens stemme
det finnes ingen mellomting
spillet er over
kloden koker
mennesker flykter
tiden krymper
klar, ferdig, kamp!
///
Poesiforestillingen til Årets Poesi i Grenseland hadde det brennheite temaet «Undertrykkelse, frigjøring og sivil ulydighet».
De iranske poetene Asieh Amini, Fatemeh Ekhtesari og Benyamin Farnam var våre æresgjester, alle tre med status som Fribyforfattere, bosatt i henholdsvis Trondheim, Lillehammer og Oslo. Vi hadde også æren av å invitere Nils-Øivind Haagensen, Marte Huke og Kathleen Rani Hagen. Festivalsjef Freddy Fjellheim fremførte bl.a. diktet du kan lese ovenfor.
Festivalen bestilte nykomponert musikk av Rodrigo Villagra, samt nyskrevne dikt og gjendiktninger. Disse vil bli publiserte på dette nesttstedet i ukene som kommer. Asieh Aminis dikt ble gjendiktet til norsk av Marte Huke. Nina Zandjani har gjendiktet Fatemeh Ekhtesaris dikt , mens Benyamin Farnams dikt er gjendiktet av Momme Izadi og Øyvind Berg. Alt sammen takket være støtte fra Norsk Kulturråd, Norsk Forfattersentrum og Fredrikstad kommune.
Poesiforestillingen var også et samarbeid med Forfatternes klimaaksjon. Vi lot sakprosa-serien om sivil ulydighet bli grunnlaget for poesifestivalen. På denne nettsiden har du de siste månedene kunnet lese berørende og tankevekkende tekster om nettopp det temaet. Her er prosaserien som dannet opptakten til poesien:
TJUGOTREDJE RUINEN: Blomster i februariisen och i leran
.
Länge sedan blommans skede rådde Så länge jag det allra minsta hänger kvar i livet förblir barnen bundna till leran Om en växt är oavhängigt ljus vad är då mörker
.
De tillhör leran Bäst att ej belasta den nedisade båren Med brutna bakben måste mången backa Inget brinner såsom elden
// Melissa Helton Jørgenrud was born in the Great Lakes region of the US and lives in the Appalachian Mountains of Kentucky, where she writes, teaches, and raises a family. Her degrees span from environmental studies, to creative writing, to education. Her work has appeared or is forthcoming in Anthology of Appalachian Writers, Shenandoah, Still: The Journal, Appalachian Review, and more. Her chapbooks include Inertia: A Study (Finishing Line Press, 2016) and Forward Through the Interval (Workhorse, 2021). She is a dual citizen in the UK and her great-grandparents emigrated from Norway to the US in 1904.
Siri Amalie Oftestad (f. 1976) bor i Oslo, er lyriker og skolebibliotekar. Hun ga ut første diktsamling i 2005 under tittelen De andre sirkler, og jeg en strek. Har etter det utgitt tre diktsamlinger. Den siste, Soloppgang i Nord, var inspirert av Nord-Korea med dets store leder og hvordan mennesker kan ha det i et totalitært samfunn. Ellers har Oftestad vært med i antologien Bibeldikt (Verbum forlag).
På de følgende sidene kan du lese og høre to dikt hun har skrevet for oss. Vi takker Fritt Ord for støtten!
Erling Kittelsen debuterte med diktsamlingen Ville fugler i 1970 og har utgitt dikt, fabler, et par romaner, gjendiktninger og dramatikk. Han har fått mange litterære priser og utmerkelser. Hans seneste diktsamling, Diktet løper som en by, utkom i 2010, og i 2013 kom romanen Jeg, Jako. Kittelsen er kalt motstandsdikter, at han kommer med nødvendig motkraft til vår økonomiserte kultur. Samtidig finner han innganger til mytologi og urgammel erfaring som bærer og viderefører vår menneskelighet. Det mørkeste sted er der det skjer, midt i verden, sier han. Han peker på det som kan bli framtidas kollektive bilder, det som binder folkeslagene sammen.
Han har vært en pionér når det gjelder samarbeid med eksilpoeter og har gjendiktet deres lyrikk til norsk. I tillegg har han gjendiktet sammen med språkeksperter, latvisk folkediktning og klassiske tekster fra persisk, sumerisk og koreansk. Sentralt i forfatterskapet står hans litterære dialoger med egne gjendiktninger av norrøn poesi.
Erling Kittelsen er aktuell med utgivelsen Dikt i samling (2021). / Forfatternes klimaaksjon takker!
Kristin Berget (f. 1975) debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Hun har siden det gitt ut fem diktsamlinger, samt miniatyr-romanen Sonja Sacre Coeur. Kristin Bergets poesi er oversatt til en rekke språk. Hun har vært innstilt til flere litterære priser, bl.a. Brage-prisen i 2017 for samlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk. I 2012 mottok hun Tanums kvinnestipend, og i 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.
Over kan du høre poeten lese diktene hun har skrevet for Forfatternes klimaaksjon, og på de følgende sidene kan du lese dem. Vi takker Fritt Ord for støtten!
James Byrne is a poet, editor, translator and visual artist. His most recent poetry collections are The Caprices, a response to Francisco Goya’s ‘Los Caprichos’ (Arc, 2019), Everything Broken Up Dances (Tupelo, US, 2015) and White Coins (Arc Publications, UK, 2015). He was the editor of The Wolf, an influential, internationally-minded literary magazine between 2002 and 2017. In 2012 he co-translated and co-edited Bones Will Crow, the first anthology of contemporary Burmese poetry to be published in English (Arc, 2012, Northern Illinois University Press, 2013) and he co-edited I am a Rohingya, the first book of Rohingya refugee poems in English. He is the co-editor of Atlantic Drift: An Anthology of Poetry and Poetics (Edge Hill University Press/Arc, 2017) and Voice Recognition: 21 Poets for the 21st Century, published by Bloodaxe in 2009. Byrne received a PhD from Edge Hill University and an MFA in Poetry from New York University, where he was given a Stein Fellowship (‘Extraordinary International Scholar’). He was the Poet in Residence at Clare Hall, University of Cambridge and is currently Reader in Contemporary Literature at Edge Hill University. Byrne has given readings in Libya and Syria and his Selected Poems / Poemas Escogidos are published by Buenos Aires Poetry. He has translated poems by Myanmar and Rohingya poets, among others. He is the International Editor for Arc Publications and his poems have been translated into several languages including Arabic, Burmese and Chinese. Forrest Gander writes that reading Everything Broken Up Dances is ‘like gulping firewater shots of the world’. John Kinsella declares Byrne ‘a complete original’.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
// Photograph by Chris Routledge of original collage by James Byrne entitled ‘Life Raft Awaiting’ (Dhaka → Chittagong)’
We are engaged in a great civil war over the future of the land upon which this nation of varied peoples stand, of the land that has up to now nourished and nurtured the people who borrow from it their sustenance – Anonymous
Open now the crystal fountain, Whence the healing stream doth flow. – William Williams 1717-1791
THROUGH A LITTLE HOLE
I
It’s been hand-signals, shouts all afternoon but now Roy lets in the clutch, turns the key, and the whirring slap of the Allis Chalmers’ idle is stilled. I can hardly see for the sweat, brush the chaff from my sleeve, and drag the flannel across my face. I notice Roy lift his cap to do the same. The sudden silence is godly. Thunderclouds are lifting in the west. Good thing we got her done. I nod my head—too whipped to speak: three hundred bales, two men, and this last sixty yet to get to the barn and into the mow. Roy’s eighty-two, but he slips off the metal seat like a teenager and lopes toward the trees below the far side of the knoll. His back to me, he lifts a hand for me to follow. Though I didn’t think I could move, I tramp behind him several hundred yards into the shade but even here it’s still hot—ninety degrees forecast—perfect for hay but takes it out of you. I’d hayed with Roy several summers but never this back field off the point. Though we descend lower along the hill, we’re not headed for the run. Eventually, he stops: Listen. And when the cicada overhead cuts its droning screed, I hear it, a steady, small splashing onto stone and, ducking under a tangle of briars, there’s the spring flowing out of its metal pipe. I learn later Roy’s dad set it half a century ago into this mossy sandstone bank our path had skirted these last few minutes. Looped over a sycamore branch hangs a single, blue enamel cup. Roy’s bony, bronze hand slips it off, fills it, and hands it to me— holy hell, is it ever cold… I have to sip to keep it from numbing my teeth. But …my lovely Jesus – how can water be this sweet? For the first time in hours, I cool off and, handing the cup back to Roy, slip down, my back against the uneven bank and feel my shoulders loosen, and I breathe. We sit like this for a little eternity, lulled by the sound of this liquid God-gift, crystal-pure, raw- perfect and sacred water… I will remember this. Even hours later, scratchy, throwing that last bale into the dark corner of the dusty mow, I will remember and know my thirst was slaked…. by water pouring free through a little hole in a pipe, through a little hole in the earth.
